Tillit

Tillit er et nytt tema i innbyggerundersøkelsen 2021. Det handler om både sosial tillit og tillit til institusjoner. Folks tillit til myndighetene brukes ofte som en indikasjon på hvor godt et demokrati fungerer. Flere studier har blant annet vist at tillit til myndighetene under Covid-19-pandemien har vært sentral for folks tilbøyelighet til å følge regler og restriksjoner.

Sosial tillit

Norge og de skandinaviske landene kjennetegnes av høy sosial tillit i befolkningen. Flere forskere har funnet at sosial tillit er viktig av flere grunner.Folk som stoler på andre:

  • deltar mer i politikken og i samfunnet ellers
  • er mer tolerante ovenfor minoriteter
  • ser lysere på mulighetene til å bestemme over eget liv
  • samarbeider bedre med andre

I innbyggerundersøkelsen måles sosial tillit ved å spørre innbyggerne om de synes man generelt kan stole på de fleste mennesker, eller om de synes at man ikke kan være forsiktig nok i omgang med mennesker.

Små regionale forskjeller i sosial tillit

Innbyggerundersøkelsen viser at den gjennomsnittlige sosiale tilliten i Norge høy, og ligger på 73 poeng. I hovedtrekk er den sosiale tilliten i de ulike fylkene nokså lik. Likevel ser vi at det finnes enkelte små regionale forskjeller. Kartet under viser den gjennomsnittlige sosiale tilliten i hvert enkelt fylke i Norge.

Ingen av fylkene skiller seg ut med betydelig høyere sosial tillit enn andre fylker. Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Vestfold og Telemark og Oslo har alle en skår på 73. Kun Agder, Viken og Innlandet skiller seg ut med en lavere skår på sosial tillit enn de fleste fylkene, men det er små forskjeller.

Kvinner i Rogaland på tillitstoppen

I kartet kan du filtrere på kjønn innenfor fylkene. Det er enkelte forskjeller i sosial tillit innad i fylkene mellom kvinner og menn. Eksempelvis ser vi at kvinner i Rogaland har en skår på 77, noe som er betydelig høyere enn menn fra Rogaland med en skår på 70. 

Kvinner i Rogaland er på tillitstoppen i Norge når det gjelder å stole på andre mennesker. Ill. Elisabeth Moseng.

Figuren under viser sosial tillit i de norske fylkene fordelt på kjønn. Det er kun i Rogaland og Vestfold og Telemark det er betydelige forskjeller mellom kvinner og menn og deres sosiale tillit.

Hva er konfidensintervall?

Som i andre undersøkelser der man bare spør et utvalg og ikke hele populasjonen, er det i innbyggerundersøkelsen knyttet usikkerhet til hvorvidt endringene i skår skyldes faktisk endring eller tilfeldigheter. For å ta høyde for denne usikkerheten kommenterer vi kun forskjeller i skår der 95 prosents konfidensintervaller for to gjennomsnittsskårer ikke overlapper. Der det er kommentert at det er usikkerhet knyttet til endringene betyr det at konfidensintervallene overlapper. Et 95 prosents konfidensintervall lar oss si med 95 prosents sannsynlighet at den faktiske skåren ligger innenfor dette intervallet.

På enkelte av figurene på denne nettsiden vil du se sorte linjer. Disse linjene indikere nettopp hvilket intervall vi med 95 prosents sikkerhet kan si at den faktiske skåren i befolkingen ligger i. Dette presiseres også i den enkelte figurtekst der det er aktuelt.

Personer i betalt arbeid har mer sosial tillit enn arbeidsledige

To av de viktigste årsakene til høy sosial tillit er samfunnsdeltagelse og lav økonomisk ulikhet.2 På denne måten er arbeid en svært viktig bidragsyter til tillit mellom mennesker i et samfunn. Figuren under viser At personer i betalt arbeid har mer tillit til andre mennesker enn personer som er arbeidsledige. Mer spesifikt skårer personer i betalt arbeid 74 på sosial tillit, mens skåren for arbeidsledige er 63.

Frivillig deltakelse og sosial tillit går hånd i hånd

Deltakelse på andre arenaer enn i arbeidslivet er også viktig for tillit mellom mennesker. Figuren under viser skår på sosial tillit for personer som deltar i frivillige organisasjoner i samfunnet. Langs Y-aksen vises antallet organisasjoner som respondentene har krysset av at de er medlem av (bl.a. velforening, fagforening og sang-/musikkforening/klubb).

De som er mer engasjert i samfunnet har også høyere sosial tillit. Ill. Elisabeth Moseng.

