Uttalelsen gjelder avtaler om bytte av tjenester som virksomheter inngår (barteravtaler/bytteavtaler) og om dette innebærer utgifter og inntekter som skal inngå i bevilgningsregnskapet (statsregnskapet). Den henviser til bestemmelsene punkt 3.5.1 og 3.5.2, samt bevilgningsreglementet § 3.
Tolkningsuttalelse fra DFØ av 25. april 2007
Mottaker: Riksrevisjonen
Vår referanse: 07/89
Publisert: 15. februar 2017
Det vises til Riksrevisjonens brev av 23. mars om regnskapsføring av barteravtaler i bevilgningsregnskapet. Riksrevisjonen har bedt om en vurdering fra Senter for statlig økonomistyring (SSØ) om adgangen for statlige virksomheter til å inngå slike avtaler, og om hvordan avtalene skal regnskapsføres i forhold til bevilgningsreglementets § 3. Forespørselen er knyttet til at enkelte statlige virksomheter som Norsk filmfond og Riksteateret inngår barteravtaler med medieselskap om for eksempel annonsering mot teaterbilletter. SSØ har i forbindelse med forespørselen vært i kontakt med Riksteateret for å innhente informasjon om deres regnskapsføring av barteravtaler som er inngått.
SSØ har forstått det slik at en barteravtale er en avtale som inngås mellom to parter der det byttes tjenester uten at penger skifter hender, jf. også omtale i Riksrevisjonens brev. I Riksrevisjonens brev fremgår det videre at ”verdien av en barteravtale vil framgå av avtale mellom partene, og det utstedes gjensidige fakturaer mellom partene på den avtalte verdien. … Bruttoverdien av avtalene vil fremgå av virksomhetenes internregnskaper, men inngår ikke ved rapportering til statsregnskapet siden de ikke utløser noen kontanttransaksjon. Bevilgningsregnskapet gir etter dette ikke et fullstendig uttrykk for den økonomiske aktiviteten og hvordan den er finansiert.”
Med overnevnte som grunnlag har SSØ følgende tilbakemeldinger til de spørsmål Riksrevisjonen tar opp. Vurderingene er knyttet til den type bytteavtaler som forespørselen gjelder (jf. første avsnitt ovenfor).
Om virksomhetens adgang til å inngå barteravtale
Etter vår oppfatning er verken bevilgningsreglementet eller reglement for økonomistyring i staten til hinder for at virksomhetene inngår slike avtaler som nevnt over. Vi oppfatter det slik at avtalen(e) som inngås er en del av virksomhetenes ordinære drift. Vi gjør oppmerksom på at dersom avtalen(e) inngås med forpliktelser for virksomheten utover det enkelte budsjettår, må det være gitt adgang til dette ved en fullmakt fra overordnet departement. Dette følger av bevilgningsreglementets § 6 annet ledd og punkt 2.3 i Finansdepartementets rundskriv R-110 Fullmakter i henhold til bevilgningsreglementet.
Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har vurdert adgangen til å inngå slike avtaler opp mot lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Dette regelverket forvaltes Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Om regnskapsføringen
Regnskapsføringen av slike avtaler må gjøres etter de prinsipper som følger av § 3 i bevilgningsreglementet og i samsvar med § 12 i reglement for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser om økonomistyring i staten (bestemmelsene). Det at det ikke gjøres en overføring av penger, innebærer nødvendigvis ikke at regnskapsføringen kun skal skje i internregnskapet (virksomhetsregnskapet). Regnskapsføringen av arbeidsgiveravgift i statlige virksomheter er et eksempel på transaksjoner som bokføres og rapporteres til bevilgningsregnskapet selv om det ikke skjer en kontantoverføring.
Selv om den inngåtte barteravtalen innebærer at virksomheten kun bytter tjenester (bartrer eller bytter eksempelvis annonsering mot teaterbilletter), skjer det etter vår oppfatning to transaksjoner (utgift og inntekt). Utgiften (til annonsen) og inntekten (salget av teaterbillettene) må følgelig inngå i bevilgningsregnskapet som øvrige utgifter og inntekter som gjøres opp med penger (se § 3 annet ledd om fullstendighetsprinsippet i bevilgningsreglementet).
Etter bevilgningsreglementet § 3 tredje ledd skal utgifter og inntekter tas med i budsjettet for det året de antas å bli kontant betalt. Det samme prinsippet skal legges til grunn ved avleggelse av bevilgningsregnskapet (se § 13 annet ledd i bevilgningsreglementet og punkt 3.5.1 og 3.5.2 i bestemmelsene). Vi har oppfattet det slik at det utstedes en faktura både av virksomheten og avtaleparten for de transaksjoner som gjennomføres. Fakturaen er grunnlaget for dokumentasjon av de bokførte opplysninger (punkt 4.4.5 i bestemmelsene) og rapporteringen til bevilgningsregnskapet. Rapporteringen til bevilgningsregnskapet av inntekten og utgiften skal gjøres på det tidspunktet de er forventet kontant innbetalt eller utbetalt, og det bør baseres på vanlig forfallsdato for tilsvarende transaksjoner som gjøres opp med penger.
Transaksjonene må rapporteres til bevilgningsregnskapet etter bruttoprinsippet, jf. § 3 fjerde ledd i bevilgningsreglementet.