Trygghet og sikkerhet

En sentral oppgave myndighetene har er å sørge for at innbyggerne er trygge, både fysisk og digitalt. I innbyggerundersøkelsen stiller vi en rekke spørsmål for å avdekke hva innbyggerne tenker om myndighetens evne til å håndtere trygghet og sikkerhet.

Hvor godt ivaretar myndighetene trygghet og sikkerhet?

Innbyggerundersøkelsen ber innbyggerne vurdere hvordan de synes myndighetene ivaretar en rekke oppgaver som er relatert til trygghet og sikkerhet. Innbyggerne gir myndighetene jevnt over delvis gode skårer på disse spørsmålene. Stort sett er det ingen samfunnsgrupper som skiller seg ut i sine vurderinger, men vi ser at innbyggere i de mest sentrale kommunene ofte er mer fornøyde enn de som bor i de minst sentrale kommunene.

Hva er konfidensintervall?

Som i andre undersøkelser der man bare spør et utvalg og ikke hele populasjonen, er det i innbyggerundersøkelsen knyttet usikkerhet til hvorvidt endringene i skår skyldes faktisk endring eller tilfeldigheter. For å ta høyde for denne usikkerheten kommenterer vi kun forskjeller i skår der 95 prosents konfidensintervaller for to gjennomsnittsskårer ikke overlapper. Der det er kommentert at det er usikkerhet knyttet til endringene betyr det at konfidensintervallene overlapper. Et 95 prosents konfidensintervall lar oss si med 95 prosents sannsynlighet at det faktiske skåren ligger innenfor dette intervallet.

På enkelte av figurene på denne nettsiden vil du se sorte linjer. Disse linjene indikere nettopp hvilket intervall vi med 95 prosents sikkerhet kan si at den faktiske skåren i befolkingen ligger i. Dette presiseres også i den enkelte figurtekst der det er aktuelt.

Minst fornøyd med kriminalitetsreduksjon, mest fornøyd med tilgang til medisiner

Innbyggerne er minst tilfredse med hvordan myndighetene reduserer kriminalitet, et spørsmål som får gjennomsnittsskåren 56. Dette er likevel to poeng høyere enn tilsvarende skår i 2019. Innbyggere som bor i Oslo er mer fornøyde enn gjennomsnittet, og gir en skår på 58. Aldersgruppen 50-66 år er minst fornøyde med kriminalitetsreduksjonen. Deres gjennomsnittskår er 53, sammenlignet med 58 for både de mellom 25 og 34 år og for de over 67 år.

Innbyggerne er mest fornøyd med hvordan myndighetene sikrer tilgang til trygge og gode medisiner, og gir samlet en skår på 70. Dette er en økning på nesten 4 poeng siden 2019, men er en lavere skår enn innbyggerne har gitt i enkelte år før dette. Igjen ser vi at de som bor i de mest sentrale kommunene opplever dette mer positivt enn de som bor i de minst sentrale kommunene. Første gruppe gir en samlet skår på 73 og siste gruppe gir en samlet skår på 66.

Innbyggerne er fortsatt fornøyde med hvordan myndighetene sikrer strømforsyningen, og gir en gjennomsnittskår på 68. Dette er samme skår som i 2019, men er en nedgang på nesten 8 poeng fra 2017. De som bor i de mest sentrale kommunene er mer fornøyde, og gir en skår på 71. Også de som bor i Oslo er fornøyde, og gir en skår på 72. Innbyggere som bor i de minst sentrale kommunene er mindre fornøyde, og gir en skår på 63.

Å sikre personvernet, og å ivareta tryggheten i innbyggernes nærområde får også delvis gode skårer. Innbyggerne er like fornøyde med hvordan myndighetene ivaretar tryggheten i nærområdet i 2021 som i 2019, og gir også denne gangen en gjennomsnittskår på 65. Når det gjelder å sikre personvernet har tilfredsheten gått noe ned over tid, og med en skår på 62 har den gått ned med 6 poeng siden 2017.

