Statsansatteundersøkelsen 2024 viser at statsansatte trives på jobb, har høyt engasjement og stor grad av frihet. De opplever høy tillit fra ledere, faglige utfordringer, og god kollegastøtte, noe som gjør staten til en attraktiv arbeidsplass.
Samtidig viser undersøkelsen at indeksene som omhandler digitalisering og digitale verktøy går noe ned. Det er også stor variasjon i hvor godt rustet lederne opplever virksomhetene sine til å være for digitaliseringsprosessene som er ventet de kommende årene.
Statsansatteundersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, og gir et overordnet bilde på hvordan statsansatte opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene oppsummeres i indekser. En indeks er satt sammen av respondentenes svar på relaterte påstander og spørsmål innenfor temaer som er relevante for statsansattes arbeidssituasjon. Hver indeks vil gi et helhetlig bilde på et gitt tema gjennom en indeksskår.
En indeksskår er et vektet gjennomsnitt mellom 0 og 100. En indeksskår mellom 0 og 50 defineres som lav til nøytral, 51- 69 som middels høy, 70 - 80 som høy og 81 - 100 som svært høy.
I 2024-undersøkelsen måler 13 av indeksene ulike temaer relevante for statsansattes arbeidssituasjon over tid. Disse kan du se i figur 1: Indekser mål over tid. Som følge av videreutvikling av undersøkelsen og samarbeid med OECD har det i tillegg blitt laget 11 nye indekser i 2024-undersøkelsen, disse kan du se i figur 2: Nye indekser i 2024-undersøkelsen.
Figurer som viser indeksene i Statsansatteundersøkelsen 2024.
Engasjement og kompetanse
Engasjement skårer høyest blant indeksene i 2024-undersøkelsen, med en skår på 80 poeng. 93 prosent av respondentene svarer at de er drevet av et ønske om å bidra til et felles gode. 87 prosent er enig eller helt enig i at de identifiserer seg med virksomhetens samfunnsoppdrag, og 82 prosent oppgir at de opplever mestring i jobben.
Indeksen for kompetanse har en høy skår på 78 poeng i 2024-undersøkelsen. Hele 90 prosent av respondentene oppgir at de har den kompetansen de trenger for å utføre arbeidsoppgavene sine. I tillegg er 84 prosent enig eller helt enig i at de har gode muligheter til å få brukt kompetansen sin i jobben.
Autonomi
Statsansatte opplever stor grad av autonomi i sin arbeidshverdag. 77 prosent svarer at de har god anledning til å planlegge egen arbeidshverdag, og omtrent like mange svarer at de har stor frihet i måten de løser oppgavene sine på. Her er det forskjeller mellom ledere og medarbeidere. Færre ledere opplever anledning til å planlegge, mens flere opplever frihet i måten de løser oppgaver på, sammenlignet med medarbeidere.
Når det kommer til autonomi, er det betydelige forskjeller mellom funksjoner. De som sier deres viktigste funksjon er virksomhetsutvikling, strategi, tjenesteutvikling, forskning og undervisning har høyest autonomi. Minst grad av autonomi opplever de som sier at deres viktigste funksjon er operativ tjeneste og førstelinje brukerhenvendelser.
Nærmeste leder
Statsansatteundersøkelsen kartlegger ansattes opplevelse av nærmeste leder gjennom relasjonsorientert ledelse og oppgaveorientert ledelse. Relasjonsorientert ledelse skårer, som tidligere år, middels høyt med en skår på 68 poeng. 88 prosent av statsansatte er enig eller helt enig i at nærmeste leder har tillit til deres evne til å utføre jobben.
Indeksen for oppgaveorientert ledelse hadde en skår på 66 poeng både i 2018 og 2021. I 2024 har denne skåren falt med to poeng ned til 64 poeng, og skårer med det fremdeles middels høyt.
Når det gjelder oppgaveorientert ledelse og relasjonsorientert ledelse er svarene til både ledere og medarbeidere relativt like.
Arbeidsbelastning
Indeksen arbeidsbelastning har en høyere skår i årets undersøkelse på 58 poeng. På grunn av indeksens oppbygging, indikerer dette at statsansatte i gjennomsnitt opplever mindre arbeidsbelastning nå sammenliknet med i 2021. Faktorene som driver opplevd arbeidsbelastning ned i 2024-undersøkelsen, er opplevd balanse mellom jobb, fritid og arbeidsmengde. 64 prosent svarer i 2024 at de opplever en god balanse mellom arbeid og fritid, og 60 prosent har vanligvis en passende balanse mellom arbeidstid og arbeidsmengde. Stress er en driver som kan se ut til å opprettholde arbeidsbelastningen noe, da kun 35 prosent av respondentene sier seg enig eller helt enig i at de sjeldent er stresset på grunn av jobben. Dette er noe færre enn tidligere år, altså er det flere som opplever stress i forbindelse med jobben.
