Utviklingen i antall ansatte i staten

På denne siden finner du statistikk om utviklingen i antall arbeidsforhold i staten i perioden 2016–2022. Tallene hentes inn av SSB via a-ordningen. I tillegg gjennomfører DFØ hvert år en egen kartlegging for å innhente informasjon om hvordan omorganiseringer i statsforvaltningen påvirker antall arbeidsforhold. Nederst på denne siden kan du lese kartlegginger fra tidligere år.

Om SSBs statistikk over ansatte i staten

Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk over ansatte i staten gir en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten, antall arbeidsforhold, årsverk og årsverk fratrukket legemeldt sykefravær og permisjoner. Vi har valgt å presentere antall arbeidsforhold. Arbeidsforhold omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold.

Statistikken dekker ansatte i alle virksomheter i staten. Merk at helseforetakene ikke er inkludert. Tallene skiller seg fra SSBs ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikk i populasjon og referanseperiode. For eksempel er ikke-bosatte inkludert i statistikk om ansatte i staten, men ikke i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Referanseperiodene skiller seg også fra hverandre. Les mer om statistikken og definisjoner på SSBs nettside.

Økning i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen fra 2021 til 2022

I 2022 var det 174 203 arbeidsforhold i statsforvaltningen. Det er en økning på 3 820 arbeidsforhold fra 2021, noe som tilsvarer 2,2 prosent. Dersom vi justerer for omorganiseringer, er økningen på 3 597 arbeidsforhold. Dette tilsvarer en økning på 2,1 prosent.

Se vår definisjon av staten og statsforvaltningen

I denne undersøkelsen defineres staten som alle virksomheter som inngår i statsregnskapet. Dette dekkes av datamaterialet som DFØ fikk tilsendt fra SSB. Innovasjon Norge er også inkludert i datamaterialet, men er imidlertid et selvstendig rettssubjekt, selv om de har rapporteringsplikt til statsregnskapet. De er derfor tatt ut av denne undersøkelsen. Helseforetakene og offentlig kontrollerte enheter som statens forretningsdrift og statlig eide aksjeselskap inngår heller ikke i populasjonen.

Statsforvaltningen refererer til statens utøvende makt, det vil si Statsministerens kontor og departementene, med deres underliggende virksomheter. De underliggende virksomhetene kalles forvaltningsorganer og inkluderer blant annet direktorater, tilsyn, statsforvalterne og kollegiale organer som styrer, råd og nemder samt forvaltningsbedrifter som Statsbygg. Utenrikstjenesten er også inkludert.

De underliggende virksomhetene bestod av 169 720 arbeidsforhold, og hadde dermed en justert økning på omtrent 2,1 prosent. Det var 4 484 arbeidsforhold i departementene i 2022, noe som tilsvarer en justert økning på omtrent 0,9 prosent fra 2021.

I perioden 2021 til 2022 har det vært fem omorganiseringer, som alle resulterte i at arbeidsforhold ble flyttet inn i statsforvaltningen

Viser at det har vært 223 arbeidsforhold som har blitt flyttet inn i staten som følge av omorganiseringer fra 2021 til 2022.

Øvrige omorganiseringer har skjedd innad i statsforvaltningen. Disse har kun utslag når vi ser på ulike nivåer og/eller departementsområder. Følgende omorganiseringer har skjedd innad i statsforvaltningen i perioden 2021 til 2022.

Viser omorganiseringer internt i statsforvaltningen. 3 virksomheter har fått nytt eierdepartement (Imdi, MARFO og Kystverket), mens HK-dir, NFD, UD, PST, Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet har fått flere ansatte som følge av omorganisering.

Sysselsettingsveksten i Norge og i statsforvaltningen fra 2016 til 2022

Den generelle sysselsettingsveksten i Norge var 2 prosent fra 2021 til 2022. Dette er litt lavere enn sysselsettingsveksten fra 2020 til 2021, som var 3 prosent. Den justerte endringen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen var omtrent 2,1 prosent fra 2021 til 2022.

Fordeling av arbeidsforhold per departementsområde

Nær en tredjedel av alle arbeidsforholdene i statsforvaltningen er under Kunnskapsdepartementet med underliggende virksomheter. Av disse arbeidsforholdene er 95 prosent i universitets- og høyskolesektoren. Departementsområdene med lavest andel av arbeidsforholdene i statsforvaltningen er Statsministerens kontor og olje- og energiområdet som begge har under 1 prosent hver.

