Eksempler på bruk av nøkkeltall

Denne siden viser hvordan du kan bruke nøkkeltall fra periodisert regnskap i styringsdialogen, der du følger med på virksomhetens økonomiske status og utvikling, hvordan virksomheten bruker ressurser og forvalter anleggsmidler, og om det er behov for tiltak.

Nøkkeltall kan bestå av
  • et tall, som driftskostnader
  • en andel, som lønnsandel av driftskostnader
  • et tall per årsverk eller månedsverk, som driftskostnader per årsverk

De fleste nøkkeltall fra et periodisert regnskap er kjent fra «kontantverdenen».
Kontantregnskapstall erstattes med tilsvarende periodiserte regnskapstall.
Eksempel: Driftsutgifter erstattes med driftskostnader.

Noen periodiserte nøkkeltall er imidlertid helt nye. Nødvendige regnskapstall finnes ikke i kontantregnskapet.
Eksempler: Bevilgningsandel, verdi anleggsmidler og avskrivningsandel

Nominelle og inflasjonsjusterte tall

Hvis du skal vurdere nøkkeltall over flere år, kan det være hensiktsmessig å sammenligne nominelle og inflasjonsjusterte tall.

  • Regnskapet viser nominelle tall (gjeldende pengeverdi i løpende kroner).
  • Inflasjonsjusterte tall viser realverdi.

Du beregner inflasjonsjusterte tall ved å dele nominelle tall på inflasjon. Konsumprisindeksen (KPI) viser inflasjon og finnes på ssb.no.

Eksempel på sammenligning av nominelle og inflasjonsjusterte tall

Konsulentkostnader i et virksomhetsregnskap etter SRS:
År 1: 5 000 000 kroner
År 2: 5 100 000 kroner
Har ressursbruken på konsulenter gått opp eller ned fra år 1 til år 2?

Nominelle kostnader: Økning på 100 000 kroner, opp 2 prosent

Inflasjon (KPI) var 5,8 prosent i år 2.
Inflasjonsjusterte kostnader i år 2: 5 100 000 / 1,058 = 4 820 000 kroner
Inflasjonsjusterte kostnader: Reduksjon på 180 000 kroner, ned 3,6 prosent

Nominelle tall viser at ressursbruken gikk opp med 100 000 kroner fra året før, mens
inflasjonsjusterte tall viser at ressursbruken gikk ned med 180 000 kroner.

1. Økonomisk status og utvikling

Holde oversikt over inntekter

Typiske spørsmål:

  • Hvordan utvikles nivå og sammensetning av inntektene?
  • Hvordan utvikles bevilgningsandelen?
Nøkkeltall som gir oversikt over inntektene
NøkkeltallDriftsinntekter (samlet og fordelt på salg, leie, gebyrer, bevilgninger m.m.)
Bevilgningsandel (inntekt fra bevilgninger / driftsinntekter)
Betydning

Inntektene viser virksomhetens finansiering. Vesentlige endringer i driftsinntektene påvirker aktivitetsnivået.
Jo høyere bevilgningsandel, desto sikrere finansiering av virksomhetens samfunnsoppdrag.


Nøkkeltallene kan være nyttige både i ettårig og langsiktig perspektiv.

Oppfølgings-
spørsmål
Er status og utvikling som forventet?
Trengs det tiltak?

Holde oversikt over kostnader

Typiske spørsmål:

  • Hvordan utvikles nivå og sammensetning av kostnadene?
  • Hvordan utvikles kostnadene per årsverk?
Nøkkeltall som gir oversikt over kostnadene
NøkkeltallDriftskostnader (samlet og fordelt på lønn, konsulenter, reise og diett, husleie m.m.)
Driftskostnader per årsverk 
Lønnsandel av driftskostnader (lønnskostnader / driftskostnader)
Betydning

Kostnadene viser ressursbruk. Vesentlige endringer i driftskostnadene påvirker aktivitetsnivået.
Særlig kostnader per årsverk kan være nyttig for å følge med på ressursbruken over tid, og for å sammenligne på tvers.
Lønnsandel sier hvor stor andel av kostnadene som er bundet opp i lønn til ansatte. Jo større lønnsandel, desto mindre økonomisk handlingsrom.

 

Nøkkeltallene kan være nyttige både i ettårig og langsiktig perspektiv.