Arbeidsbelastning varierer mellom de ulike funksjonene statsansatte har. Ansatte som jobber med forskning og undervisning oppgir å ha størst arbeidsbelastning. Høyt oppe er også ansatte som jobber med prosjektledelse og i operativ tjeneste. De som jobber i drift- og vedlikeholdstjenester, og de som jobber med kontroll og økonomi, oppgir å ha lavest arbeidsbelastning.
Jobb/fritid-balanse og omstilling
Den største forskjellen i svarene fra ledere og medarbeidere ser vi i påstandene om balanse mellom jobb og fritid og omstilling. Mens 68 prosent av medarbeidere sier at de vanligvis har en god balanse mellom jobb og fritid, svarer 44 prosent av ledere det samme. På påstander om kommunikasjon rundt og medvirkning i omstillingsprosesser svarer ledere mer positivt enn medarbeidere. Indeksen omstilling skårer 68 poeng blant ledere og 52 poeng blant medarbeidere.
Rolleklarhet og gjennomføringsevne
Indeksen for rolleklarhet ligger på samme nivå i 2024 som i 2018, med en skår på 74 poeng. 87 prosent av respondentene sier seg enig eller helt enig i at de vet hva som forventes av dem i jobben sin. Samtidig kan det virke som at det siden 2021 har blitt mindre tydelig for statsansatte hvordan deres innsats bidrar til virksomhetenes måloppnåelse.
Indeksen for gjennomføringsevne har en skår på 62 poeng, og vurderingene av indeksens to påstander er nokså ulike. 66 prosent av respondentene er enig eller helt enig i at virksomheten de jobber i gjennomfører vedtatte planer, mens kun 46 prosent er enig eller helt enig i at virksomheten deres løser oppgavene med effektiv ressursbruk.
Kollegastøtte og inkludering
Indeksene samarbeids- og ytringsklima og inkludering går noe ned i årets undersøkelse sammenliknet med tidligere år. Likevel har de en relativt høy skår, på henholdsvis 73 og 72 poeng. 86 prosent av respondentene svarer positivt på spørsmål om støtte og hjelp fra kolleger.
Når det gjelder respekt for de ansattes forskjellighet svarer 80 prosent at dette ivaretas på en god måte, og omtrent like mange svarer at det tas sosiale og personlige hensyn (som ved sykdom eller behov for å yte omsorg til familiemedlemmer).
Når det gjelder uenighet bland kollegaer, opplever 60 prosent av respondentene at uenigheter håndteres på en god måte. Dette er så godt som likt som i både 2018 og 2021.
Generelt ser vi at ansatte som samarbeider med andre oftere enn de arbeider alene, oppgir bedre kollegastøtte og inkludering enn personer som oftere jobber selvstendig.
Mobbing, trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet
Statsansatteundersøkelsen spør også de statsansatte om de har vært utsatt for mobbing trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. I 2024 svarer 5,9 prosent at de har blitt utsatt for mobbing og trakassering. Dette er ett prosentpoeng ned fra 2021. 52 prosent av respondentene sier at det er kolleger som har utsatt dem for dette, mens 35 prosent svarer at det er en overordnet.
1,6 prosent av respondentene svarer at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Dette er opp 0,6 prosentpoeng fra 2021. Halvparten oppgir at dette kommer fra kolleger, 26 prosent fra brukere, kunder, publikum og 18 prosent fra overordnet.
Digitalisering og bruk av teknologi
Indeksen digitalisering fra et ledelsesperspektiv skårer lavest i 2024-undersøkelsen, og har sunket signifikant over tid. Med en skår på 49 poeng bikker resultatet over på den negative siden av indeksskalaen fra 0-100.
30 prosent av ledere mener virksomheten ikke er rigget for å nyttiggjøre seg mulighetene som ligger i den digitale utviklingen. Kun 30 prosent av lederne opplever at virksomheten har tilgjengelig nødvendig digital kompetanse, og like mange sier at virksomheten har rutiner for å holde digital kompetanse oppdatert.
44 prosent svarer at virksomheten ikke har tilgjengelig nødvendige midler og budsjetter for digital utvikling.
Statsansatte opplever lavere tilgang på nødvendige digitale verktøy i 2024 enn i 2021. Det samme gjelder for deres oppfatning om virksomheten de jobber i tar i bruk nye verktøy i takt med den digitale utviklingen. 71 prosent av respondentene svarer at de bruker KI i liten grad eller ikke i det hele tatt i sin jobb. Over halvparten sier at de ikke har mottatt opplæring i bruk av generativ KI, mens én av fire svarer at de har lært seg å bruke KI på egenhånd.