Språkloven stiller krav til at myndighetene kommuniserer med innbyggere på et klart, korrekt og tilpasset språk. Denne formen for kommunikasjon kalles klarspråk, og skal sørge for at innbyggere finner, forstår og bruker informasjonen myndighetene tilbyr.
Innbyggerundersøkelsen 2024 har kartlagt hvordan innbyggerne mener at myndighetene oppfyller dette kravet, gjennom å ta stilling til fire påstander om klarspråk. På denne nettsiden finner du resultatene. Vi peker også på forskjeller mellom ulike innbyggere, utviklingen over tid og innbyggernes opplevelse av hvordan kommunene formidler informasjon.
Samlet viser resultatene at myndighetene må fokusere mer på å kommunisere klart, korrekt og brukertilpasset:
- Mellom 30 og 40 prosent av innbyggerne er enige i påstandene om at myndighetene vektlegger klarspråk når de utformer brev og brosjyrer, lager lover og forskrifter og gjør vedtak i enkeltsaker.
- Syv av ti synes det er lett å forstå skriftlig informasjon fra kommunen. Syv av ti er også fornøyde med klarheten i språket og informasjonen i sitt siste møte med det offentlige.
- Innbyggernes tilfredshet med myndighetenes klarspråk har falt de siste årene.
Fire av ti innbyggere synes brev og brosjyrer fra det offentlige er enkle å forstå
Figur 1 viser innbyggernes svar på fire påstander om klarspråk fra staten, kommunene og fylkeskommunene. Overordnet ser vi at innbyggernes meninger er delte.
Hold piltasten over stolpene i figuren for å se de fullstendige svaralternativene.
Innbyggerne er mest fornøyde med måten det offentlige utformer brev og brosjyrer. Figur 1 viser at 42 prosent av innbyggerne synes brev og brosjyrer fra det offentlige er enkle å forstå. 32 prosent synes ikke det. Mens 34 prosent av innbyggerne er enige i at myndighetene fokuserer på å lage forskrifter som har et klart og forståelig språk, er 41 prosent uenige. Lignende resultater ser vi når vi spør hvordan innbyggerne forstår myndighetenes vedtak i enkeltsaker. 29 prosent er enig i at vedtak i enkeltsaker er lette å forstå, mens 40 prosent er uenig.
Én av to innbyggere synes møtet med det offentlige er tungvint. Figur 1 viser at 53 prosent av innbyggerne er helt eller delvis enige i at myndighetene skaper mye plunder og heft, i form av gjentakende registrering av samme informasjon, vanskelige søknadsskjemaer og lignende. Kun to av ti (20 prosent) er helt eller delvis uenig.
Det er en betydelig andel som stiller seg nøytrale til hvordan det offentlige kommuniserer. For samtlige av påstandene svarer mellom 24 og 32 prosent av innbyggerne at de ikke vet, ikke har en mening eller verken er enig eller uenig.
Vi ser små forskjeller mellom ulike innbyggere når det gjelder hva de tenker om myndighetenes bruk av klarspråk. Ulikhetene er det også knyttet usikkerhet til og vi kan derfor ikke si at forskjellene gjelder for alle innbyggere i Norge.
Til tross for at mange er fornøyde med klarspråk fra det offentlige svarer flertallet av innbyggerne at de enten er nøytrale eller misfornøyde. Det sender et klart signal om at myndighetene bør fortsette å jobbe for å gjøre informasjonen de formidler mer forståelig og tilgjengelig.
Innbyggerne er mindre fornøyde med myndighetenes bruk av klarspråk i 2023
Siden 2021 har det blitt færre som er tilfreds med hvordan det offentlige utformer brev og brosjyrer, lager lover og forskrifter og gjør vedtak i enkeltsaker. I figur 2 kan vi se at andelen innbyggere som er enige i påstandene har falt med mellom fire og fem prosentpoeng fra 2021 til 2023.
Hold piltasten over stolpene i figuren for å se de fullstendige svaralternativene.