Innbyggerundersøkelsen viser at personer som er medlem i flere organisasjoner, skårer høyere på sosial tillit enn personer som ikke er medlem i noen organisasjoner. Hvorvidt samfunnsdeltagelse kommer før sosial tillit, eller omvendt, sier ikke figuren noe om. Det kan tenkes at personer med allerede høy sosial tillit er mer tilbøyelige til å delta i organisasjonslivet, enn personer med lav sosial tillit. Nyere studier trekker fram nettopp dette. Dermed følger deltagelse i organisasjonslivet høy sosial tillit, ikke omvendt.3

Institusjonell tillit

Høy tillit til regjeringen, Stortinget og domstolene

Tillit til myndighetene og andre institusjoner er en viktig forutsetning for et lands evne til å for eksempel håndtere kriser, eller at innbyggerne skal delta i demokratiet.

I innbyggerundersøkelsen spør vi om graden av tillit til ulike institusjoner, slik som politiske myndighetsorganer og andre samfunnsinstitusjoner. Vi ser at mange i Norge har høy tillit til de offentlige institusjonene, slik som regjeringen, Stortinget og domstolene. I grafen nedenfor vises tilliten innbyggerne har til ulike institusjoner, både offentlige og utvalgte private institusjoner fra svært lav til svært høy.

Grafen viser at innbyggerne har svært høy tillit til domstolene og politiet. Henholdsvis 85 og 83 prosent har høy eller svært høy tillit. Det er generelt få som har svært lav tillit til de ulike institusjonene, men innbyggerne har lavest tillit til mediene og de politiske partiene. Det er ca. 39 prosent som har lav eller svært lav tillit til mediene, mens ca. 34 prosent av innbyggerne har lav eller svært lav tillit til de politiske partiene. 

Innbyggerne har høy tillit til både Storting, regjering og offentlig forvaltning, mens kommunestyre og byråd oppnår lavest tillit av alle de offentlige institusjonene som er målt. Tilliten til offentlige institusjoner er altså jevnt over ganske høy, også på tvers av ulike demografiske kjennetegn blant innbyggerne. Det finnes likevel noen tendenser i befolkningen som er verdt å nevne.

syv av ti innbyggere har høy eller svært høy tillit til Stortinget.

Kvinner har generelt høyere tillit til offentlige institusjoner enn menn

I tråd med tidligere forskning, ser vi at kvinner, innbyggere med høyere utdanning og personer i betalt arbeid har noe høyere tillit til offentlige institusjoner.4 I figuren under fokuseres det på forskjellen mellom kvinner og menn. Jevnt over har kvinner litt høyere tillit til institusjoner enn menn. Forskjellene er størst ved tilliten til politiet og bankene.

Kvinner i Norge har generelt litt høyere tillit til de offentlige institusjonene enn menn. Ill. Elisabeth Moseng.

Høy tillit til institusjoner blant ansatte i offentlig sektor

Innbyggere som arbeider i offentlig sektor skårer høyere på tillit til politiske institusjoner og den offentlige forvaltningen enn de som jobber i privat sektor. I 2021-undersøkelsen får Stortinget, regjeringen og den offentlige forvaltningen 66, 64 og 65 poeng av de som arbeider i offentlig sektor. De politiske partiene og kommunestyrer og byråd får en skår på henholdsvis 53 og 59 av den samme gruppen. Frivillig sektor har høye usikkerhetsestimater fordi det er relativt få som oppgir å være ansatt i denne sektoren. Likevel kan vi for de politiske partiene og den offentlige forvaltningen være sikre på at de som jobber i frivillig sektor har høyere tillit enn de som arbeider i de andre sektorene.

Innbyggerne som arbeider i privat sektor gir dårligere skår til samtlige institusjoner vist i figuren over, enn de som arbeider i offentlig sektor. Størst er forskjellen når det gjelder tillit til den offentlige forvaltningen. Forskjellene er minst når det gjelder tillit til kommunestyre og byråd, regjering og Storting. Forskjellen mellom de som arbeider i offentlig og privat sektor er for alle disse tre på tre poeng.

Figuren viser også at de utenfor arbeid har litt lavere tillit til offentlig forvaltning og politiske partier, enn de som jobber i offentlig sektor. Forskjellen er på tre poeng. Men det ser samtidig ut til at de utenfor arbeidslivet har høyere tillit til Storting og kommunestyre, enn gruppen som oppgir å være ansatt i privat sektor.

Da undersøkelsen ble gjennomført, hadde mange endret arbeidssituasjon som følge av Covid-19-pandemien. En tydelig forskjell (ikke visualisert her), er at de som satt på hjemmekontor ser ut til å ha litt høyere tillit til regjeringen. Dette kan kanskje forklares av utdanningsnivå, da flere av de som satt på hjemmekontor også har høyere utdanning, og de som har høyere utdanning har også høyere tillit til institusjonene.

