At folk har tillit til politikere og forvaltning, har stor verdi i et demokratisk samfunn. Ifølge OECD er en viktig årsak til den høye tilliten i Norge at innbyggerne engasjerer seg i politikk og samfunnsliv. Tillit bidrar til at innbyggerne i større grad følger myndighetenes anbefalinger og retter seg etter lover og regler. Dette er i sin tur avgjørende for at myndighetene skal lykkes med å håndtere de store samfunnsutfordringene som ligger foran oss, som klimaendringene og en aldrende befolkning. I tillegg er det en sammenheng mellom tilliten vi har til myndighetene og tilliten vi har til andre mennesker. Når vi er trygge på at politiet, domstolene og andre institusjoner fungerer, stoler vi også mer på hverandre.

Driverne bak tillit

Hva er så driverne bak institusjonell tillit? Ifølge OECD avhenger tillit til offentlige institusjoner først av fremst av de to driverne verdier og kompetanse. Med verdier mener OECD folks oppfatning av om myndighetene er åpne, rettferdige og har integritet, mens kompetanse handler om hvorvidt de mener myndighetene er i stand til å levere gode tjenester og løse viktige samfunnsutfordringer.

I en ny rapport har DFØ sett nærmere på sammenhengen mellom folks vurdering av myndighetenes kompetanse og deres tillit til offentlige institusjoner. Vi har gjennomført undersøkelsen ved å stille de samme 2 570 personene likelydende spørsmål våren 2021 og høsten 2022. I den siste undersøkelsen ble respondentene også bedt om å vurdere myndighetenes håndtering av ulike situasjoner og hendelser det siste året.

Nedgang i tilliten

I undersøkelsen ser vi blant annet på tilliten til den offentlige forvaltningen, de politiske partiene, kommunestyrer og byråd samt regjering og Storting. Tilliten er fortsatt svært høy, men vi ser en nedgang i tilliten til alle institusjonene fra 2021 til 2022. 

Respondentene er ikke spurt om hvorfor de har lavere tillit til offentlige institusjoner enn før. Det kan hende nedgangen er en naturlig nedjustering etter pandemien, da tilliten til myndighetene økte både i Norge og mange andre land. Men vi ser at respondentene også er mindre fornøyde med kvaliteten på offentlige tjenester enn året før. Og de er mindre enige i at myndighetene gjør nok for å tilpasse seg framtidige utfordringer, ivareta miljøet, sørge for at alle har de samme mulighetene, bevare samholdet i samfunnet og opprettholde velferdsstaten.

Tilfredshet skaper tillit

Undersøkelsen bekrefter at det er en sammenheng mellom tilfredsheten med myndighetenes håndtering av ulike oppgaver, og den mer generelle tilliten til offentlige institusjoner. For eksempel har de som er fornøyd med kvaliteten på statens tjenester høyere tillit. Det samme gjelder de som mener myndighetene tilpasser seg framtidige utfordringer, sørger for at alle har samme muligheter og ivaretar trygghet i nærområdet. Vi ser også at håndteringen av pandemien og flyktningestrømmen fra Ukraina henger sammen med høyere tillit. Motsatt, henger negative syn på håndteringen av prisvekst, høyere strømutgifter og kommune- og fylkesoppløsninger, sammen med lavere tillit til myndighetene.

Analysen vår viser videre at det er en sammenheng mellom folks tillit til myndighetene og tilliten de har til hverandre. De som mener staten leverer gode tjenester har ikke bare høyere tillit til offentlige institusjoner, de har også høyere tillit til andre innbyggere. Og de med høy tillit til folk flest har også høyere tillit til regjeringen og forvaltningen.

Lærdommen er altså at hvis folk opplever at myndighetene leverer gode tjenester og løser viktige samfunnsutfordringer, vil det bidra til høyere tillit i samfunnet. Dette gjelder også blant dem som i utgangspunktet har lav tillit.

Dette er neppe et særlig overraskende funn, men like fullt en viktig påminnelse i det videre arbeidet med tillitsreform i offentlig sektor. Om man er usikker på hva man skal gjøre for å styrke tilliten, er det å sørge for gode offentlige tjenester et godt sted å starte.