Ledelse og HR

Ansettelser i staten: Mer enn bare å finne den best kvalifiserte

Diskusjoner om toppstillinger i staten illustrerer bare noe av det kompliserte ved ansettelser i forvaltningen. To-trinns-behandlingen, åpenhet og kunngjøringskrav. Hvorfor er det så viktig i ansettelsesprosessen i staten?

Noen vil sikkert betegne disse kravene som en byråkratisk tvangsnevrose. Det er det ikke. Det er tvert imot et viktig verktøy både for samfunnet som helhet og for fagavdelingen som ansetter.

Min kollega fra Luxembourg utbrøt: «Nå ser jeg hvordan ansettelser også kan styrke tilliten til myndighetene i Norge.» Jeg er med i et europeisk nettverk, og han hadde bedt om et intervju med meg. Hans land skulle vurdere ansettelser til sin statsforvaltning, og til det ønsket de å forstå bedre hvordan andre land gjør det.

Vi hadde snakket om to-trinns-behandling, åpenhet og begrunnelser. Ansettelser i staten er omtalt i Grunnloven § 28. Opprinnelig var nok lovgiverne den gang opptatt av å sikre at staten ble bemannet på en tillitvekkende og rettferdig måte, og at det skulle være kvalifikasjoner, ikke bekjentskaper eller formue som lå til grunn.

To trinn

To-trinns-behandlingen gir rom for ledelse i trinn en ved at leder skal se oppgaver, kompetansebehov og arbeidsmiljø på en balansert måte. Trinn en stiller så krav til at leder utarbeider et godt beslutningsgrunnlag for det som skal skje i trinn to, nemlig å fatte vedtak. Det er i trinn to at det rettes et friskt og uavhengig blikk på likebehandling og saklig begrunnelse.

Åpenhet og kunngjøring

Åpenhet ivaretas på ulike måter. Kunngjøringskravet bidrar til at alle innbyggere som ønsker å jobbe i staten gis tilgang til relevant informasjon om ledige stillinger. Kan det oppleves som tungvint for leder å fastsette kravene på forhånd, når hun heller ønsker «å se an» hvilke søkere som melder seg? Kan det oppleves som byråkratisk sendrektighet fordi det skal gå tid mellom kunngjøringen er gjort og søknadsfristen? Joda, men begge disse hensyn er veid mindre tunge enn hensynet til åpenhet i form av mulighet for å søke.

Kunngjøringsteksten er avgjørende for begrunnelsen. Innstillingsdokumentet skal i tillegg redegjøre for prosessen og innstillingsrekkefølge – noe som kan bevisstgjøre saksbehandleren underveis i vedtaksprosessen og oppfordre til større grundighet i saksbehandlingen.

Saklige begrunnelser

Begrunnelsen er sentral når trinn to skal behandle saken. Sivilombudsmannen har for eksempel påpekt at saklig begrunnelsene blant annet utelukker spekulasjoner om motivasjon. Kravet om likebehandling etterses blant annet opp mot arbeidsgiverpolitiske mål om at staten skal speile mangfoldet i befolkningen når det gjelder kjønn, alder, funksjonsevne, etnisk bakgrunn, seksuell orientering mv. Rekruttering av grupper i samfunnet som ellers risikerer å stå utenfor arbeidslivet har lenge vært praktisert, og sist fremmet av inkluderingsdugnaden. Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål nummer 8.

Ansettelser i staten er et eksempel på en prosess som har flere mål. Ansettelsesprosessen i staten er ikke en byråkratisk tvangsnevrose, men et viktig verktøy for samfunnet som helhet i tillegg til fagområdet som ansetter. Når vår statsforvaltning blir stadig mer effektiv kan det øke faren for at vi kun ser ett mål av gangen, altså fagområdet som ansetter.

I trinn én i en ansettelsesprosess er det lett å ha mest oppmerksomhet på den ene som skal bli ny kollega. Den nye kollegaen er en svært viktig person, men det er også de andre søkerne.

Et inntrykk av staten som myndighetsutøver

Fra 2019 til 2020 målte Kommunenes sentralforbund en turnoverprosent på 12,7. Dersom vi tar utgangspunkt i samme prosentandel på hvor mange ansatte som slutter og erstattes i staten, vil det si at det gjennomføres om lag 21 000 statlige ansettelser hvert år. Dersom det for eksempel er 10 søkere til hver kunngjort stilling, vil ansettelsesprosessene alene gi 210 000 personer et inntrykk av staten som myndighetsutøver per år.

Søkers ansvar også

Trinn to i ansettelsesprosessen, som ofte er et ansettelsesråd, har en viktig rolle i å påse åpenhet, likebehandling og kvaliteten på begrunnelsene. Men også søkerne selv kan bidra. Det første er å registrere sine kvalifikasjoner i søknadsverktøyet. Dessverre er det mye slurv her, og det gjør etterprøvbarheten mye vanskeligere både for trinn to og andre de andre søkerne. Det andre som søker kan gjøre er nettopp å be om å få den utvidete søkerlisten og slik følge med på prosessen.

Oppdatert: 22. mars 2022

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord