Rapporten presenterer sentrale utviklingstrekk i offentlig sektor de siste 10-20 årene med hensyn til organisasjonsformer og bruken av dem. Kartleggingen danner grunnlag for å drøfte utfordringene framover i tid og hvordan disse kan møtes.
Difi-rapport 2018:8
Organisering
Samordning
Uavhengige forvaltningsorganer
På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vi kartlagt bruk av, omfang og andre kjennetegn knyttet til organisasjonsformer og organisering i offentlig forvaltning.
Våre hovedfunn viser at de tradisjonelle organisasjonsformer er under press:
- Digitalisering og teknologisk utvikling gir nye organisatoriske muligheter, men også noen utfordringer.
- Forvaltningsorganenes faglige uavhengighet er i dag ulikt regulert og organisert.
- Selskapsorganisering brukes for å gi statlige virksomheter med tradisjonelle forvaltningsoppgaver økt økonomisk og organisatorisk handlingsrom. De styres imidlertid mer som forvaltningsorganer enn som selskap.
- Flere kommunale oppgaver og mer interkommunalt samarbeid utfordrer generalistkommunen.
- Økte krav til kvalitet og effektivitet gir regional og nasjonal sentralisering av offentlige oppgaver og arbeidsplasser.
Våre anbefalinger:
- Arbeidet med å tilpasse lovgivning og regelverksutvikling til en digital forvaltning må prioriteres.
- Tilknytningsformen forvaltningsorgan med særskilte fullmakter bør brukes også for faglig uavhengige myndighetsorganer.
- Når det blir så mange unntak fra forvaltningsorganmodellen, i form av faglige og økonomiske fullmakter eller organisering som foretak eller selskap, bør rammene for forvaltningsorganmodellen vurderes.
- Sentrale myndigheter bør gi det regionale statlige nivået tilstrekkelig autonomi og handlingsrom til å kunne gjøre regionale tilpasninger.
- Styrings- og finansieringsprosesser må støtte opp under frivillige samordnings- og samhandlingsløsninger.