Kunnskapsområdet har hatt den største justerte økningen fra 2021 til 2022. Den justerte økningen består av 2 417 ansatte, tilsvarende 4,5 prosent. Finansdepartementet med underliggende virksomheter hadde den største reduksjonen. Den justerte reduksjonen består av 214 arbeidsforhold, tilsvarende omtrent 1,9 prosent.

Geografisk fordeling av arbeidsforhold

Omtrent 26,7 prosent av alle arbeidsforholdene i statsforvaltningen befinner seg i Oslo. Dermed er Oslo fylket hvor de fleste arbeidsforholdene i statsforvaltningen befinner seg. De laveste andelene av arbeidsforholdene i statsforvaltningen finner vi i Møre og Romsdal, Agder og Nordland, som alle har under 4 prosent hver.

Trøndelag hadde høyest økning, med 681 arbeidsforhold flere i 2022. Økningen tilsvarer 3,9 prosent. NTNU står for den største delen av denne økningen, med 483 flere arbeidsforhold i fylket siden 2021. Vestfold og Telemark er det eneste fylket som har hatt en reduksjon i antall arbeidsforhold siden 2021. Reduksjonen består av 49 arbeidsforhold, eller -0,7 prosent.

Ser vi på hvor mye arbeidsforholdene i statsforvaltningen utgjør av det totale antallet sysselsatte per fylke, ser vi at Oslo har den høyeste andelen på omtrent 8,8 prosent. Troms og Finnmark og Trøndelag følger etter med henholdsvis 7,6 og 7,4 prosent. Den laveste andelen finner vi i Viken, hvor 3,2 prosent av de sysselsatte er ansatt i statsforvaltningen.

Hva er sentralitetsklasse?

Sentralitetsklasse er basert på SSBs sentralitetsindeks for landets kommuner som gir et tall på kommunens sentralitet. Les mer om det her.

GruppeIntervallAntall
kommuner
Eksempler på kommuner
Klasse 1: Mest sentrale kommuner925-10006Oslo, Bærum, Lillestrøm
Klasse 2: Nest-mest sentrale kommuner870-92419Bergen, Trondheim, Stavanger, Nittedal
Klasse 3: Mellomsentrale kommuner 1775-86951Haugesund, Rakkestad, Bodø, Tromsø
Klasse 4: Mellomsentrale kommuner 2670-77471Eigersund, Hammerfest, Steinkjer
Klasse 5: Nest-minst sentrale kommuner565-66996Saltdal, Fitjar, Røros, Senja
Klasse 6: Minst sentrale kommuner0-564113Balsfjord, Vinje, Træna, Suldal

De fleste arbeidsforholdene i statsforvaltningen holder til i kommuner med sentralitetsklasse 2. I 2022 var det 51 246 arbeidsforhold fra statsforvaltningen i denne sentralitetsklassen. Siden 2021 har det vært en økning på omtrent 3,3 prosent. Sentralitetsklasse 1 følger tett etter med 50 538 arbeidsforhold. Også her har det vært en økning siden 2021, på omtrent 2,5 prosent.

Det er færrest antall arbeidsforhold i sentralitetsklasse 5 og 6. Der finner vi henholdsvis 5 202 og 1 566 av arbeidsforholdene i statsforvaltningen. I sentralitetsklasse 5 har det skjedd en økning på 0,9 prosent siden 2021, mens sentralitetsklasse 6 har sett en reduksjon på -1,2 prosent.

Les mer om utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen

DFØ notat 2023:4 Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen 2021-2022.
pdf 4.18 MB
DFØ-notat 2023:2 Utviklingen av antall ansatte i statsforvaltningen 2020–2021
pdf 392.34 KB
DFØ-notat 2021: 2 Utviklingen i antall arbeidsforhold i stats- og sentralforvaltningen 2019-2020
pdf 1.15 MB
DFØ-notat 2020:1 Utviklingen i antall arbeidsforhold i stats- og sentralforvaltningen 2018–2019
pdf 976.4 KB
Difi-notat 2019:4 Utviklingen i antall arbeidsforhold i stats- og sentralforvaltningen 2017-2018
pdf 939.89 KB
Difi-notat 2019:1 Utvikling i antall ansatte i stats- og sentralforvaltningen 2016-2017
pdf 555.56 KB
Kilde:SSB, sysselsetting, registerbasert, 2020. Les mer om statistikken.
Se utviklingen fra 1980-2014 hos SIKT. Les mer om statistikken.
Oppdatert: 29. september 2023

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.