Organiseringen av den regionale statsforvaltning går i retning av færre enheter og en større grad av spesialisering. Dette går frem av Difi-rapport 2017:10 «Hva skjer med regional statsforvaltning? Utviklingstrekk, drivkrefter og muligheter.»
Hovedårsaken til utviklingen synes å være et uttalt behov for å få sterkere fagmiljøer og sikre likebehandling og mer enhetlig praksis.
Rapporten beskriver sentrale utviklingstrekk i organiseringen av regional statsforvaltning og belyser viktige drivkrefter eller hensyn som har påvirket utviklingen.
Rapporten viser blant annet:
- Staten må fortsatt være fysisk til stede i hele landet, men det lokale nivået blir viktigere enn det regionale fremover
- Digitalisering gjør det mulig å løse oppgavene på nye måter gjennom spesialiserte fagmiljøer «hvor som helst»
- Ulik regional inndeling er et begrenset problem, men gir samordningsutfordringer på områder som beredskap
Regional statsforvaltning er sentral i gjennomføringen av nasjonal politikk, og er et virkemiddel i statens styring av kommunesektoren. Det regionale nivået har vært gjennom store strukturelle endringer i de senere år.
Det skjer fortsatt betydelige endringer, og mange sektormyndigheter er i prosess for å finne ut hvordan de skal organisere seg for best mulig å ivareta sine oppgaver både nasjonalt og regionalt.