Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen

På denne siden finner du statistikk om utviklingen i antall arbeidsforhold i staten i perioden 2016–2023. Nederst på siden kan du lese kartlegginger fra tidligere år.

Datakilder

Vi bruker Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk over ansatte i staten. Statistikken gir en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten, antall arbeidsforhold, årsverk og årsverk fratrukket legemeldt sykefravær og permisjoner. Vi bruker antall arbeidsforhold. Arbeidsforhold omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold. Statistikken dekker ansatte i alle virksomheter i staten. Merk at helseforetakene ikke er inkludert. Les mer om statistikken og definisjoner på SSBs nettside.

I I tillegg gjennomfører DFØ hvert år en egen kartlegging for å innhente informasjon om hvordan omorganiseringer i statsforvaltningen påvirker antall arbeidsforhold.

Økning i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen fra 2022 til 2023

I 2023 var det 174 781 arbeidsforhold i statsforvaltningen. Det er en økning på 578 arbeidsforhold fra 2021, noe som tilsvarer 0,33 prosent. Dersom vi justerer for omorganiseringer, er økningen på 539 arbeidsforhold. Dette tilsvarer en økning på 0,31 prosent.

Hva er statsforvaltningen?

Statsforvaltningen refererer til statens utøvende makt, det vil si Statsministerens kontor og departementene, med deres underliggende virksomheter. De underliggende virksomhetene kalles forvaltningsorganer og inkluderer blant annet direktorater, tilsyn, statsforvalterne og kollegiale organer som styrer, råd og nemder samt forvaltningsbedrifter som Statsbygg. Utenrikstjenesten er også inkludert. Merk at helseforetakene og offentlig kontrollerte enheter som statens forretningsdrift og statlig eide aksjeselskap ikke er en del av statsforvaltningen.

De underliggende virksomhetene bestod av 170 232 arbeidsforhold, og hadde dermed en justert økning på omtrent 0,3 prosent. Dette tilsvarer 475 nye arbeidsforhold. Det var 4 549 arbeidsforhold i departementene i 2023, noe som tilsvarer en justert økning på omtrent 1,4 prosent fra 2022. Økningen tilsvarer 63 arbeidsforhold.

I perioden 2022 til 2023 har det vært omorganiseringer, som resulterte i at 39 arbeidsforhold ble flyttet inn i statsforvaltningen.

Figuren under viser differanse fra 2017 til 2023, med 2016 som utgangspunkt. Fra 2017 til 2020 var det færre i statsforvaltningen enn i 2016 vist i røde tall. Fra 2021 har det vært flere i statsforvaltningen enn i 2016 som markert i blått. Figuren viser også hvor mange arbeidsforhold som har blitt flyttet ut av, med minus, og inn i, vist med pluss, statsforvaltningen som følge av omorganiseringer.

Figuren viser endringen fra 2016. Figuren viser at frem til 2020 har det vært en nedgang sammenlignet med tallet fra 2016. Fra 2021 har det vært en økning fra tallet i 2016. Figuren viser også omorganiseringer i grått. Det har vært flere omorganiseringer vært år siden 2016 som forklarer noe av endringen.
DFØ

Sysselsettingsveksten i Norge og i statsforvaltningen fra 2016 til 2023

Den generelle sysselsettingsveksten i Norge var 1 prosent fra 2022 til 2023. Til sammenligning var den justerte veksten i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen omtrent 0,3 prosent i samme periode.

Fordeling av arbeidsforhold per departementsområde

Nær en tredjedel av alle arbeidsforholdene i statsforvaltningen er under Kunnskapsdepartementet med underliggende virksomheter. Av disse arbeidsforholdene er 95 prosent i universitets- og høyskolesektoren. For mer om utviklingen i UH-sektoren, les vårt blogginnlegg.

Departementsområdene med lavest andel av arbeidsforholdene i statsforvaltningen er Statsministerens kontor og olje- og energiområdet som begge har under 1 prosent hver. Figuren under viser arbeidsforhold i statsforvaltningen fordelt på hvert departementsområde med tall fra 2023.

Forsvarsområdet har hatt den største justerte økningen fra 2022 til 2023. Den justerte økningen består av 517 arbeidsforhold, tilsvarende 2,2 prosent. Arbeids- og inkluderingsområdet hadde den største reduksjonen. Den justerte reduksjonen består av 647 arbeidsforhold, tilsvarende omtrent 3,7 prosent.

