Difi har følgt tre prosjekt med tverrsektorielle utfordringar, og har dokumentert prosjektprosessane, vurdert korleis KD har utøvd koordinatorrollen i leiinga av prosjekta og korleis resultata vil kunne bidra til å styrke koordineringa.

Rapporten gir en samlet oversikt og gjennomgang av unntakssøknader fra økonomiregelverket som DFØ har behandlet, og henvendelser fra departementer og andre statlige virksomheter om fortolkning og forståelse av regelverket og DFØs oppfølging av disse.

Vår hovudkonklusjon er at Fiskeridirektoratet vert opplevd som ei fagleg solid verksemd som i all hovudsak leverer gode resultat. Forbetringane vi peiker på handlar dels om tydeleggjering og balansering av direktoratets iverksettande og faglege rollar, og dels om utviklinga av faglege funksjonar.

Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for å tydeliggjøre hvilket samfunnsproblem et prosjekt skal løse, hvilke mål som finnes for prosjektet og hvilke alternativer som er aktuelle for å løse problemet. Rapporten gir en oversikt over bruken av samfunnsøkonomiske analyser som beslutningsgrunnlag i statlig forvaltning.

Difi har avslutta eit fleirårig prosjekt der vi undersøker korleis statlege forvaltingsvedtak vert trefte, dvs. juridisk bindande vedtak som gjeld einskildpersonar og verksemder. Vi finn at uavhengige organ i aukande grad fattar forvaltningsvedtak, særleg i klagesaker. For å bøte på dei systemsvakheitene prosjektet identifiserer, anbefaler Difi at uavhengige organ no vert betre regulerte og organiserte.

Atten av direktoratene i Norge har regionale enheter. Difi har kartlagt hvordan direktørens ledergruppe er organisert i disse direktoratene. Vi ser en utvikling i retning av at regiondirektørene trekkes inn i ledergruppen og at direktøren da kan gjøre denne gruppen til et forum for både styring og ledelse av hele etaten.

Kartleggingsrapporten gir et bilde av det faktiske innholdet i årsrapportene for 2012. Dette skal blant annet danne et utgangspunkt for senere evalueringer av virkningene av de nye regelverkskravene.

Nye reguleringer krymper det kommunale handlingsrommet. Kommunene opplever at de får færre muligheter til å ta egne initiativ og til å velge egne løsninger, innen enkelte sektorer. Områder som tidligere har vært politisk styrt på kommunalt nivå, blir nå gjort til gjenstand for nasjonal regulering, og påfølgende veiledning, kontroll og tilsyn av staten.