Klarspråk har vært et tema i innbyggerundersøkelsene helt tilbake til 2010. Fra 2010 til 2017 så vi en lav men jevn trend mot at innbyggerne ble mer fornøyde. I 2019 og 2021 så vi en stor økning i andelen innbyggere som var fornøyde. Som figur 2 viser, faller andelen som er fornøyde igjen i 2023. Nå nærmer vi oss nivået vi så på tidlig 2010-tallet.
Merk at påstandene om at det offentlige legger vekt på å lage lover og forskrifter som har et klart og forståelig språk og om at det offentlige skaper mye plunder og heft ble første gang stilt i Innbyggerundersøkelsen 2013.
Syv av ti innbyggere mener det er enkelt å forstå skriftlig informasjon fra kommunen
De fire påstandene om klarspråk i figur 1 gjelder for alle nivåer i offentlig sektor. Innbyggerundersøkelsen spør også innbyggerne om hvordan de opplever at kommunene alene formidler informasjon. I 2023 svarer nærmere syv av ti at det er enten delvis eller svært lett å forstå skriftlig informasjon fra kommunene. Dette er på samme nivå som vi har sett de siste 14 årene.
Andelen som synes at det er delvis eller svært vanskelig å forstå skriftlig informasjon fra kommunen har imidlertid økt noe siden 2019. Mens den lå på omtrent 18 prosent mellom 2010 og 2019, økte den til omtrent 20 prosent i 2021 og 2023. Færre innbyggere stiller seg også nøytrale i 2021 og 2023 sammenlignet med årene før.
I 2023 var det store forskjeller mellom hva innbyggerne i ulike fylker svarte på spørsmålet. På en skala fra 0, svært vanskelig, til 10, svært lett, lå gjennomsnittsvaret på mellom 6.7 og 6.6 i Rogaland og Oslo. I Møre og Romsdal og i Nordland var gjennomsnittvurderingen henholdsvis 5.7 og 5.9.
Videre lesning
Se rapporten OECD Survey on Drivers of Trust in Public Institutions – 2024 Results for mer informasjon om hvordan klarspråk fra det offentlige oppleves i andre land.
Resultater kan tolkes på mange måter. Her finner du informasjon om hvordan vi formidler tallene fra Innbyggerundersøkelsen.
På de fire påstandene ba vi respondentene om å svare på en fempunktskala med kategoriene helt uenig, delvis uenig, verken enig eller uenig, delvis enig og helt enig. I fremstillingen av tallene inkluderte vi respondentene som svarte vet ikke / har ingen mening i kategorien verken enig eller uenig.
På spørsmålene som omhandler klarspråk i kommunen og klarspråk i innbyggernes siste møte med det offentlige endret vi svarskalaen for å skape en enklere og mer intuitiv fremstilling av resultatene. Den opprinnelige 11-punktskalaen fra 0 til 10 i innbyggerundersøkelsen 2021 og 2024 og den opprinnelige 7-punktskalaen fra -3 til + 3 i innbyggerundersøkelsene fra 2010 til 2019 er omgjort til en 3-punktsskala og delt i kategoriene delvis eller svært vanskelig (0 til 4 / -3 til -1), nøytral (5 / 0) og delvis eller svært lett (6 til 10 / + 1 til +3). Respondentene som svarte «vet ikke/har ingen mening/har ikke erfaring» eller som ikke svarte på spørsmålene i det hele tatt er ikke tatt med i beregningen av prosentandeler på disse spørsmålene. Prosentandelene vi presenterer på spørsmålene er tall som viser hvor uenige/enige de som svarte er samlet sett. En konsekvens av denne fremstillingen er at noen nyanser innad i spørsmålene ikke fanges opp.
I innbyggerundersøkelsen er det knyttet usikkerhet til hvorvidt noen av endringene i skår skyldes ulike oppfatninger eller tilfeldigheter. Dette er fordi vi kun spør et utvalg og ikke hele populasjonen. Vi kommenterer på resultater der det er usikkerhet knyttet til tallene.