Kommunen har ansvaret for mange av velferdstjenestene til innbyggerne som barnehage, grunnskole og sykehjem. Derfor er det viktig å vite noe om hva innbyggerne mener om kommunen de bor i, og tjenestene de mottar.
Innbyggerundersøkelsen ber innbyggere vurdere hvordan det er å bo i sin kommune generelt, tjenester levert av kommunen og tilliten til det lokale myndighetsnivået. På denne siden oppsummeres sentrale funn. Blant annet finner du innbyggernes syn på sin kommune som sted å bo og leve, hvordan de vurderer spesifikke aspekter ved egen kommune, hvordan de vurderer de ulike kommunale tjenestene og sin egen tilhørighet til kommunen de bor i.
Mange innbyggere i Norge føler på en tilhørighet til kommunen de bor i, men også området eller bydelen de tilhører. Selv om skårene er høye, 72 på en skala fra 0-100 i 2021, har innbyggernes tilhørighet til både kommunen de bor i og området eller bydelen de tilhører, falt med fem poeng siden 2010. De som bor i Oslo og omegn har mindre tilhørighet til der de bor enn folk ellers i landet.
Med en skår på 76 har innbyggerne et godt inntrykk av kommunen sin som sted å bo og leve i. Det har vært en nedgang på fem poeng i innbyggernes vurdering av dette siden 2015.
Det finnes noen regionale forskjeller i hvor fornøyde innbyggerne er med kommunen sin. Blant annet er de som bor i Vestfold og Telemark mest fornøyde, og de som bor i Troms og Finnmark minst fornøyde. Dette er samme tendens som i 2019.
På tross av at innbyggernes tilhørighet til og inntrykk av kommunen sin som sted å bo og leve har falt noe siden 2019, later det til at de aller fleste fortsatt planlegger å bli boende i den samme kommunen framover. 81 prosent oppgir at de regner med å bo i den samme kommunen tre år frem i tid.
Kommunens tjenester
I innbyggerundersøkelsen ber vi innbyggerne om å vurdere tolv kommunale- og fylkeskommunale tjenester innenfor blant annet helse, oppvekst, utdanning og samferdsel. De blir også bedt om å vurdere om de alt i alt er fornøyd med kvaliteten på de kommunale tjenestene. Innbyggerne vurderer tjenestene alt i alt som delvis gode. Spørsmålet får en skår på 67 som er ett poeng mindre enn i 2019. Folk i de minst sentrale kommunene gir lavere skår, sammenliknet med de i mer sentrale kommuner.
Hva er konfidensintervall?
Som i andre undersøkelser der man bare spør et utvalg og ikke hele populasjonen, er det i innbyggerundersøkelsen knyttet usikkerhet til hvorvidt endringene i skår skyldes faktisk endring eller tilfeldigheter. For å ta høyde for denne usikkerheten kommenterer vi kun forskjeller i skår der 95 prosents konfidensintervaller for to gjennomsnittsskårer ikke overlapper. Der det er kommentert at det er usikkerhet knyttet til endringene betyr det at konfidensintervallene overlapper. Et 95 prosents konfidensintervall lar oss si med 95 prosents sannsynlighet at den faktiske skåren ligger innenfor dette intervallet.
På enkelte av figurene på denne nettsiden vil du se sorte linjer. Disse linjene indikerer nettopp hvilket intervall vi med 95 prosents sikkerhet kan si at den faktiske skåren i befolkingen ligger i. Dette presiseres også i den enkelte figurtekst der det er aktuelt.
Hvis vi ser på hver enkelt tjeneste, opplever alle – med unntak av grunnskole, barnehage og plan- og bygningskontoret – en økning fra 2019 til 2021. Den største framgangen er det kollektivtransporten i kommunen som har med fire poeng; fra 56 til 60 i skår. Innbyggerne i de mest sentrale kommunene er de som er mest fornøyde med tilbudet. Grunnskole har lenge holdt seg på et stabilt nivå, men oppnår i år 69 i skår, som er den laveste noensinne.
Innbyggerne er svært godt fornøyd med folkebibliotek og brannvesen, godt fornøyd med barnehage, fastlege, helsestasjon og videregående skoler, og delvis godt fornøyd med grunnskole, legevakt, sykehjem, helse- og omsorgstjenester i hjemmet, plan- og bygningskontoret og kommunens kollektivtransport.
