Praksis, rutiner og retningslinjer rundt offisiell og offentlig statistikk fra DFØ

Generelt om statistikk fra DFØ: Innbyggerundersøkelsen

I 2024 ble tillitsdelen av Innbyggerundersøkelsen en del av Nasjonalt program for offisiell statistikk 2024-2027. Innbyggerundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse som måler befolkningens tillit og holdninger til det offentlige tjenestebudet. Undersøkelsen ble for første gang gjennomført i 2010, på bakgrunn av Regjeringens fornyingstrategi (2007). Strategien erklærte at det skal legges større vekt på hvordan innbyggere opplever det offentlige tjenestetilbudet. Fra 2010 har Innbyggerundersøkelsen som hovedregel blitt gjennomført annethvert år.

Innbyggerundersøkelsen er forankret i DFØ sitt ansvar for kunnskapsinnhenting. I DFØ sin instruks, under kapittel 3.5 Særskilte Ansvarsområder, er det skrevet at «DFØ skal aktivt og på eget initiativ, utvikle kunnskapsgrunnlaget knyttet til status og forbedringsbehov innenfor statlig styring, organisering, ledelse og kompetanse. DFØ skal […] hvert annet år gjennomføre Innbyggerundersøkelsen».

I 2021 inngikk DFØ et samarbeid med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) om Innbyggerundersøkelsen. Formålet var å undersøke de viktigste driverne til tilliten til forvaltningen i Norge. I 2023 ble samarbeidet videreført, og tillitsdelen av Innbyggerundersøkelsen er nå med i OECD sin Trust Survey. Trust survey inkluderer statistikk fra 30 land om tillit til forvaltningen. Resultatene fra OECD Trust Survey publiseres i midten av 2024.

Offisiell og offentlig statistikk fra DFØ

Offisiell statistikk fra Innbyggerundersøkelsen blir omtalt i Nasjonalt program for offisiell statistikk 2024-2027 kapittel 6.19.5 Tillit til offentlige institusjoner. Denne statistikken skiller seg fra DFØ sin øvrige offentlige statistikk, som definerer all annen publisert statistikk produsert av DFØ.

Den offisielle statistikken gjelder spørsmålene fra Innbyggerundersøkelsen som måler tillit til offentlige institusjoner. Tabell 1 viser hvilke spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen som er identifisert som offisiell statistikk og hvilket skjema fra undersøkelsen spørsmålet kan finnes i.

Lovverk for offisiell statistikk

Offisiell statistikk er forankret i Lov om Offisiell Statistikk og Statistisk Sentralbyrå (SSB) (Statistikkloven). All offisiell statistikk i land fra EU og EFTA forholder seg også til Retningslinjer for Europeisk Statistikk (European Statistics Code of Pratice – CoP). Retningslinjene består av kvalitetskrav for utvikling, utarbeiding og formidling av europeisk statistikk, og er gjort gjeldende i norsk lov gjennom EØS-avtalen. Det sentrale grunnlaget for alle kvalitetsrammeverk for offisiell statistikk er FNs ti fundamentale prinsipper for statistikk.

I norsk lov er kravene for offisiell statistikk vedtatt i statistikkloven § 5:

• Offisiell statistikk skal utvikles, utarbeides, og formidles på en faglig uavhengig, upartisk, objektiv, pålitelig og kostnadseffektiv måte.
• Utviklingen, utarbeidingen og formidlingen av offisiell statistikk skal skje på grunnlag av enhetlige standarder og harmoniserte metoder. Statistikken skal være relevant, nøyaktig, aktuell, punktlig, tilgjengelig og klar, sammenlignbar og sammenhengende.

Metode for statistikkproduksjon

For offisiell statistikk fra Innbyggerundersøkelsen, skal metoden for statistikkproduksjon alltid dokumenteres. Dette inkluderer datakilden, spørsmålskjema, begrepsavklaringer, tellepunkter og eventuelle revisjoner av statistikken og dataen. Informasjonen er tilgjengelig på DFØ sine nettsider.

