Rapporten er utarbeidet som et grunnlag til en framtidig strategi for statens sentrale opplæring og en strategi for e-læring. Det har derfor vært behov for å se på hvilke kompetanseutfordringer statlige virksomheter har, hvilke behov forvaltningen har for sentrale opplæringstilbud, hvordan sentral kompetanseutvikling skal organiseres og vurderinger av ambisjonsnivå.
Statlige virksomheter har ansvar for egen kompetanseutvikling. Spørsmålene for den sentrale kompetansepolitikken er da: Er kompetansearbeidet i staten godt nok, og skaffer statlige virksomheter seg det de trenger? Har staten behov for en sentral statlig kompetanseenhet? Og hvordan skal en sentral statlig kompetanseenhet ha strategisk betydning inn mot statlige virksomheters eget kompetansearbeide? Hvordan skal en sentral statlig kompetanseenhet, med svært begrensede ressurser i forhold til de totale kompetanseinvesteringene i staten, kunne gjøre en forskjell?
Vi har framskaffet et kunnskapsgrunnlag og drøfter disse spørsmålene gjennom rapporten. Vi håper at rapporten kan bidra til refleksjon og debatt om kompetansespørsmål i forvaltningen. Samtidig ser vi at dette er et første skritt i arbeidet med en ny overordnet kompetansestrategi i staten. Det vil være opp til statens sentrale arbeidsgiver, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, hvordan dette arbeidet skal føres videre.