Uttalelsen handler om hvordan ettergivelse av krav ved feilutbetaling av lønn skal behandles. Den handler også om hva man må ta stilling til om man skal forfølge krav om tilbakebetaling i slike tilfeller. Uttalelsen viser til bestemmelsene punkt 5.4.
Tolkningsuttalelse fra DFØ av 12. april 2023
Publisert: 17. april 2023
Vi har i flere saker fått spørsmål fra virksomheter om ettergivelse av krav der ansatte feilaktig har fått utbetalt for mye lønn. På bakgrunn av disse sakene, har vi laget denne tolkningsuttalelsen.
Må ettergivelse av for mye ubetalt lønn foreligges for Finansdepartementet?
Grunnloven § 75 bokstav d bestemmer at det er Stortinget som skal «…bevilge de til Statsudgifterne fornødne pengesummer». Formuleringen er også relevant for ettergivelse av krav fordi dette har konsekvenser for statens utgifter og inntekter.
Ettergivelse av krav er regulert i bestemmelser om økonomistyring i staten («bestemmelsene») punkt 5.4.4 Ettergivelse av krav:
Når et krav er ettergitt, er det ikke lenger rettslig bindende statlige krav krever som utgangspunkt hjemmel i stortingsvedtak. Dersom det ikke er gitt en generell hjemmel i lov eller plenarvedtak, skal spørsmålet om ettergivelse forelegges Stortinget som egen sak. I mindre saker kan også Kongen og Finansdepartementet samtykke i at krav ettergis. Alle saker om ettergivelse, der det ikke foreligger hjemmel til dette i lov eller plenarvedtak, skal forelegges Finansdepartementet.
Punkt 5.4.4 ligger under punkt 5.4 Inntekter i bestemmelsene. Vi har derfor spurt Finansdepartementet (FIN) om kravene til ettergivelse av krav i bestemmelsene punkt 5.4.4 bare gjelder for inntekter eller om de også gjelder for krav som oppstår som en følge av feilaktig utbetaling av lønn.
FIN har svart at kravene i bestemmelsene punkt 5.4.4 gjelder for ettergivelse av alle statlige krav. Dette begrunnes med at ettergivelse av krav er generelt omtalt i veileder i statlig budsjettarbeid s. 85 punkt 7.2.2.1.
Vil en statlig virksomhet ettergi et krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn før det foreldes, må ettergivelsen i utgangspunktet forelegges for Stortinget. Det framgår imidlertid at FIN i mindre saker kan samtykke til ettergivelse selv eller forelegge saken for Kongen, uten at det er etablert en fast praksis for hva mindre saker er. FIN skal uansett ha saken forelagt for seg fra fagdepartementet, enten de selv eller Kongen skal avgjøre den eller den skal tas videre til Stortinget.
Når må virksomheten forfølge krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn?
Virksomheten må først vurdere om man har et rettslig krav knyttet til den feilaktig utbetalte lønnen. Vi viser i denne sammenheng til en sak fra Høyesterettsdom fra desember 2021 om en ansatt som hadde fått utbetalt for mye diettgodtgjørelse.
Dommen var tydelig på at det må foreligge en skriftlig avtale om trekk i lønn samtidig med eller etter at feilutbetalingen har skjedd for at trekk skal være aktuelt. De vurderte imidlertid også om det i saken var grunnlag for arbeidsgiver for å kreve beløpet tilbakebetalt etter læren om condictio indebeti (dvs. den ulovfestede læren om retten til å kreve tilbakebetaling av penger som er betalt i den feilaktige tro at det forelå en forpliktelse). De mente at det i den aktuelle saken ikke forelå slikt grunnlag, fordi arbeidsgiver ikke tidligere hadde varslet arbeidstakerne om at diettgodtgjørelsene som ble utbetalt fra august var foreløpige, og gjenstand for etterfølgende korreksjon eller tilbakebetaling dersom de oversteg arbeidstakernes krav. Arbeidstakerne ble derfor ansett for å ha vært i god tro da de mottok diettutbetalingene, og å vente til desember med å informere om at arbeidsgiver ville ha tilbake det for mye utbetalte ble ansett for å være for seint.
Dersom en statlig virksomhet feilaktig har utbetalt for mye lønn til en ansatt og har et rettslig krav, må virksomheten forsøke å avtale med den ansatte at det foretas trekk i lønn i tråd med arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav c.
Hvis dette ikke fører frem, må virksomheten vurdere om det er økonomisk fornuftig å forfølge et slikt krav videre. Det vil trolig ikke være økonomisk fornuftig å videre forfølge beløp mindre enn et rettsgebyr.
For beløp større enn et rettsgebyr, bør det vurderes om kravgrunnlaget i det konkrete tilfellet er tilstrekkelig klart og om kostnadene ved innkreving står i rimelig forhold til forventet innbetaling.
Det finnes ikke generell hjemmel i lov eller plenarvedtak i Stortinget for at statlige virksomheter kan ettergi krav overfor ansatte på tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn. Innkreving kan settes i bero etter punkt 5.4.3, dersom ett eller begge vilkårene for dette i punktets første avsnitt er oppfylt (dvs. dersom det for tiden ikke er mulig å inndrive kravet og/eller dersom kostnadene ved fortsatt innkreving overstiger forventet innbetaling).