Metoden som anvendes for å utarbeide statistikken fra Innbyggerundersøkelsen, både offisiell og offentlig, er følgende:

• Et stratifisert utvalg trekkes fra folkeregisteret.
• Utvalget får tilsendt en invitasjon til undersøkelsen, enten digitalt eller postalt. Respondenter som er registret i Kontakt- og reservasjonsregisteret får en postal invitasjon.
• Respondentene samtykker til at svarene brukes til undersøkelsens formål ved å delta på undersøkelsen.
• Data samles inn, blir pseudoanonymisert, og tilgangsstyres. Innsamlingen utføres av en ekstern databehandler som har signert en databehandleravtale
• Data kobles med andre data, som for eksempel personkjennetegn fra folkeregisteret og kjennetegn ved kommunen som respondenten bor i, i henhold til formål med behandlingen.
• Pseudoanonymisert data sendes fra databehandler til DFØ. DFØ besitter dermed ingen direkte personidentifiserbare opplysninger.
• Pseudonymeste statistikkopplysninger leses inn i et statistikkprogram.
• Data aggregeres til sluttprodukter, som tabeller, figurer og statistiske mål.
• Tabeller og aggregert informasjon publiseres.
• Anonymiserte data deles og lagres i SIKT sin Surveybank.

Publisering av statistikk fra Innbyggerundersøkelsen

All statistikk fra Innbyggerundersøkelsen, både offisiell og offentlig, publiseres på DFØ sine nettsider. På denne måten tilgjengeliggjøres statistikken for hele befolkningen samtidig. Tre aktører har innsyn i statistikken før offentliggjøringen, med formål om forberedning, analysering og kvalitetssikring av statistikken. Dette er;

• Interne i DFØ. I DFØ er arbeidet med Innbyggerundersøkelsen organisert under divisjon for styring, organisering og ledelse, i avdeling for forvaltningsanalyse.
• Interne i OECD. Organisasjonen gis tilgang til statistikken gjennom samarbeidsavtalen med DFØ om Innbyggerundersøkelsen.
• Databehandleren. Behandleren står for innsamling av data til Innbyggerundersøkelsen. Tilgangen gis gjennom en databehandleravtale.

Andre publikasjoner med tilknytning til Innbyggerundersøkelsen inkluderer resultater, rapporter av funn og metoderapporter. Eventuelle feil i statistikken, eller endringer i kildesystemet, som fører til at vi korrigerer eller reviderer statistikken, dokumenteres også. All informasjon publiseres på dfo.no.

Uavhengig, upartisk og relevant statistikk

Årsaken til at den offisielle statistikken fra Innbyggerundersøkelsen tilgjengeliggjøres for hele offentligheten på samme tidspunkt følger av kravene til offisiell statistikk. Viktige prinsipper for kvalitet i offisiell statistikk er uavhengighet og upartiskhet, som sammen skal bidra til å ivareta tillit til statistikken. Det er utarbeidet retningslinjer for offisiell statistikk som også omhandler publisering av statistikken, og disse retningslinjene bidrar til å sikre håndtering av prinsippene i praksis;

• Å gjøre statistikken fritt tilgjengelig på samme tidspunkt for alle.
• Å annonsere tidspunkt og dato for publisering på forhånd.
• Å sikre full åpenhet om datakilder og produksjonsmetoder. Dette innebærer god og synlig dokumentasjon for brukerne av statistikken. På grunn av at det alltid vil være en viss usikkerhet knyttet til statistikk, er det sentralt å tilby informasjon om mulige feilkilder og usikkerhet.

Det er også full åpenhet om produksjonsmetoden gjennom god og synlig dokumentasjon på nettsidene til DFØ. For å sikre minst mulig usikkerhet knyttet til statistikken, publiserer også DFØ, informasjon om mulige feilkilder og usikkerhet ved statistikken.

Videre krever Nasjonalt program for offisiell statistikk 2024-2027 at statistikk skal være relevant. Den skal beskrive aktuelle samfunnsforhold og den skal tilpasses brukernes behov. Statistikken skal også være lett tilgjengelig, aktuell, nøyaktig og klar, samt sammenlignbar mellom land og over tid. I DFØ er det gjort tiltak for å opprettholde disse kvalitetskravene. Statistikk og informasjon om Innbyggerundersøkelsen publiseres i maskinlesbare formater og med åpne datastandarder (xlsx-format og PDF). Den publiseres også på SIKT sin Surveybank.

