Det er sterke insentiver for å unngå feil i staten. Ulike tilsyn jobber med å avdekke feil og mangler, og Riksrevisjonen gjør grundige undersøkelser av hvordan forvaltningen gjør jobben sin. Når prosjekter feiler kan det få stor oppmerksomhet i mediene, med påfølgende spørsmål og høringer i Stortinget.

Det bør være en viss forsiktighetskultur i forvaltningen. Det er et stort ansvar å forvalte felleskapets ressurser, og vi bør være opptatt av å ikke sløse dem bort. Hvis vi leverer tjenester som er kritiske for samfunnet, kan det dessuten tilsi at vi går forsiktig og skrittvis fram. Gjennom utprøving i det små, kan vi unngå alvorlige utilsiktede konsekvenser.

Hvis ledere skal styre mot null risiko på alle områder, kan samfunnet likevel gå glipp av store muligheter. I realiteten kan det jo være langt mer risikofylt å la være å satse på noe nytt enn det motsatte. Konsekvensen kan bli at samfunnsproblemer forblir uløste.

Det krever også mot å gjøre mindre

Samtidig handler modig lederskap om mer enn å tørre å satse på nye store prosjekter. Det kan vel så gjerne handle om å tørre å gjøre mindre av noe. Som å gjennomføre tøffe effektiviseringsgrep i egen virksomhet selv om det ikke foreligger noe pålegg om å gjøre det. Å redusere omfang og kvalitet eller avvikle tjenester som har mistet relevans, kan føre til protester både internt og eksternt. Men det kan likevel være riktig fordi det skaper handlingsrom til nye og viktigere oppgaver i virksomheten. Eller at vi frigjør midler som kan gi større nytte på andre samfunnsområder.

Det er også modig lederskap å foreslå at en annen virksomhet overtar en oppgave hvis dette er mer effektivt, selv om ens eget ansvar reduseres. Å samhandle heller enn å konkurrere. Å løfte fram en ekstern samarbeidspart framfor seg selv. Denne typen modig lederskap er vanskelig, fordi en selv eller virksomheten ikke nødvendigvis tjener på det isolert sett, selv om det tjener fellesskapet i stort.

God risikostyring er en forutsetning for å ta risiko

Uansett hvilke modige valg vi står overfor, er det viktig å klargjøre hvilken risiko vi faktisk er eksponert for, slik at vi kan sette inn tiltak for å redusere eller fjerne den risikoen vi ikke kan akseptere.

Samtidig vil det ofte gjenstå risiko vi er villige til å leve med. Som leder kan man være fullt klar over at det er mulig å redusere risikoen ytterligere, men man lar være fordi det er viktigere å bruke ressursene på noe annet.

Det er et stort ansvar å forvalte fellesskapets ressurser. Modig lederskap forutsetter at vi har et godt beslutningsgrunnlag, der risikoen er kjent og der konsekvensene er godt belyst.