Oppfølgings-
spørsmål
Er status og utvikling som forventet?
Trengs det tiltak?
Situasjoner som krever tettere oppfølging

Departementet kan ha behov for tettere oppfølging av virksomhetens økonomistyring. Eksempler:

  • virksomheten har tidligere hatt utfordringer med bevilgningskontroll
  • prognoser for inn- og utbetalinger gjennom året tilsier vesentlige avvik fra årets bevilgninger

Periodisert regnskap, særlig informasjon om kortsiktig gjeld og kortsiktige fordringer, kan være nyttig tilleggsinformasjon i virksomhetens arbeid med kontantprognoser.

Følge opp virksomhetens inntekter og utgifter – bevilgningskontroll

Typisk spørsmål:
Tilsier årsprognosene for inn- eller utbetalinger gjennom året god bevilgningskontroll, eller kan det bli vesentlige avvik fra bevilgninger ved årets slutt?

Nøkkeltall for bevilgningsoppfølging – inntekter og utgifter
NøkkeltallÅrsprognose innbetalinger 
Årsprognose utbetalinger 
BetydningInnbetalinger og utbetalinger
Hvis årsprognosene tilsier vesentlige avvik fra bevilgninger, bør virksomheten iverksette tiltak.

Nøkkeltallene er nyttige i et ettårig perspektiv.
Oppfølgings-
spørsmål

Dersom årsprognosene gjennom året tilsier vesentlige avvik:

Hva skyldes avvikene?

- at virksomheten ikke har gjennomført aktiviteter eller skapt inntekter som planlagt (avvik mellom kontantbudsjett og kontantregnskap)?

- at virksomheten har fått ny informasjon som endrer aktiviteter eller aktivitetsnivå resten av året (behov for å tilpasse budsjett resten av året)? 

 

Bruker virksomheten informasjon fra balansen om kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld i arbeidet med årsprognoser for inn- og utbetalinger?


Er virksomheten særlig oppmerksom på inn- og utgående fakturaer og lønnskostnader i prognosearbeidet?


Har virksomheten iverksatt tiltak for å unngå vesentlige avvik ved årets slutt?

2. Effektiv ressursbruk

Situasjoner som krever mer innsikt

I enkelte situasjoner er det nødvendig med mer innsikt i ressursbruken, for eksempel for å

  • vurdere bevilgningsendringer
  • påse effektiv ressursbruk
  • imøtekomme politisk oppmerksomhet om prioriteringer

Vurdere bevilgningsendringer

Hvis du skal vurdere bevilgningsendringer, kan det være nyttig med oversikt over virksomhetens kostnader (ressursbruk) og kostnadsutvikling over tid.

Typisk spørsmål:

  • Hvordan har driftskostnadene, og driftskostnader per årsverk, utviklet seg de siste årene?

Nøkkeltall for oppfølging av kostnader
NøkkeltallDriftskostnader (samlet og fordelt på lønn, konsulenter, reise og diett, husleie m.m.)
Driftskostnader per årsverk
Betydning

Analyser og vurderinger av kostnadsnivå og kostnader per årsverk over tid gir et bilde av ressursbruken, og de kan brukes som referanseramme for å vurdere reduksjon eller økning av bevilgninger, gitt endringer i andre rammebetingelser.

 

Nøkkeltallene kan være nyttige både i ettårig og langsiktig perspektiv.

Oppfølgings-

spørsmål

Hvis kostnadene er redusert over tid:

Skyldes det at virksomheten
- har fått mindre bevilgninger og derfor redusert aktivitetsnivå? 
-  har effektivisert, eller gjennomført kostnadskutt? 
 

Hvis kostnadene har økt over tid: 

Skyldes det at virksomheten
- har fått økt bevilgning på grunn av nye arbeidsoppgaver eller større arbeidsmengde, og derfor økt aktivitetsnivå? 
-  ikke har prioritert effektivisering eller kostnadskutt?

Påse effektiv ressursbruk

For å påse at ressursbruken er effektiv, trenger du informasjon om kostnader og informasjon om resultater, for eksempel produkter og tjenester. Periodisert regnskap er særlig relevant når virksomheten skal beregne kostnadseffektivitet (forholdet mellom ressursbruk og resultater).

Slik innsikt kan være særlig aktuelt ved vesentlige endringer i virksomhetens rammebetingelser, som samfunnsoppdrag, bevilgninger eller arbeidsmengde

Nøkkeltall for vurdering av kostnadseffektivitet
Nøkkeltall

Kostnad per produkt eller tjeneste

Antall produkter eller tjenester produsert, for en gitt  kostnad

BetydningNøkkeltallene kan være nyttige både i ettårig og langsiktig perspektiv.

Oppfølgings-

spørsmål

Er effektiviseringstiltak årsaken til en eventuell økt kostnadseffektivitet? 
Trengs det tiltak?