Alder spiller i noen grad også inn på tillitsnivået til offentlige myndigheter. De eldre har ofte litt høyere tillit enn de yngre. Hvis vi bruker politiet som eksempel, ser vi at de mellom 18 og 24 har en tillitsskår på om lag 70, mens de over 67 har en skår på om lag 77. Altså en forskjell på syv poeng. Forskjellene er litt mindre når det kommer til de andre institusjonene som for eksempel regjering og Storting, der de yngste har fire til fem poeng lavere skår enn de eldste.

Det finnes også noen regionale forskjeller når det kommer til det totale gjennomsnittet i politisk og institusjonell tillit. I Oslo har befolkningen høyest tillit, mens tilliten er lavest i Nordland og i Troms og Finnmark. For eksempel ligger tillit til Stortinget i Oslo på rundt 68, mens den er rundt syv poeng lavere i Nordland, og åtte poeng lavere i Troms og Finnmark. Når det gjelder tillit til domstolene, finnes det ingen regionale forskjeller.

Tiltro til kommunepolitikere og stortingspolitikere er på vei opp

Når vi ser nærmere på forskjellen mellom de to folkevalgte organene på nasjonalt og lokalt nivå, nemlig Stortinget og kommunestyre og byråd, ligger kommunepolitikerne noe høyere opp på vurderingene enn stortingspolitikerne.

Tilliten til at politikere jobber for innbyggernes beste, og tilfredshet med hvordan de lytter til innbyggernes synspunkter har gått opp sammenliknet med forrige undersøkelse. Dette gjelder både for kommunepolitikere og Stortingspolitikere. Den største utviklingen fra 2019 til 2021 ser vi i innbyggernes vurdering av sin tillit til at stortingspolitikerne jobber for innbyggernes beste. De gir dem om lag ni poeng høyere skår enn i 2019.

En tendens som ikke er visualisert her er at de som har høyere utdanning har høyere tillit til at kommunepolitikere og stortingspolitikere jobber for innbyggernes beste.

En interessant forskjell er at de med lavere utdanning enn universitetsutdanning har større tiltro til at kommunepolitikere lytter til innbyggerne enn at stortingspolitikere gjør det samme

Det er flere som har tiltro til at kommunepolitikere lytter til innbyggere enn at stortingspolitikere gjør det. Ill. Elisabeth Moseng.

Korrupsjon

Hvor utbredt korrupsjon er i et samfunn er tett koblet til hvor godt styret av det samme samfunnet kan sies å være.5 Korrupsjon bidrar til en urettferdig fordeling av midler som er med på å skape et mer økonomisk og sosialt ulikt samfunn.6 Som allerede nevnt er det å holde slik ulikhet lav viktig for den sosiale tilliten i et land. Tillit som et psykologisk fenomen er skjørt og vil påvirkes av oppfatninger om hvorvidt politikere og stat opptrer redelig. Hvis man opplever politikere og institusjoner som vanskelig å stole på, vil man også ha vanskeligere for å stole på vanlige mennesker rundt seg.

På denne måten påvirker oppfatning om korrupsjon tillit – både institusjonell- og sosial tillit. Med tanke på hvor viktig tillit er for et demokratisk samfunn og hvor vanskelig den er å bygge opp igjen hvis den først skades, er det avgjørende at den opprettholdes. Å følge med på innbyggernes oppfatninger rundt korrupsjon er derfor svært viktig. Innbyggerundersøkelsen inneholder spørsmål direkte om hvor utbredt innbyggerne tror korrupsjon og nepotisme er i staten og i egen kommune. Nepotisme omhandler favorisering av venner og familie. Utover dette spørres det også spesifikt om hvor sannsynlig innbyggerne mener det er at stortingsrepresentanter og fremstående politierke tar imot bestikkelser.

Mange tror det forekommer korrupsjon i staten og kommunen sin

I figuren under ser du svarfordelingen på spørsmål rundt korrupsjon og nepotisme i kommune og stat. I tråd med de negative virkningene oppfatning om korrupsjon kan ha på et samfunn, er andelen som mener dette er utbredt marker med rødt. De nøytrale svarene er markert i grått. Markert i blått er de som mener korrupsjon og nepotisme i stat og kommune i liten grad er utbredt eller at det ikke forekommer i det hele tatt.

Den største andelen tror nepotisme i egen kommune er utbredt i noen eller stor grad. 53 prosent av de som har svart på spørsmålet mener dette forekommer. Om lag én av fire mener at dette forekommer i liten grad eller ikke i det hele tatt. Om nepotisme i staten svarer 48 prosent at dette forekommer i noen eller stor grad. 30 prosent svarer at dette forekommer i liten grad eller ikke i det hele tatt.