Dersom DFØ gjøres oppmerksom på at statistikken fra Innbyggerundersøkelsen har blitt brukt eller tolket feilaktig, vil vi gjøre brukeren oppmerksom på dette og kreve retting.

Tilgang til statistikk og rådata

Gjennom Innbyggerundersøkelsen tilbyr DFØ aggregert statistikk til hele befolkningen via SIKT sin Surveybank. Formålet med å tilby aggregert statistikk er å gi media, næringsliv, studenter, forskere og sivilsamfunn tilgang til statistikk den offentlige forvaltningen har. I forlengelse av dette, kan statistikken bli brukt til å oppdage nye og samfunnsrelevante sammenhenger.

Offentlige myndigheter, forskere og studenter kan søke om tilgang til data for bruk i statistiske resultater og analyser via SIKT sin surveybank. Kontakt David Aarvik Nese for mer informasjon: davidaarvik.nese@dfo.no.

Personvern og behandling av personopplysninger

Statistikk defineres i Loven om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 3 som «… tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen, og som fremkommer ved en sammenstilling og bearbeidelse av opplysninger om de enkelte enhetene i gruppen eller et utvalg av disse enhetene, eller ved systematisk observasjon av fenomenet». Statistikk er en sammenstilling eller aggregering av observasjoner eller data.

Statistikk fra Innbyggerundersøkelsen er et resultat av en produksjonsprosess der data har blitt samlet inn gjennom en utvalgsundersøkelse, og aggregert til statistikk. Statistikken fremstilles i hovedsak som tall i tabeller og som figurer. I Innbyggerundersøkelsen er enheten personer, og hver enhet er tilknyttet et sett med egenskaper. For eksempel vil statistikk som måler tillit til Stortinget være knyttet til en enkeltperson med egenskaper som kjønn, utdanning, alder, bosted, yrke og bruttoinntekt. Statistikken fra Innbyggerundersøkelsen defineres også av at den publiseres hvert andre år.

Alle enkeltpersoner inkludert i statistikken fra Innbyggerundersøkelsen er pseudoanonymisert. Dette innebærer at personopplysninger avidentifiseres slik at de ikke kan knyttes til en bestemt person uten bruk av tilleggsopplysninger (for eksempel en koblingsnøkkel) som lagres adskilt og tilstrekkelig sikkert.

Lovverk for behandling av personopplysninger

DFØ er ansvarlig for å behandle data og statistikk etter Personvernsforordningen. Hjemmel for behandling av personopplysninger er følgende:

• Personopplysningsloven § 8
• Personopplysningsloven artikkel 6(1). Allmennhetens interesse eller offentlig myndighet, statistiske formål, jf. e) behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt
• Personvernforordningen artikkel 89

Muligheten for innsyn, retting og sletting

Lov om behandling av personvernsopplysninger §17 stadfester at det, i hovedsak, ikke er mulig å be om innsyn i hvilke statistikker en selv kan være en del av. Dette innebærer;

Retten til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 gjelder ikke for behandling av personopplysninger for arkivformål i allmennhetens interesse, formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller statistiske formål i samsvar med personvernforordningen artikkel 89 nr. 1 så langt

a) det vil kreve en uforholdsmessig stor innsats å gi innsyn eller

b) innsynsrett sannsynligvis vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad hindre at målene med behandlingen nås.

Retten til retting og begrensning av behandling etter personvernforordningen artikkel 16 og 18 gjelder ikke for behandling for arkivformål i allmennhetens interesse, formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller statistiske formål i samsvar med personvernforordningen artikkel 89 nr. 1 så langt rettighetene sannsynligvis vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad hindre at målene med behandlingen nås.

Første og annet ledd gjelder ikke dersom behandlingen får rettsvirkninger eller direkte faktiske virkninger for den registrerte.

Ved spørsmål om statistikk fra Innbyggerundersøkelsen, kontakt David Aarvik Nese, davidaarvik.nese@dfo.no.