Miljødirektoratet benytter risikostyring som verktøy i oppfølging av sitt EU/EØS-arbeid. På denne siden kan du lese mer om hvorfor og hvordan de tilnærmer seg risikostyring med EU/EØS som tema. Erfaringene kan fungere som inspirasjon for andre departement og virksomheter som skal utvikle risikostyringen av EØS-arbeidet.
Hvorfor satte dere i gang en risikovurdering av eget område?
– Klima- og miljødepartementet (KLD) har understreket viktigheten av risikostyring i etatsstyringen av Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har identifisert risikoer knyttet til medvirkning og gjennomføring av EU/EØS-regelverk under EUs grønne giv. Bakgrunnen er at det pågår en omfattende utvikling av i om lag 50 overordnede regelverk innen klima og miljø. Vi har god kompetanse og rutiner for EU/EØS-arbeidet fra før, men omfanget, kompleksiteten og tempoet i dagens regelverksutvikling, samt press på ressurser i miljøforvaltningen, gjør at vi står overfor nye risikoer.
Hvordan gjennomførte dere risikovurderingen?
– Vi tok utgangspunkt i sentrale styringsdokumenter som tildelingsbrev og hovedinstruks fra departementet og direktoratets interne disponeringsskriv. Viktige styringssignaler i disse dokumentene for Miljødirektoratets EU/EØS-arbeidet er å bidra til at norske klima- og miljøinteresser ivaretas i regelverks- og politikkutvikling knyttet til EUs grønne giv, samt korrekt og rettidig gjennomføring av EØS-regelverk i norsk rett. I risikovurderingen har vi definert risikoelementer på bakgrunn av punktene i nevnte styringsdokumenter. Vi har ut fra dette vurdert risikoreduserende tiltak, effekt av disse og restrisiko.
Hvordan har risikostyring bidratt til å forbedre styringen av EU/EØS-arbeidet deres?
– En risikovurdering er nyttig for å få oss til å reflektere rundt hvilke områder vi bør prioritere. Det hjelper oss å innrette ressursbruken og arbeidet mot de områdene som er viktigst. I EU/EØS-arbeidet har vi for regelverksutviklingen under EUs grønne giv identifisert mangelfull medvirkning i EUs regelverksprosess og forsinket gjennomføring av EØS-regelverk som mulige risikoområder. Gjennom dette har vi også arbeidet med hvordan vi kan redusere risikoen. De risikoreduserende tiltakene er blant annet å bruke tilstrekkelige ressurser i Miljødirektoratet, utarbeide nye rutiner for EU/EØS-arbeidet for å sørge for effektiv gjennomføring av EØS-regelverk og å forbedre intern opplæring. Risikovurderingen har derfor gjort at vi er ekstra oppmerksomme på disse områdene, og prioriterer koordineringens ressurser på oppdatering og forbedring av rutiner og opplæringsarbeid – i tillegg til andre, viktige risikoreduserende tiltak.
Slik har Miljødirektoratet arbeidet med risikostyring tilknyttet EØS-arbeidet
Identifisere og vurdere risiko
Miljødirektoretat har i risikovurderingen av EU/EØS-arbeidet blant annet vurdert og identifisert følgende fire risikoer knyttet til medvirkning og gjennomføring av regelverk under EUs grønne giv:
- Miljøforvaltningen fanger ikke opp behov for å spille inn fra norsk side i EUs regelverksprosess eller spiller inn for sent.
- Påvirkningsarbeid gir ikke ønsket effekt.
- EU/EØS-regelverk blir ikke gjennomført innen EUs frister
- EU/EØS-regelverk blir gjennomført feil.
Utarbeide risikotiltak
Videre har Miljødirektoratet utarbeidet risikoreduserende tiltak for de ulike identifiserte risikoene, slik at risikoen kan reduseres til et akseptabelt nivå.
Noen eksempler er:
- dialog med KLD rundt ressursbehov
- rutiner for informasjonsdeling, medvirkning og effektiv gjennomføring, og sikre tilstrekkelig opplæring
- avklart hovedansvar for ulike regelverk og tidlig forfattet EØS-notat
- EU-kommisjonens forslag til ny/endret basisrettsakt legges normalt på nasjonal høring
- gjennomgå og svare på tidlige høringer fra EU-kommisjonen på prioriterte områder
- bruke etatsgruppen for den grønne given for å sikre god dialog om tverrgående regelverk