I vurderingene av korrupsjon er forholdet mellom stat og kommune snudd. 42 prosent svarer at korrupsjon forekommer i noen og stor grad i staten, mens 38 prosent svare det samme om kommunen. På den andre siden svarer 38 prosent av korrupsjon i liten grad eller ikke i det hele tatt forekommer i staten, mens 40 prosent svarer det samme om kommunen.

På spørsmålene om utbredelsen av korrupsjon og nepotisme i stat og kommune kan det virke som om mange innbyggere syntes det er utfordrende å svare. På de fire spørsmålene om dette er det i snitt 21 prosent som svarer at de ikke vet, at de ikke har en mening eller gir en nøytral skår. Da respondentene på dette spørsmål på mange måter blir spurt om å gi uttrykk for en mistanke, kan denne betydelige andelen nøytrale ses i sammenheng med den høye sosiale og institusjonelle tilliten i Norge. Når det er sagt, er det vanskelig å tolke i hvilken retning disse respondentene «lener» seg. Derfor er de i figuren fordelt likt på hver side av nullpunktet.

Innbyggerne mener nepotisme i egen kommune er mest utbredt

Figuren over viser at andelen som mener at nepotisme i egen kommune forekommer i noen eller stor grad vokser når sentralitetsnivået går ned. I de minst sentrale kommunene mener 61 prosent dette, mot 50 prosent i de mest sentrale kommunene. Videre viser figuren at andelen som svarer i noen eller stor grad er størst på nettopp spørsmålet om nepotisme i kommunen for samtlige sentralitetsnivåer. Dette viser at det ikke bare er de små kommunene som er med på å trekke opp andelen som svarer at nepotisme forekommer i noen eller stor grad i sin egen kommune, men at dette er forholdet innbyggerne anser som mest utbredt over hele landet.

Figuren over viser at 58 prosent av innbyggerne i de minst sentrale kommunene mener det forekommer korrupsjon i staten i noen eller stor grad, mot 40 prosent i de mest sentrale kommunene. Igjen øker andelen som mener dette forekommer i noen eller stor grad når sentralitetsnivået går ned. Når det gjelder korrupsjon i egen kommune og nepotisme i staten er forskjellene mellom minst og mest sentrale kommuner mindre.

Arbeidsledige mener politikere er mer mottakelige for bestikkelser

Innbyggerundersøkelsen inneholder også spesifikke spørsmål om hvor sannsynlig innbyggerne mener det er at politikere mottar bestikkelser. Under omtalen av sosial tillit så vi at personer utenfor betalt arbeid viser lavere tillit til medmennesker enn personer i betalt arbeid. I lys av sammenhengen mellom korrupsjon og tillit vil det være rimelig å anta at personer utenfor betalt arbeid anser det som mer sannsynlig at politikere tar imot bestikkelser enn personer i betalt arbeid. Figuren nedenfor undersøker dette forholdet gjennom å se på de spesifikke spørsmålene om bestikkelser av politikere.

Figuren viser at det er liten til ingen forskjell mellom personer i betalt arbeid og arbeidsledige på spørsmål om sannsynligheten for at en fremstående politiker tar en godt betalt jobb i næringslivet i bytte mot et politisk gode. Arbeidsledige gir en skår på 53, mens innbyggere i betalt arbeid gir en skår på 50. I tillegg til denne marginale forskjellen i skår, indikerer usikkerheten at denne forskjellen kan være en tilfeldighet.

Forskjellen er tydelig mellom de to gruppene på spørsmålet rundt sannsynligheten for at en stortingsrepresentant tar imot bestikkelser eller goder for å påvirke en sak i Stortinget. Arbeidsledige gir en skår på 48, mens personer i betalt arbeid gir en skår på 39. Samlet sett betyr dette at personer utenfor betalt arbeid i større grad mener politikere er mottakelige for bestikkelser enn personer i betalt arbeid. Dermed består antagelsen om at det er en sammenheng mellom utenforskap i arbeidslivet og formening om sannsynlighet for at politikere lar seg bestikke, samtidig gir ikke innbyggerundersøkelsen en helt entydig bekreftelse av dette.

Kilder

1, 2, 6 Rothstein, Bo, and Eric M. Uslaner. 2005. “All for All: Equality, Corruption, and Social Trust.” World Politics 58 (1). Cambridge University Press: 41–72. Se her
3 Holmberg, Sören & Bo Rothstein. 2020. «Social trust – The nordic gold?» QoG Working Paper Series 2020 (1). Les her
5 Norris, Pippa. 2011. Democratic Deficit: Critical Citizens Revisited. Cambridge: Cambridge University Press. (Bok) se her

Oppdatert: 5. november 2021

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord