Hva er mål- og resultatstyring?

Her får du vite hva mål- og resultatstyring innebærer som metode og styringsprinsipp i staten er og hvorfor MRS er valgt som styringsprinsipp. MRS er et av de grunnleggende styringsprinsipper i staten og er nedfelt i økonomiregelverket § 4.

Oppdatert

MRS som metode

Mål- og resultatstyring (MRS) er en metode eller systematisk fremgangsmåte som er nedfelt i økonomiregelverket § 4. MRS som metode handler om å sette mål, følge opp om målene nås, og bruke informasjonen til læring, styring og kontroll. Vi kan bruke metoden i ulike sammenhenger der det er aktuelt å styre mot mål.

Rent praktisk innebærer MRS som metode å

  • sette mål for hva vi ønsker å oppnå 
  • innhente og vurdere styringsinformasjon ut fra målene
  • bruke denne informasjonen til læring, styring og kontroll 

Målene kan beskrive tilstanden vi ønsker å oppnå for brukerne og samfunnet. Men de kan også beskrive ønsket tilstand for leveranser, prosesser eller innsatsfaktorer. En grunnleggende forutsetning for å bruke metoden er å beskrive målene tydelig, slik at det er mulig å vurdere om vi har nådd målene.

MRS som styringsprinsipp i staten

Mål- og resultatstyring (MRS) som styringsprinsipp i staten ble introdusert på 1980-tallet. At det er et styringsprinsipp, vil si at det er en grunnregel for hvordan vi styrer. MRS skulle løfte styringen fra detaljerte instrukser om ressursbruk, aktiviteter og enkeltoppgaver til en større oppmerksomhet om mål som angår samfunns- og brukereffekter. Tanken var at metodikken i mål- og resultatstyringen skulle bidra til mindre detaljstyring og større grad av resultatorientering og ansvarliggjøring av det utøvende nivået – det vil si de underliggende virksomhetene. Les mer om: Litt om den historiske utviklingen mot MRS som styringsprinsipp.

Økonomiregelverket § 4 handler om grunnleggende styringsprinsipper i staten og setter rammer for etats- og virksomhetsstyringen. En viktig del av dette er hvordan mål- og resultatstyringen skal utøves.

MRS som styringsprinsipp i staten legger vekt på styring mot overordnede mål. Videre innebærer prinsippet en klar rolle- og ansvarsdeling mellom departementet og den underliggende virksomheten, som blant annet baserer seg på at myndighet delegeres til det utøvende nivået. Hensikten er å gi handlingsrom og frihet i oppgaveløsningen siden effektiviteten forventes å øke når det nivået som kjenner utfordringene best, får frihet til å bestemme hvordan de skal jobbe for å nå målene.

Tilsvarende rolle- og ansvarsdeling gjelder også forholdet mellom ledelsen i en virksomhet og det utøvende nivået. Samtidig innebærer prinsippet et krav om å dokumentere og rapportere resultater til bruk for læring, styring og kontroll. Slik kan MRS bidra både til åpenhet og legitimitet i statlig styring.

MRS i staten bygger altså på tre sentrale forutsetninger:

  1. Strategisk styring mot overordnede mål
    Oppmerksomheten skal rettes mot overordnede mål, som bør beskrive den positive situasjonen vi ønsker for brukerne våre og samfunnet. Dette gir et langsiktig og strategisk perspektiv i styringen både for den som styrer, og for den som blir styrt. 
  2. Delegering av myndighet
    Et departement delegerer myndighet til en underliggende virksomhet. På samme måte delegerer en leder myndighet til underliggende avdelinger, enheter eller funksjoner. Hensikten er å gi det utøvende nivået frihet til å velge virkemidler og tiltak. Slik får de som kjenner området best, brukt sin kunnskap til å finne gode løsninger. For at delegeringen skal fungere, er det avgjørende med tillit og felles forståelse av utfordringer og mål. 
  3. Ansvarliggjøring for resultatene og måloppnåelsen
    Det utøvende nivået har ansvaret for å innhente, sammenstille og vurdere informasjon om resultater og risiko, og for å belyse hvordan de bidrar til måloppnåelsen. Dette gjelder uavhengig av om det utøvende nivået er en underliggende virksomhet, en avdelingsleder eller en enhetsleder på lavere nivåer. Informasjonen som hentes inn, skal brukes til å forbedre oppgavegjennomføringen og virkemiddelbruken. 

Hvorfor er MRS valgt som styringsprinsipp i staten?

Det er to hovedgrunner til at statlig styring baserer seg på MRS:

  • MRS forventes å gi effektivitet
    Gjennom å delegere myndighet til det nivået som kjenner utfordringsbildet best, kan MRS legge til rette for mer effektiv og målrettet virkemiddelbruk. MRS krever også at ressursbruk og måloppnåelse ses i sammenheng, og gir de som styrer, et grunnlag for å vurdere om effektene oppnås på en kostnadseffektiv og formålseffektiv måte. 
  • MRS forventes å gi transparens og legitimitet – og fremme læring
    For å gi statlig styring tillit og legitimitet er det viktig at forvaltningen bruker fellesskapets ressurser på en formålstjenlig måte, og at beslutninger og valg av virkemidler bygger på den beste tilgjengelige kunnskapen. MRS kan bidra til åpenhet om statlig ressursbruk og resultater gjennom å sette tydelige mål, følge opp og rapportere på om målene nås, og å bruke informasjonen aktivt i forbedringsarbeid og i relevante beslutningsprosesser.
Kontaktinfo
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.
Fant du det du lette etter?