Klima og bærekraft

Innbyggerundersøkelsen 2024 kartlegger hvor viktig klima er for innbyggerne og i hvilken grad de tror at Norge vil klare å løse bærekraftutfordringer. På denne nettsiden går vi gjennom resultatene fra undersøkelsen.

Innbyggerundersøkelsen viser at:

  • Syv av ti mener Norge bør prioritere å redusere klimagassutslipp.
  • Innbyggerne er splittet når det gjelder hvor sikre de er på at Norge vil klare å redusere klimagassutslipp og forene interessene til nåværende og fremtidige generasjoner. Én av ti er ikke sikker i det hele tatt.
  • Én av tre mener tilliten deres til det offentlige påvirkes av hvordan myndighetenes politikk klarer å balansere interessene til nåværende og fremtidige generasjoner.
  • Innbyggere som mener det er viktig å prioritere å redusere klimagassutslipp har høyere tillit til den offentlige forvaltningen og andre institusjoner. Det samme gjelder innbyggere som er sikre på at Norge vil klare å løse bærekraftutfordringer, i form av å faktisk redusere klimagassutslipp og å balansere interessene til nåværende og fremtidige generasjoner

Syv av ti mener at Norge bør prioritere å redusere klimagassutslipp

Innbyggerundersøkelsen 2024 viser at mange innbyggere er opptatt av klima. Én av fire (25 prosent) nevner klimaendringer som én av sine tre største bekymringer de kommende årene. Videre svarer syv av ti (72 prosent) at det er viktig at Norge prioriterer å redusere klimagassutslipp. Kun to av ti (18 prosent) mener det lite viktig. Én av ti (10 prosent) er nøytral. Se faktaboks for hvordan vi har regnet ut prosentandelene.

Kvinner, eldre, høyt utdannende og innbyggere som bor i sentrale strøk er mer opptatt av å prioritere klima. Menn, yngre, innbyggere med fagskoleutdanning og videregående opplæring, innbyggere som går på trygd og innbyggere som bor i mindre sentrale strøk synes det er av mindre betydning. Forskjellene mellom de ulike gruppene er betydelige. Gjennomsnittsvar på en skala fra 0 til 10 varierer flere steder med over ett skalapoeng.

Selv om klima er viktig for innbyggerne, oppgir de andre forhold som viktigere. Sammen med spørsmålet om hvor viktig det er å redusere klimagassutslipp ba vi innbyggerne svare på en rekke andre spørsmål om hva de mener bør prioriteres i Norge. Spørsmålene inkluderer forhold som å sikre like muligheter for alle, hjelpe arbeidstakere å tilpasse seg automatisering, digitalisering og ny teknologi, legge til rette for næringslivet og håndtere innvandring. På samtlige spørsmål gir innbyggerne en høyere vurdering enn på klimaspørsmålet.

Innbyggerne har ulike oppfatninger av Norges evne til å håndtere klima- og bærekraftutfordringer

Innbyggernes meninger er delte når det gjelder hvor sikre de er på Norges evne til å håndtere klima- og bærekraftutfordringer. På et spørsmål om Norge vil klare å redusere klimagassutslipp de neste ti årene svarer 44 prosent at de er sikre, mens 41 prosent svarer at de er usikre. På spørsmål om Norge vil klare å balansere interessene til nåværende og fremtidige generasjoner svarer 45 prosent at de er sikre og 38 prosent at de er usikre. I begge spørsmålene stiller rundt en sjettedel (15 og 17 prosent) av innbyggerne seg nøytrale. Se figur 1.

Hold piltasten over stolpene i figuren for å se de fullstendige svaralternativene.

Det er verdt å merke seg at omtrent én av ti svarer at de ikke er sikre i det hele tatt på at Norge vil klare å redusere klimagassutslipp (12 prosent) eller å skape rettferdighet mellom generasjoner (10 prosent).

Innbyggernes oppfatninger var også delt i 2021

Resultatene følger den samme trenden vi så i innbyggerundersøkelsen 2021, der vi stilte lignende spørsmål om myndighetenes arbeid for en mer bærekraftig fremtid. På spørsmål om myndighetene gjør nok for å ivareta miljøet og for å tilpasse seg fremtidige utfordringer svarte henholdsvis 49 og 46 prosent at de var delvis eller helt enige i 2021. Henholdsvis 34 og 35 prosent svarte at de var delvis eller helt uenig, og 17 og 19 prosent stilte seg nøytrale. For mer informasjon om resultatene fra 2021 se Innbyggerundersøkelsen 2021 og OECD sin rapport Drivers of Trust in Public Institutions in Norway.