Det kan virke motstridende at tjenestene alt i alt viser en nedgang siden 2019, mens flere av enkelttjenestene går fram. Hva dette kan skyldes er ikke helt klart, men det kan tenkes at innbyggerne legger mer i vurderingen av tjenestene alt i alt, enn hva de gjør for den enkelte tjeneste. Det kan med andre ord være andre forhold ved de kommunale tjenestene som innbyggerne ikke er like fornøyde med, som bidrar til at dette spørsmålet har en nedgang i år.
De med erfaring mer positive til barnehage, helsetjenester og kollektivtransport
Innbyggerne blir også bedt om å oppgi om de har erfaring eller ikke med tjenestene de vurderer. På denne måten kan vi se om erfaring med tjenesten har innvirkning på vurderingene som gis. For mange tjenester er dette tilfelle, og ofte er de med erfaring mer fornøyde enn de uten. Noen tjenester opplever det motsatte, mens det for en del tjenester er for stor usikkerhet til å sikkert si noe om forskjellene mellom de med og uten erfaring.
Blant tjenestene der vi ser at de med erfaring er mer fornøyde enn de uten erfaring finner vi barnehage, fastlege, helsestasjon, helsetjenester i hjemmet, samt kollektivtransport. De som oppgir at de har erfaring med plan- og bygningskontoret vurderer tjenesten lavere enn de som ikke oppgir å ha erfaring. Hva som ligger i «erfaring» spør vi ikke om. Man kan kanskje tenke seg hva erfaring innebærer for en del av tjenestene, men innbyggerundersøkelsen kan ikke bekrefte dette. I figuren over ser du hvor store forskjeller det eventuelt er på de med og uten erfaring, og hvor stor usikkerheten er.
Livet i kommunen
Informasjon fra kommunen vurderes som delvis god
Innbyggernes vurdering av informasjon og service fra kommunen er delvis godt. Best vurdering får å forstå skriftlig informasjon fra kommunen, som får 65 i skår. Dårligst vurdering får spørsmålet om å få informasjon fra de ansatte i kommunen med 59 i skår.
Vurderingen av informasjonen og servicen fra kommunen holder seg nokså stabilt siden 2019, men det er verdt å merke seg at spørsmålet om å finne nyttig informasjon på kommunens nettside går fram med to poeng. For alle forhold knyttet til informasjonen og servicen fra kommunen, har innbyggerne med høyere utdanning et bedre inntrykk.
Innbyggerne er svært godt fornøyde med nærheten til grunnskole
Spørsmålene om arbeid og utdanning i innbyggerundersøkelsen handler om man kan få arbeid der man bor, om det er mulig å etablere egen næringsvirksomhet, og om nærheten til barne- og ungdomsskole.
Innbyggerne vurderer nærheten til barne- og ungdomsskole der de bor som svært god. Spørsmålet oppnår en skår på 81, selv om dette riktignok er en nedgang på tre poeng siden 2019. Innbyggerne var mest fornøyde med nærheten i 2013 da dette spørsmålet fikk 89 i skår. Folk som bor i de minst sentrale kommunene er minst fornøyde med nærheten, og gir fem poeng lavere skår enn resten av landet. I de mest sentrale skårer nærhet til barne- og ungdomsskole fire poeng mer enn resten av landet.
Innbyggerne mener muligheten til å få arbeid i nærheten av der de bor og til å etablere egen næringsvirksomhet som delvis god. De gir lavest skår til muligheten for å etablere egen næringsvirksomhet, som får 59. Dette er en nedgang på to poeng siden 2019, og er den laveste skåren spørsmålet har fått noensinne. Det er særlig folk i de minst sentrale kommunene som vurderer denne muligheten som dårlig med en skår på 49.
Når det gjelder muligheten til å få arbeid i nærheten av der de bor, gir innbyggerne en skår på 61. Det er to poeng lavere enn i 2019. Igjen er det særlig i de minst sentrale kommunene at folk er minst fornøyde. Her får spørsmålet 47 i skår. I tillegg er menn litt mindre fornøyde enn hva kvinner er.
Innbyggernes vurderinger av samferdsel holder seg stabile
Spørsmålene relatert til samferdsel i kommunene er blant spørsmålene som holder seg mest stabile siden 2019. Bare tre spørsmål har en endring, og endringene er på ett poeng. Ettersom endringen er såpass liten, og ikke signifikant, kan vi derfor ikke si med sikkerhet om endringen er reell. De øvrige tre spørsmålene har ingen endring fra 2019 til 2021.