Myndighetene oppleves bedre på krisehåndtering enn forebygging

Myndighetene må ha rutiner for å forebygge at alvorlige hendelser finner sted. Dersom noe alvorlig plutselig inntreffer er det likevel viktig at myndighetene klarer å håndtere hendelsen. Dette ble tydelig da koronapandemien inntraff i mars 2020. I innbyggerundersøkelsen ber vi innbyggerne vurdere deler av samfunnssikkerheten og beredskapen.

Når det gjelder myndighetenes evne til å redusere risikoen for eller forebygge store ulykker og katastrofer er innbyggerne delvis fornøyde. Gjennomsnittskåren har gått ned med fire poeng siden 2019 og ligger i 2021 på 58. Her finner vi store geografiske forskjeller. Oslo gir en skår på 62, mens Troms og Finnmark vurderer myndighetene til en samlet skår på 52. Det er en forskjell på ti poeng.

Innbyggerne synes også at myndighetene er delvis gode til å håndtere ulykker og katastrofer når de først inntreffer. Gjennomsnittskåren ligger på 65 i 2021, og er på jevnt nivå med tidligere år. Innbyggerne i Oslo gir en skår på 67, men innbyggerne i Troms og Finnmark vurderer myndighetenes evne lavere med sin skår på 61. Et tilsvarende mønster ser vi når vi sammenligner innbyggerne i de mest og de minst sentrale kommunene. Alt i alt synes innbyggerne at myndighetene er bedre til å håndtere katastrofer som inntreffer enn å forebygge dem.

Forbedringspotensial på internettsikkerhet

Myndighetenes evne til å ivareta internettsikkerheten vurderer innbyggerne lavt. Gjennomsnittskåren har hatt en nedgang på elleve poeng siden 2010, da vurderingen var på sitt høyeste, og ligger i 2021 på 52. Mange mener altså at myndighetene har forbedringspotensial på området. Kvinner gir en vurdering på 55, som er fire poeng høyere enn menn.

I tillegg til spørsmål om internettsikkerhet mer spesifikt, ber innbyggerundersøkelsen innbyggerne om å vurdere hvor sannsynlig de tror det er at informasjon som samles inn av myndighetene kun brukes til formålet som er oppgitt. 60 prosent av de som har svart på spørsmålet oppgir at de tror det er sannsynlig at informasjonen kun brukes til det oppgitte formålet. Tilsvarende er skåren på 63 poeng. Figuren under fremstiller det samme spørsmålet fordelt på høyeste fullførte utdanningsnivå. Innbyggerne som har høyest utdanning gir en skår på 67 poeng, mens innbyggerne med lavest utdanning gir en skår på 60 poeng.

Innbyggerundersøkelsen stiller spørsmål om hvor sannsynlig de tror det er at myndighetene er forberedt til å ivareta innbyggernes liv og helse dersom en ny og alvorlig smittsom sykdom sprer seg i Norge. Gjennomsnittskåren ligger på 59, som er en delvis god skår. Dette spørsmålet ble stilt for første gang i år og vi har derfor ikke grunnlag for å si noe om endring over tid. De yngste innbyggerne er mer skeptiske. Gjennomsnittskåren til aldersgruppene 18-24 år og 25-39 år ligger på 56 poeng sammenlignet med 66 for de over 67 år.

Folk flest opplever at det er svært trygt å bo i nærområdet sitt

Det er ikke bare viktig at innbyggerne synes myndighetene gjør nok for å sikre deres trygghet og sikkerhet. Hvordan innbyggerne faktisk føler at det er å bo der de bor er også viktig. Derfor spør innbyggerundersøkelsen om hvor trygt innbyggerne synes det er å bo i sine nærområder.

Folk flest opplever at det er svært trygt å bo i nærområdet sitt. Gjennomsnittsskåren er i 2021 på 85, og er en av de høyeste skårene i 2021-undersøkelsen. Dette ligger på nivå med gjennomsnittet fra tidligere år. I Oslo, hvor snittet er på 79, kjenner folk seg noe mindre trygge. Også i de mest sentrale kommunene, hvor gjennomsnittsskåren er 81, synes innbyggerne det er litt mindre trygt sammenlignet med de minst sentrale kommunene, som har en gjennomsnittskår på 88. Uansett viser innbyggerundersøkelsen at innbyggerne i Norge synes det er svært trygt å bo i sine nærområder.

Oppdatert: 5. november 2021

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord