Kort om mål- og resultatstyring i statlig styring

Her får du et innblikk i hvordan mål- og resultatstyring bør utøves i etatsstyringen og virksomhetens interne styring. MRS ligger til grunn både i den årlige og den flerårige styringen, og inngår i ulike styringsrelasjoner og styringsprosesser.

Oppdatert

Bruk av MRS i ulike styringsrelasjoner og prosesser

Mål- og resultatstyring (MRS) som styringsprinsipp gjelder både i den årlige og den flerårige styringen. Dette innebærer at det bør være en god sammenheng mellom mål og prioriteringer i flerårige dokumenter som stortingsmeldinger, strategier og handlingsplaner og de årlige dokumentene, spesielt Prop 1 S, tildelingsbrev og årsrapport.

Med utgangspunkt i Prop 1 S og Stortingets vedtak fastsetter departementet overordnede mål og styringsparametere i tildelingsbrev til sine underliggende virksomheter. Med utgangspunkt i instruksen og tildelingsbrevet fra departementet, fastsetter virksomheten mål og styringsparametere til bruk i den interne styringen. Resultatene måles, vurderes og rapporteres fra underordnet nivå til overordnet nivå internt i virksomheten, fra virksomheten til departementet og fra departementet tilbake til Stortinget. Slik føres erfaringer og kunnskap tilbake og brukes i planarbeidet for neste periode.

MRS som grunnleggende styringsprinsipp i staten brukes altså i flere styringsrelasjoner, blant annet:

I etatsstyringen

I tildelingsbrevet skal departementene sette overordnede mål og styringsparametere for underliggende virksomheter. DFØ anbefaler at dette skjer i dialog med virksomhetene.

Overordnede mål i etatsstyringen bør som hovedregel tydeliggjøre hva virksomheten ønsker å oppnå for sine brukere. Dette kaller vi brukermål. Brukermålene vil vanligvis utledes fra samfunnsmål (sektormål eller mål for tverrsektorielle områder).

Departementet vil i hovedsak følge opp de overordnede målene, og om ressursbruken er effektiv. Samtidig vil de underliggende virksomhetene, når de får delegert myndighet, få et handlingsrom til å velge virkemidler og disponere budsjetter innenfor de rammene som departementet og Stortinget har gitt. Dette vil innebære at de underliggende virksomhetene har ansvar for å belyse resultater og effekter, virkemiddelbruk og egne prioriteringer, og at de må formidle relevant styringsinformasjon tilbake til departementet. 

Departementet bør som ledd i etatsstyringen vurdere om det er behov for å samordne innsatsen på tvers av underliggende virksomheter, eventuelt også på tvers av departementsgrenser og forvaltningsnivåer. For utfordringer som krever samarbeid på tvers av sektorer, vil MRS kunne være en god metode ved at departementene samordner bruker- og samfunnsmål og oppfølging av disse på tvers av underliggende virksomheter. På denne måten kan departementet sørge for en samlet og koordinert innsats på tvers av virksomheter og sektor- og departementsgrenser.

I virksomhetsstyringen

I virksomhetsstyringen innebærer MRS at virksomheten innretter styringen slik at den ivaretar sitt samfunnsoppdrag på en helhetlig måte. Med utgangspunkt i de overordnede målene har ledelsen på hvert nivå selv ansvar for å finne ut hva de skal prioritere i den interne styringen. I praksis skjer dette ved at virksomhetsledelsen operasjonaliserer overordnede mål til mål for leveranser som eventuelt tilordnes enheter, funksjoner eller områder. Også her må myndighet delegeres, slik at det utøvende nivået får frihet til å løse oppgavene innenfor de gitte rammene. MRS vil på dette nivået kunne handle om å følge opp mål for leveranser, prosesser og eventuelt innsatsfaktorer, og samtidig se disse i sammenheng med overordnede mål.

I andre styringsrelasjoner

I tillegg vil MRS som styringsprinsipp også kunne brukes i andre styringsrelasjoner, for eksempel i prosjekt-, program- og porteføljestyring. Ofte vil det kreve innsats fra kommunene for å oppfylle overordnede bruker- og samfunnsmål. MRS som styringsprinsipp brukes derfor også på områder der kommunal sektor er en viktig aktør. Det kommunale selvstyret setter en ramme for MRS i denne styringsrelasjonen.

Kontaktinfo
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.
Fant du det du lette etter?