Tidsperspektivet i faglig dialog mellom departement og virksomhet

Som departement og virksomhet har dere behov for kontakt utover det som skjer i styringsdialogen. Enkelte departementer kaller slike møter for fagdialog, mens andre bruker andre begreper. Den faglige dialogen har både et kortsiktige og langsiktige tidsperspektivet.

Når er innholdet på denne siden nyttig?

På denne siden får du som jobber i et departement eller en virksomhet tips til hvordan ulike tidsperspektiv kan håndteres i den faglige dialogen.

For deg som jobber i en virksomhet

Innholdet er nyttig når du skal

  • melde opp saker til faglige møter med departementet
  • gi faglige råd eller formidle kunnskap til departementet
For deg som jobber i et departement

Innholdet er nyttig når du skal

  • vurdere departementets behov for kunnskap og faglige råd
  • sette agendaen for faglige møter mellom departementet og virksomheten

Departementet bør be virksomheten om helhetlige faglige råd

Politiske beslutninger skal være basert på best mulig kunnskap. Det bygger blant annet på økonomiregelverkets formål om effektiv og forsvarlig bruk av midler. Det krever både at det blir utarbeidet gode, relevante kunnskapsgrunnlag, og at de brukes på en god måte. Faglige råd fra virksomhetene er viktige kunnskapsgrunnlag i de fleste sektorene.
I noen tilfeller er det behov for kunnskap om en avgrenset problemstilling, for eksempel effekten av enkelttiltak. I andre tilfeller er det behov for å utrede en mer åpen problemstilling, for eksempel hvilke utfordringer sektoren står overfor på lang sikt.

I et langsiktig perspektiv bør departementet invitere til helhetlige og langsiktige faglige råd og faglige prioriteringer fra virksomheten når det er mulig, fremfor å kun be om enkelt-utredninger. Da får virksomheten mulighet til å se alle utfordringer og virkemidler i sammenheng i et langsiktig perspektiv. Det gir også mulighet for å se egen kunnskap i sammenheng med kunnskapen fra andre sektorer.

oval for virksomhetens innsikt overlapper litt med departementets oversikt slik at det blir et lite felt med felles forståelse

Denne typen faglige råd kan være utgangspunkt for en felles oppfatning av utfordringer og prioriteringer mellom departementet og virksomheten. Det er igjen et utgangspunkt for en helhetlig politikkutvikling.

Eksempel på bestilling av helhetlig faglig råd


I arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) gir Samferdselsdepartementet (SD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) en rekke utredningsoppdrag til de relevante virksomhetene. Blant annet ga departementene følgende oppdrag til virksomhetene i 2022:

Vi gir nå virksomhetene et oppdrag om å gjennomføre nødvendige utredninger til NTP 2025– 2036. Hovedhensikten med oppdraget er følgende:
• at virksomhetene fremskaffer kunnskap om utviklingstrekk og trender, og hvordan de kan påvirke transportetterspørselen fremover
• at virksomhetene gir svar på utfordringer og behov som bør løses/dekkes, herunder hva det er viktigst å gjøre noe med
• at virksomhetene får et solid faglig grunnlag for å senere (i svar på prioriteringsoppdraget) kunne tilrå prioriteringer av ressursbruken i neste NTP


Prioriteringene bør svare på de største utfordringene vi står overfor, bidra til at vi når målene for NTP, og ha høyest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Kilde: Utredningsoppdrag til Nasjonal transportplan 2025–2036 (regjeringen.no)

Sørg for gode oppdrag og rammer for kunnskapsarbeidet

Å utarbeide analyser av mer langsiktige problemstillinger krever blant annet at virksomhetene har ressurser, data og statistikk tilgjengelig. Departementet kan være med på å sikre at virksomheten får tilgang på dette. Dialog med virksomheten om utfordringer, muligheter og behov i kunnskapsarbeidet kan være med på å gi departementet innsikt i hvor det kan bidra til å sikre gode rammer for kunnskapsarbeidet.

På samme måte bør det være kontakt med virksomheten om utredningsoppdragene departementet skal gi. Da er det mulig å

  • innrette og prioritere virksomhetens kapasiteter
  • sørge for gode rammer for gjennomføring
  • avstemme behov og forventninger

Sett av tid til å forankre det langsiktige perspektivet

Som departement og virksomhet bør dere sette av tid til å diskutere det langsiktige perspektivet. En åpen dialog danner grunnlag for en felles forståelse for utfordringer og ulike hensyn som bør vektlegges i prioriteringene. Den danner også grunnlaget for å vurdere nødvendige endringer i virksomhetens rammebetingelser, eller for å sikre samordning med andre departementer og virksomheter. For mange er det hensiktsmessig å starte denne dialogen utenfor styringsmøtene.

Dialogen kan for eksempel handle om disse temaene
  • omverdensanalyse for virksomheten og sektoren, slik at departement og virksomhet kan få en felles forståelse av utfordringene
  • scenario-tenkning for å diskutere hvilke retninger omverdenen eller virksomheten kan ta på lengre sikt
  • overordnede veivalg og satsinger
Eksempel på ulike former for fagmøter


Det er stor variasjon i hvor mange faste, institusjonaliserte fagmøter det er mellom departement og virksomhet. For noen er fagmøtene satt i system, og det gjennomføres et bestemt antall møter årlig, og hvor temaene som skal diskuteres knytter seg til helt spesifikke fagområder. Et eksempel på slike fagmøter er Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet som har egne fagmøter på områdene klima, forurensning og natur.
 
Flere departementer samler etatsledere fra underliggende virksomheter for å diskutere faglige og strategiske problemstillinger og utveksle erfaringer. Denne typen fagmøter benyttes gjerne som et forum for informasjonsutveksling, presentasjon av utfordringer og faglige problemstillinger, samt framtidige prioriteringer. Møtene bidrar til at deltakerne blir bedre kjent, får bedre kunnskap om utfordringer andre direktorater står overfor og hva som er felles utfordringer.

Kilde: DFØ-rapport 2024:3 Tydeligere, men fortsatt under press – en undersøkelse av utviklingen i direktoratenes faglige rolle

Vær bevisst på grensegangen mellom styringsdialog og faglig dialog

For både departementet og virksomheten er det en fordel å avklare forskjellen på ulike møter, ved å være tydelige på hva som er styring og styringssignaler. Det kan i praksis være glidende overganger mellom faglige møter og styringsmøter.

Det som hører inn under en styringsdialog skal dokumenteres skriftlig. I de tilfellene der tema som tilhører styringsdialogen omtales i faglige møter, kan dette løses ved at det enten referatføres eller at det sendes et brev i etterkant, fra departement til underliggende virksomhet, som dokumenterer møtets styringsrelaterte innhold.

Det kortsiktige er fortsatt viktig

I etatsstyringen er det nødvendig å gjøre kortsiktige prioriteringer eller be om styringsinformasjon som har et kortsiktig perspektiv. Det er legitimt, og det er en naturlig del av det politiske landskapet etatsstyringen befinner seg i. Det samme gjelder når det skjer uforutsette hendelser eller oppstår kriser som påvirker forutsetningene for langsiktige planer og prioriteringer.

Virksomheten må forstå bakgrunnen for kortsiktige prioriteringer. Det gjør virksomheten bedre i stand til å svare ut departementets informasjonsbehov. Det gjør det også mulig for virksomheten å belyse langsiktige konsekvensene av de kortsiktige prioriteringene. Faglig dialog om prioriteringene øker virksomhetenes forståelse av bakgrunnen for disse.

Tidsperspektivet i styringen

Gå tilbake til hovedsiden

Oppdatert: 23. mai 2024

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.