Uttalelsen gjelder behovet for å gi tilleggsopplysninger dersom en faktura ikke blir betalt til rett tid, med utgangspunkt i kravet om at årsregnskapet skal gi et dekkende bilde. Uttalelsen gjelder virksomheter som fører regnskapet etter kontantprinsippet. Den henviser til bestemmelsene punkt 3.3.2 og 3.4.1 og til SRS 3.
Tolkningsuttalelse fra DFØ av 19. februar 2021 (jf. punkt III.B i brevet)
Mottaker: Riksrevisjonen
Vår referanse: 20/1492
Publisert: 8. april 2022
Riksrevisjonen: «Vi forstår DFØ slik at når det ikke er mulig å oppnå fullstendighet i bokføringen, vil en tilfredsstillende tilleggsopplysning om forholdet anses tilstrekkelig. Hva mener DFØ skal være kriteriene for når slik tilleggsinformasjon skal gis?»
Vi oppfatter det slik at det er når kontantprinsippet innebærer at det ikke er mulig å justere tallene i regnskapsoppstillingene at det kan være behov for tilleggsopplysninger, og da med utgangspunkt i kravet om at årsregnskapet skal gi et dekkende bilde, jf. bestemmelsene [bestemmelser om økonomistyring i staten] punkt 3.4.1 første avsnitt. Dette er omtalt [i tidligere korrespondanse] i forbindelse med at virksomheten bevisst har holdt tilbake betalingen av en faktura med betalingsfrist i regnskapsåret. Så lenge det dreier seg om bokførte størrelser, vil det være mulig å rette opp oppdagede feil gjennom tilleggsposteringer som gir bokførte inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld i kontospesifikasjonen den størrelsen de skal ha. I slike situasjoner mener vi at det ikke bør være nok kun med tilleggsopplysning om forholdet. Dette er nærmere omtalt i tolkningsuttalelser om den grunnleggende bokføringsforutsetningen om henholdsvis fullstendighet og nøyaktighet.
Vi legger til grunn at kravet i bestemmelsene om at årsregnskapet skal gi et dekkende bilde av regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld betyr at årsregnskapet skal reflektere virksomhetens forhold og gi korrekt informasjon om bokførte og rapporterte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld. Kravet må gjelde med de begrensninger som gjelder for årsregnskapets evne til å vise dette, gitt den regulering som gjelder for bokføring og utarbeidelsen av årsregnskapet. Imidlertid kreves det også at årsregnskapet skal gi et dekkende bilde av virksomhetens disponible bevilgninger. En bevisst tilbakeholdelse av en vesentlig utbetaling som skulle vært foretatt i regnskapsåret […], resulterer ikke i noen feil i verken rapporterte eller bokførte tall. Det er likevel etter vårt syn slik at årsregnskapet uten omtale av regelbruddet, ikke reflekterer virksomhetens forhold. Dette har sammenheng med at formålene med regnskapet er at det skal gi grunnlag for kontroll med disponeringen av gitte bevilgninger og grunnlag for analyser av virksomhetens aktiviteter, jf. bestemmelsene punkt 3.3.2. Virksomhetens brudd på bestemmelsen om at utbetalinger skal gjøres til rett tid sammen med reguleringen av hva som skal inngå i bevilgningsoppstillingen gjør at regnskapsbrukeren uten tilleggsopplysning, etter vårt syn ikke får det nødvendige grunnlaget for kontroll med disponeringen av gitte bevilgninger.
Det synes rimelig å legge til grunn at ikke enhver feil vil medføre at årsregnskapet ikke gir et dekkende bilde, men vi er ikke kjent med at dette er problematisert i statlig litteratur om kontantrapporterende virksomheter.
I SRS 3 [Prinsippendring, estimatendring og korrigering av feil] beskrives reglene for retting av regnskapsmessige feil i et avlagt årsregnskap etter periodiseringsprinsippet i etterfølgende årsregnskap, og her skilles det mellom vesentlige feil og feil som ikke er vesentlige. Om vesentlige feil sies følgende i standarden punkt 3:
«Vesentlige feil er utelatelser eller feilaktige opplysninger om inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld som hver for seg eller samlet kan påvirke økonomiske beslutninger som tas av brukere på grunnlag av virksomhetsregnskapet. Vesentlighet avhenger av utelatelsens eller den feilaktige opplysningens størrelse og art vurdert ut ifra de rådende omstendighetene. Inntekten, kostnaden, eiendelen eller gjeldens størrelse eller art, eller en kombinasjon av disse, kan være en avgjørende faktor.»
Etter vårt syn er det naturlig å legge til grunn at feil med vesentlige beløpsmessig konsekvens vil medføre at årsregnskapet ikke gir et dekkende bilde, mens feil med uvesentlige beløpsmessige konsekvenser medfører at årsregnskapet likevel gir et dekkende bilde. Vi mener altså at det er behov for tilleggsopplysninger når det er gjort en feil som ikke kan rettes i regnskapsoppstillingene, og denne feilen er av vesentlig størrelse.