Geografisk fordeling av arbeidsforhold

Arbeidsforhold i statsforvaltningen finnes i alle fylkene. Oslo har flest med 46 644 arbeidsforhold, tilsvarende 26,7 prosent, i 2023. Dermed har omtrent én fjerdedel av alle arbeidsforhold i statsforvaltningen arbeidssted i Oslo. Møre og Romsdal, Agder og Nordland har alle mindre enn 6 500 arbeidsforhold i statsforvaltningen, tilsvarende andeler på under 4 prosent.

For 14,2 prosent av arbeidsforholdene har vi ikke informasjon om arbeidssted (eksempelvis hele Forsvaret), eller så er ikke arbeidsstedet i en norsk kommune (eksempelvis Utenriksdepartementets utenrikstjeneste). Disse arbeidsforholdene er ikke illustrert i figuren under. Kartet viser hvor mange statsansatte som jobber i hvert fylke, og hvor stor andel av alle ansatte i statsforvaltningen de utgjør.

Kartet viser antall arbeidsforhold fordelt i Norge. Det er ansatte i hele Norge med flest i Oslo
DFØ
Figuren viser antall arbeidsforhold for fylkene per 31.12.2023.
Hva er sentralitetsklasse?

Sentralitetsklasse er basert på SSBs sentralitetsindeks for landets kommuner som gir et tall på kommunens sentralitet. Les mer om det her.

GruppeIntervallAntall
kommuner
Eksempler på kommuner
Klasse 1: Mest sentrale kommuner925-10006Oslo, Bærum, Lillestrøm
Klasse 2: Nest-mest sentrale kommuner870-92419Bergen, Trondheim, Stavanger, Nittedal
Klasse 3: Mellomsentrale kommuner 1775-86951Haugesund, Rakkestad, Bodø, Tromsø
Klasse 4: Mellomsentrale kommuner 2670-77471Eigersund, Hammerfest, Steinkjer
Klasse 5: Nest-minst sentrale kommuner565-66996Saltdal, Fitjar, Røros, Senja
Klasse 6: Minst sentrale kommuner0-564113Balsfjord, Vinje, Træna, Suldal

De fleste arbeidsforholdene i statsforvaltningen holder til i kommuner med sentralitetsklasse 2. I 2023 var det 51 357 arbeidsforhold fra statsforvaltningen i denne sentralitetsklassen. Siden 2022 har det vært en økning på 0,2 prosent. Sentralitetsklasse 1 følger tett etter med 50 690 arbeidsforhold. Også her har det vært en økning siden 2022, på 0,3 prosent.

Det er færrest antall arbeidsforhold i sentralitetsklasse 5 og 6. Der finner vi henholdsvis 5 208 og 1 568 av arbeidsforholdene i statsforvaltningen. I begge sentralitetsklassene har det skjedd en økning på 0,1 prosent siden 2022.

I sentralitetsklasse 3 og 4 har det vært nedgang fra 2022 til 2023. I sentralitetsklasse 3 var det 29 285 arbeidsforhold og det har vært en redujsjon på 74 arbeidsforhold. Dette tilsvarer -0,2 prosent. I sentralitetsklasse 4 er det 11 816 arbeidsforhold og det har vært en nedgang på 221 arbeidsforhold. Dette tilsvarer 1,8 prosent.

Les mer om utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen

DFØ-notat 2024:2 Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen 2022-2023
pdf 554.49 KB
DFØ notat 2023:4 Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen 2021-2022.
pdf 4.18 MB
DFØ-notat 2023:2 Utviklingen av antall ansatte i statsforvaltningen 2020–2021
pdf 392.34 KB
DFØ-notat 2021: 2 Utviklingen i antall arbeidsforhold i stats- og sentralforvaltningen 2019-2020
pdf 1.15 MB
DFØ-notat 2020:1 Utviklingen i antall arbeidsforhold i stats- og sentralforvaltningen 2018–2019
pdf 976.4 KB
Difi-notat 2019:4 Utviklingen i antall arbeidsforhold i stats- og sentralforvaltningen 2017-2018
pdf 939.89 KB
Difi-notat 2019:1 Utvikling i antall ansatte i stats- og sentralforvaltningen 2016-2017
pdf 555.56 KB
Kilde:SSB, sysselsetting, registerbasert, 2020. Les mer om statistikken.
Se utviklingen fra 1980-2014 hos SIKT. Les mer om statistikken.
Oppdatert: 12. september 2024

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.