OECD-rapport om tillit: Bare én av to nordmenn mener myndighetene gjør nok for å møte fremtidige utfordringer

I Norge er tilliten til myndighetene i verdenstoppen, men en betydelig andel av befolkningen mener at offentlig sektor ikke gjør nok for å være innovative eller møte fremtidige samfunnsutfordringer.

Det er blant funnene i rapporten «Drivers of Trust in Public Institutions in Norway», som OECD har skrevet med bistand fra DFØ. Analysene bygger blant annet på tall fra DFØ sin innbyggerundersøkelse, og inneholder funn og anbefalinger spesifikt for Norge.

Overrekkelse av OECD-rapport om tillit
Under lanseringen 15. mars overrakk Elsa Pilichowski, direktør for Public Governance i OECD (t.v.) rapporten til Gunn Karin Gjul, statssekretær ved Kommunal- og distriktsdepartementet.

God kvalitet på tjenestene er avgjørende

Rapporten viser at om lag åtte av ti nordmenn har tillit til myndighetene, mens gjennomsnittet i OECD-land er fem av ti.

Likevel er ikke resultatene bare positive. For eksempel mener to av tre nordmenn at offentlig sektor ikke gjør nok for å være innovative, mens halvparten av befolkningen mener myndighetene ikke gjør nok for å møte fremtidige samfunnsutfordringer som klimakrisen og finansiering av velferdsstaten.

– Offentlig sektors evne til å håndtere store framtidige utfordringer er ifølge undersøkelsen den faktoren som betyr mest for tilliten til myndighetene. Dette bør ha høy prioritet i planlegging og budsjettering framover, sier DFØ-direktør Hilde Singsaas.

Undersøkelsen trekker også fram god kvalitet på de offentlige tjenestene, som en annen faktor med stor betydning for tilliten.

Rettferdig og følger regler

Den høye tilliten i Norge kan delvis tilskrives positive holdninger til offentlig forvaltning. Blant annet mener 74 prosent av befolkningen at offentlig sektor følger lover og regler, og de fleste forventer også at de vil bli rettferdig behandlet av ansatte i offentlig sektor.

– Rapporten peker på at det høye tillitsnivået i betydelig grad har bidratt i den norske pandemihåndteringen. Ettersom befolkningen har tillit til informasjonen fra myndighetene, har rådene og reglene for å redusere smitte i stor grad blitt fulgt, sier Singsaas.

Lavere tillit blant dem med lav utdanning og inntekt

Det er også klare forskjeller mellom ulike grupper. Personer med lav utdanning og inntekt og de som bor i mindre sentrale områder har i gjennomsnitt lavere tillit til myndighetene enn andre. Rapporten viser i tillegg at innvandrere har noe høyere tillit til offentlige institusjoner enn de som er født i Norge, og at kvinner har høyere tillit til offentlige institusjoner enn menn.

I motsetning til mange andre OECD-land har derimot andre demografiske faktorer som alder, lite å si for hvorvidt en person har tillit til myndighetene. Det samme gjelder politisk ståsted.

Seks råd fra OECD

I rapporten gir OECD seks anbefalinger for hvordan vi kan bevare og styrke tilliten til offentlige institusjoner. Den første anbefalingen går ut på at vi bør måle tillitsnivåene grundig og over tid.

– DFØ vil fortsette å måle tillit til offentlige institusjoner gjennom vår innbyggerundersøkelse. På den måten kan vi bidra til et solid kunnskapsgrunnlag for målrettede tiltak på dette området, sier Singsaas.

Rapporten trekker også fram flere anbefalinger som bør være av interesse for offentlig sektor.

Les rapporten på OECDs nettsider

Publisert: 15. mars 2022 Oppdatert: 22. februar 2023

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.