Overordnet vurderer innbyggerne samferdsel i kommunene til å være alt fra dårlig til delvis god. Den laveste skåren blant spørsmålene om samferdsel finner vi for spørsmålet om tilretteleggingen for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette spørsmålet får 47 i skår. Selv om spørsmålet har en nedgang siden 2017, er det fortsatt syv poeng høyere enn i 2010 da spørsmålet ble stilt for første gang.
I andre enden får vedlikeholdet av veier på vinterstid og tilretteleggingen for fotgjengere høyest vurdering blant spørsmålene om samferdsel. De får henholdsvis 58 og 59 i skår.
Forskjellen mellom de mest sentrale og minst sentrale kommunene er gjennomgående for alle forholdene, og følger samme trend som vi allerede har sett; folk i de mest sentrale kommunene er mer fornøyde enn de som bor i mindre sentrale kommuner.
Tilfredsheten med kultur- og idrettstilbudet går ned
Innbyggerundersøkelsen har sju spørsmål som omhandler kommunens tilbud relatert til kultur og idrett. Felles for alle er at innbyggerne er mindre fornøyde i 2021 enn de var i 2019. Det kan tenkes at dette skyldes koronapandemien, og at mulighetene til å drive med kulturaktiviteter og idrett har vært begrenset det siste året, men dette kan vi ikke si med sikkerhet.
Mulighetene til selv å drive idrett, gå på sports- og idrettsstevner og gå til kirke, moské og lignende vurderes likevel fortsatt som gode. Mulighetene til å gå på museum, kunstutstilling og liknende er noe innbyggerne vurderer som delvis gode, og noe som også var tilfelle i 2019. Når det gjelder spørsmålene om mulighetene til å drive kulturaktiviteter, delta i foreningsliv og kursaktiviteter og å gå på kino, konsert og teater, ble disse vurdert som gode i 2019, men har i år endret seg til å være delvis gode.
Gjennomgående gir innbyggerne i de mest sentrale kommunene en bedre vurdering av kultur og idrett i sin kommune. Folk i de minst sentrale kommunene mener mulighetene til å gå på kino, konsert og teater og å gå på museum, kunstutstilling og liknende er særlig dårlige. Forholdene får henholdsvis 37 og 30 i skår av de som bor i de minst sentrale kommunene
Drikkevannskvaliteten oppnår undersøkelsens høyeste enkeltskår
Det er litt variasjon i innbyggernes vurderinger av spørsmålene om natur og miljø i deres kommune. Innbyggerne har et svært godt inntrykk av drikkevannskvaliteten der de bor. Med en skår på 86 er spørsmålet om drikkevannskvalitet det enkeltspørsmålet i innbyggerundersøkelsen som oppnår høyest skår. Vurderingen er på samme nivå som i 2010, men har hatt en nedgang på tre poeng siden 2015.
Luftkvaliteten der innbyggerne bor oppnår en skår på 79, noe som tilsier at innbyggerne vurderer luftkvaliteten der de bor som god. Skåren er uendret fra 2019, men har hatt en nedgang siden 2015. Støynivået der innbyggerne bor får 73 i skår, og er dermed det innbyggerne er minst fornøyde med selv om skåren indikerer en positiv vurdering av støynivået.
Gjennomgående for spørsmålene om natur og miljø er at de som bor i Oslo gir lavere skår enn resten av landet. Spriket er særlig stort for støynivået og luftkvaliteten hvor de som bor i Oslo gir rundt ti poeng lavere skår.
Innbyggerne i Rogaland og Vestfold og Telemark er mest fornøyde med renovasjon
Innbyggerundersøkelsen ser på to forhold knyttet til renovasjon i kommunene: hvordan innbyggerne mener innhentingen av husholdningsavfall er og hvordan renholdet på offentlige steder er. Innbyggerne vurderer renholdet på offentlige steder som delvis godt og innhentingen av husholdningsavfall som god. Sistnevnte oppnår en skår på 78, mens renholdet på offentlige steder får 68.
Vurderingen av renholdet på offentlige steder har gått opp med syv poeng siden 2010 og var på topp i 2015 med en skår på 69. Trenden er motsatt for innhentingen av husholdningsavfall. I 2015 fikk det sin beste skår med 84, før den begynte å gå nedover.
Folk i Rogaland og Vestfold og Telemark er blant de som er mest fornøyde med både innhenting av husholdningsavfall og renholdet på offentlige steder. Innbyggerne i Innlandet er minst fornøyde med innhenting av husholdningsavfall, og Nordland, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal er minst fornøyde med renholdet på offentlige steder.