Imøtekomme politisk oppmerksomhet om prioriteringer

Ved politisk press eller debatt kan departementet trenge god informasjon om ressursbruk og prioriteringer i virksomheten. Da er det en fordel om virksomheten er rigget for å kunne omtale dette.

Analyser og vurderinger av hvordan kostnadene utvikler seg over tid for ulike prioriteringer kan brukes som referanseramme for å følge med på

  • samsvar mellom ressursbruk og det som skal prioriteres, jf. instruks og tildelingsbrev, virksomhetens strategi m.m.
  • utvikling av andel driftskostnader per prioritering over tid

Prioriteringer kan være oppdrag i tildelingsbrev, tjenesteområder, satsningsforslag, prosjekter eller målgrupper.

Typiske spørsmål:

  • Hvor mye ressurser bruke virksomheten på ulike prioriteringer over tid?
  • Hvor stor andel av kostnadene brukes på de ulike prioriteringene over tid?
Nøkkeltall for vurdering eller analyse av ressursbruk og prioriteringer
NøkkeltallDriftskostnader per prioritering
Andel driftskostnader per prioritering
Betydning

Driftskostnader per prioritering viser ressursbruk per prioritering.

Andel driftskostnader per prioritering viser relativ prioritering. Begge nøkkeltall kan brukes til å vurdere om det er godt samsvar mellom ressursbruk og prioriteringer. 

 

Nøkkeltallene kan være nyttige både i ettårig og langsiktig perspektiv.

Oppfølgings-

spørsmål

Bruker virksomheten ressursene i henhold til prioriteringer i sentrale styringsdokumenter?
Hvis ikke, hva er årsaken?
Bør virksomheten justere ressursbruken?

3. Forsvarlig forvaltning av anleggsmidler

For å påse forsvarlig forvaltning av anleggsmidler, trenger du både periodisert regnskapsinformasjon og annen informasjon om anleggsmidlene.

Regnskapsinformasjon fra balansen

Balansen viser verdien av anleggsmidler (immaterielle eiendeler og varige driftsmidler).
Tilhørende noter opplyser om tilgang, avgang, av- og nedskrivninger for disse anleggsmidlene, og tilhørende anleggsgrupper.

Hvis du trenger slik informasjon om viktige enkeltanlegg, er det virksomheten som må fremskaffe dette. Regnskapsinformasjonen kan du bruke til å beregne nøkkeltall for å følge med på forvaltningen av anleggsmidler og vurdere behovet for reinvesteringer.

Også informasjon om hvordan anleggsmidlene brukes kan være nyttig, som statistikk over  

  • tilgjengelighet/opptid
  • produksjonskvalitet
  • klager fra brukere

Denne typen informasjon finnes ikke i virksomhetsregnskapet, så også dette er det virksomheten som må fremskaffe.

Følge med på forvaltningen og behovet for reinvestering

Typiske spørsmål:

  • Hvordan har verdien av anleggsmidler, anleggsgrupper og viktige enkeltanlegg utviklet seg de siste årene?
  • Hvor mye av disse er avskrevet?
Nøkkeltall som gir oversikt over anleggsmidler
Nøkkeltall

Verdi anleggsmidler

Avskrivningsandel (akkumulerte avskrivninger / anskaffelseskost)
Opprettholdelsesgrad (årets investeringer / anskaffelseskost ved årets salg og avhending + årets avskrivnings- og nedskrivningskostnader)

Betydning

Verdi anleggsmidler over tid viser om virksomheten opprettholder, bygger opp eller bygger ned anleggsmidlene. 
Avskrivningsandel viser hvor stor andel av anleggsmidlene som er avskrevet over tid. Jo høyere avskrivningsandel, desto mer presserende kan det være å reinvestere.
Opprettholdelsesgrad viser om virksomheten har opprettholdt verdien av anleggsmidlene et aktuelt år.

 

Nøkkeltallene er mest nyttige i et langsiktig perspektiv.

Oppfølgings-

spørsmål

Er utviklingen av verdi anleggsmidler, avskrivningsandel og opprettholdelsesgrad som forventet?
Har det vært vesentlige endringer som departementet bør kjenne til? (investering, avhending, salg eller nedskrivning)

Har virksomheten planer om reinvestering de nærmeste årene?  
Hvordan skal eventuell reinvestering finansieres?
Hva er konsekvensene av å la være å reinvestere eller å utsette reinvestering?

Oppdatert: 12. april 2024

Kontakt

Har du spørsmål om styring i staten, send en e-post til styring [at] dfo.no (styring[at]dfo[dot]no). Eller bestill et møte med oss i DFØ.

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.