På denne siden har vi samlet statistikk om innkjøpsvolum i staten og offentlig forvaltning for øvrig.
Offentlige innkjøpsutgifter
Figuren viser utviklingen i de samlede utgifter til innkjøp i alt for offentlig sektor fordelt på sektor. Tallene er hentet fra SSB. Tall for 2023 var ca. 780 mrd. kroner, og er en økning fra tidligere år.
SSBs statistikk om offentlige innkjøp omfatter utgifter til varer, tjenester og bruttorealinvesteringer i statlig og kommunal forvaltning, samt tilsvarende innkjøp foretatt av statlig og kommunal forretningsdrift. Innkjøp foretatt av offentlig eide foretak ellers (ASA/AS, SF m.fl) er ikke med i statistikken (se SSBs side om offentlig innkjøp). SSB reviderte metoden for datainnsamling og behandling i 2019, slik at denne statistikken avviker noe fra statistikken som ble presentert tidligere.
| Kilde: | SSB: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter |
|---|---|
| Neste oppdatering: | 2025 |
Statsforvaltningens innkjøpsvolum
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) utarbeider Statsregnskapet hvert år basert på rapportering fra statlige virksomheter og fagdepartement. Statsregnskapet gir en oversikt over bruttobudsjetterte virksomheters utgifter og inntekter.
For å utforske statsregnskapet fra et innkjøpsperspektiv har DFØ utarbeidet en kategorimatrise basert på de typiske innkjøpskategoriene. Matrisen oppdateres hvert år i forbindelse med oppdatering av standard kontoplan for statlige virksomheter.
I figuren nedenfor presenterer vi innkjøpsutgiftene for 2020, 2021, 2022 og 2023 etter kategori. Statistikken er funksjonell, og for å bore ned i tallene kan du spesifisere departementsområde og virksomhet.
| Kilde: | Statsregnskapet.no (DFØ). |
|---|---|
| Neste oppdatering: | 2025 |
Kommunene og fylkeskommunenes innkjøpsvolum
Kommunal Rapport utarbeider hvert år Leverandørdatabasen som er en oversikt over hvilke leverandører som fakturerer det offentlige for sine varer og tjenester. Basert på denne databasen presenterer vi en oversikt for årene 2021, 2022 og 2023 over de største kategoriene for kommunene og fylkeskommunene. Kategoriene er basert på leverandørenes næringskoder i Enhetsregistret.
Figuren viser den totale summen av innkjøp for hvert år, og du har mulighet til å velge ett år eller flere for sammenligning. Denne funksjonaliteten gjør at du kan analysere utviklingen over tid og identifisere spesifikke trender eller endringer. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at ikke alle kommuner sender inn sine tall til Kommunal Rapport. Figuren viser utgiftene til 98 prosent av kommunene for hvert av årene.
Innkjøpsvolumet inkluderer en rekke tjenester og varer som kommuner og fylkeskommuner kjøper inn for å støtte sitt samfunnsoppdrag, fra helse- og sosialtjenester til infrastruktur og skolebygg. Utviklingen av innkjøpsutgifter kan reflektere økonomiske prioriteringer, endringer i kommunale oppgaver eller større samfunnstrender, som økt fokus på bærekraft eller teknologi i innkjøp.
Om innkjøpstallene
Utgiftsdata fra Statsregnskapet
Statistikk om innkjøpsutgiftene bygger på statsregnskapet, og inkluderer kun bruttobudsjetterte virksomheter. Vi har delt inn regnskapstallene i ulike innkjøpskategorier etter drøfting med sentrale aktører.
DFØ rapporterer et lavere tall for statsforvaltningens innkjøpsutgifter enn Statistisk sentralbyrå (SSB). Forklaringen er at de i tillegg til statsregnskapet benytter andre stats- og trygderegnskaper. I tillegg gjør de særskilt innhenting av regnskap for offentlig forretningsdrift.
Leverandørdatabasen til Kommunal rapport
Leverandørdatabasen er en samling over alle utbetalinger fra kommuner og fylkeskommuner til eksterne leverandører som Kommunal Rapport får tilsendt. Databasen inneholder ingen utbetalinger til utenlandske selskaper, privatpersoner, utbetalinger fra barnehagesektoren og utbetalinger under 1.000 kr. Den inneholder derimot utgifter til fylkeskommunale foretak, interkommunale selskaper og kommunale foretak.