Én av tre svarer at bærekraftpolitikk har betydning for deres tillit til myndighetene

At myndighetenes politikk balanser interessene til nåværende og fremtidige generasjoner, har betydning for flere innbyggere sin tillit til det offentlige. I innbyggerundersøkelsen 2024 spør vi innbyggere om hvilke tre forhold som er av størst betydning for deres tillit til myndighetene. 36 prosent velger alternativet som omhandler bærekraft.

Hold piltasten over stolpene i figuren for å se de fullstendige svaralternativene.

Figur 2 viser at myndighetenes evne til å sikre en bærekraftig fremtid har omtrent like stor betydning for innbyggeres tillit til det offentlige, som at myndighetene involverer innbyggere i viktige saker, at de gjør oppgavene sine på best mulig måte og at de leverer det de lovet da de ble valgt. Andelen innbyggere som mener dette ligger mellom 31 og 41 prosent.

At offentlige ansatte og politikere følger de samme reglene som alle andre har klart størst betydning for innbyggernes tillit. 57 prosent har svart dette alternativet. Kun tre prosent mener det er viktig at myndighetenes politikk er i samsvar med egne ønsker. Samlet forteller resultatene oss at bærekraftpolitikken til myndighetene er ett av flere forhold som påvirker innbyggernes tillit til det offentlige.  

Innbyggere som mener at det er viktig å prioritere klima har høyere tillit til offentlige institusjoner

Innbyggerundersøkelsen 2024 viser at tilliten til offentlige institusjoner varierer med hva innbyggerne svarer på klimaspørsmål. I figur 3 ser vi at jo viktigere klima oppleves å være, jo høyere er tilliten til den offentlige forvaltningen. Tilliten er også høyere hos innbyggere som tror at Norge vil klare å løse bærekraftutfordringer.  


Figur 3 viser at innbyggerne som mener klima bør prioriteres og som har tro på at Norge vil klare å håndtere bærekraftutfordringer har høyere tillit til den offentlige forvaltningen. Innbyggere som mener dette, har også høyere tillit til forvaltningen enn gjennomsnittet blant innbyggerne generelt, som er 5.6. Innbyggere som mener at det ikke er viktig å prioritere å redusere klimagassutslipp har betydelig lavere tillit til forvaltningen. Tilsvarende gjelder innbyggere som ikke er sikker på at Norge vil håndtere bærekraftutfordringene. Her er imidlertid vurderingene noe høyere. Også innbyggere som stiller seg nøytrale har lavere tillit til forvaltningen.

Vi ser samme tendens i tilliten til andre offentlige institusjoner. Innbyggere som mener det er viktig å prioritere at klimagassutslipp reduseres og som har tro på at Norge vil klare å håndtere bærekraftutfordringene, har høyere tillit til domstolene, stortinget, regjeringen, de politiske partiene og nyhetsmediene. Innbyggere som ikke mener det er viktig eller som er usikre, har betydelig lavere tillit.

Videre lesning

For mer informasjon om norske innbyggeres holdninger til klima, miljø og bærekraft, se Norsk medborgerpanel sine nettsider.

Faktaboks

Resultater kan tolkes på mange måter. Her finner du informasjon om hvordan vi formidler tallene fra Innbyggerundersøkelsen.   

I innbyggerundersøkelsen 2024 svarte respondentene på en rekke spørsmål der de for eksempel ble spurt om hvor viktig eller lite viktig de mener ulike forhold er, på en 11-punktskala fra 0 til 10, der 0 betyr svært lite viktig og 10 betyr svært viktig. På denne nettsiden endret vi svarskalaen på spørsmålene som omhandler klima og bærekraft for å skape en enklere og mer intuitiv fremstilling av resultatene. Den opprinnelige svarskalaen fra 0 til 10 er omgjort til en 3-punktsskala, delt i kategoriene lite viktig/usikker (0-4), nøytral (5) og viktig/sikker (6-10). En konsekvens av denne fremstillingen er at noen nyanser innad i spørsmålene ikke fanges opp.

I fremstillingen av andre spørsmål fra innbyggerundersøkelsen på denne nettsiden er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittet av svarene på den opprinnelige skalaen som går fra 0 til 10.

Respondentene som svarte «vet ikke/har ingen mening/har ikke erfaring» eller som ikke svarte på spørsmålet i det hele tatt er ikke tatt med i beregningen av gjennomsnitt eller tilsvarende resultater. Gjennomsnittene og tilsvarende resultater vi presenterer er tall som viser hvor fornøyde/misfornøyde de som svarte er samlet sett.   

I innbyggerundersøkelsen er det knyttet usikkerhet til hvorvidt noen av endringene i skår skyldes ulike oppfatninger eller tilfeldigheter. Dette er fordi vi kun spør et utvalg og ikke hele populasjonen. Vi kommenterer på resultater der det er usikkerhet knyttet til tallene.

Oppdatert: 21. oktober 2024

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.