Demokrati og deltakelse

For mange innbyggere i Norge er det viktig å delta i politikken, eller på andre måter i samfunnet. Deltakelse er grunnleggende for et velfungerende demokrati, men det er også viktig at myndighetene følger lover og regler, viser åpenhet og behandler innbyggerne rettferdig.

Deltakelse

Mange forbinder deltakelse i samfunnet med å stemme på et politisk parti ved stortingsvalg eller kommunevalg, men det kan forstås som noe mer. Vi kan skille mellom politisk deltakelse og deltakelse i sivilsamfunnet.

77,2 prosent av den norske befolkning stemte ved stortingsvalget i 2021. Ill. Elisabeth Moseng.

Unges deltakelse i politikken skiller seg fra resten

Gjennom politisk deltakelse kan innbyggerne påvirke hvordan Norge eller kommunen de bor i skal styres. Det er flere måter innbyggerne kan påvirke utover deltakelse i valg. Et opprop på nett for en politisk sak kan potensielt ha stor slagkraft. Det samme kan en offentlig demonstrasjon for noe man brenner for. Innbyggerundersøkelsen måler ulike former for politisk deltakelse. Utdanning og alder er viktige faktorer som påvirker politisk deltakelse. 

Det har blitt påvist at deltakelsen øker i takt med alderen og blant folk med høyere utdanning.1 Samtidig har vi de siste årene sett en rekke eksempler på at unge mennesker involverer seg i spørsmål om miljø og sosial rettferdighet. Noen hevder derfor at unge ikke deltar mindre, men at de velger å delta på andre måter.

Figuren over viser hvordan innbyggerne deltar politisk på ulike måter, fordelt på aldersgrupper. Vi kan for eksempel se at de yngste deltar i større grad i demonstrasjoner og skriver under på opprop. Nærmere analyser bekrefter denne sammenhengen og viser i tillegg at sannsynligheten for å dele politiske synspunkter på nett, er større blant de yngre. Tendensen virker å være sterkere når det gjelder nasjonale eller internasjonale saker, sammenliknet med lokale og regionale saker. Når det gjelder andre måter å delta på virker det ikke som det er noen tydelig forskjell mellom aldersgruppene, verken fra figuren eller nærmere analyser.

Det er ikke bare alder og utdanning som forklarer politisk deltakelse. Innbyggerundersøkelsen viser at deltakelsen er høyere blant de som er politisk interesserte. 67 prosent av respondentene oppgir at de er interessert eller svært interessert i politikk i sin alminnelighet. Samtidig oppgir 60 prosent å være interessert eller svært interessert i lokalpolitikk.

Innbyggere som deltar i sivilsamfunnet, er mer tilfredse med tilværelsen enn andre

Deltakelse i sivilsamfunnet handler om hvordan innbyggerne deltar i andre deler av samfunnet, gjerne gjennom frivillige organisasjoner. I innbyggerundersøkelsen måler vi dette ved å be innbyggerne oppgi om de er aktivt medlem i ulike organisasjoner og foreninger. Figuren under viser hvordan innbyggerne fordeler seg på de ulike organisasjonene.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2, mener at deltakelse i frivillige organisasjoner kan bidra til å øke helse- og livskvaliteten hos folk. Nærmere analyser av innbyggerundersøkelsen viser at de som oppgir å delta aktivt i minst én organisasjon eller forening også er mer fornøyde med tilværelsen. Dette underbygger at frivillighet kan øke livskvaliteten hos innbyggerne. Analysene viser også at det særlig er medlemskap i velforening, musikk-/sangforening/-klubb, den norske kirke og «andre» foreninger eller organisasjoner som har sammenheng med tilfredshet med tilværelsen.

I tillegg viser nærmere analyser av innbyggerundersøkelsen at de som deltar aktivt i sivilsamfunnet, i større grad også deltar i politikk sammenliknet med de som ikke deltar like aktivt. Sannsynligheten for å delta i valg og andre deltakelsesformer, er høyere for innbyggere som er aktive medlemmer i minst én forening eller organisasjon sammenliknet med de som ikke er aktive medlemmer.

Demokrati

Deltakelse er viktig for at et demokrati skal fungere, men andre faktorer må også være på plass. Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)3, er det helt sentralt for demokratiet at innbyggerne føler at deres politiske handlinger får betydning. Dette innebærer både at den enkelte har tro på egne evner til å delta, og at innbyggerne har inntrykk av at myndighetene faktisk hører på dem.

Halvparten av innbyggerne er trygge på egne evner til å delta i politikken

En indikator på et velfungerende demokrati er at innbyggerne er trygge på egne evner til å delta i politikken. Forskning viser at det er spesielt viktig for tradisjonelle former for politisk deltakelse, men også for tillit til politiske institusjoner.4 I innbyggerundersøkelsen oppgir 39 prosent av respondentene at de er trygge eller svært trygge på egne evner til å delta i lokalpolitikken. 47 prosent oppgir å ha tro på egne evner til å delta i politikken mer generelt.

Én av to oppgir at de er trygge på egne evner til å delta i politikken.

De som bor i de mest sentrale kommunene, er tryggere på egne evner til å delta i politikken. Dette gjelder både nasjonal- og lokalpolitikk, slik vi kan se i figuren under. Den viser også at det er usikkerhet knyttet til om det er forskjeller mellom de andre sentralitetsnivåene.

Hva er konfidensintervall?

Som i andre undersøkelser der man bare spør et utvalg og ikke hele populasjonen, er det i innbyggerundersøkelsen knyttet usikkerhet til hvorvidt endringene i skår skyldes faktisk endring eller tilfeldigheter. For å ta høyde for denne usikkerheten kommenterer vi kun forskjeller i skår der 95 prosents konfidensintervaller for to gjennomsnittsskårer ikke overlapper. Der det er kommentert at det er usikkerhet knyttet til endringene betyr det at konfidensintervallene overlapper. Et 95 prosents konfidensintervall lar oss si med 95 prosents sannsynlighet at det faktiske skåren ligger innenfor dette intervallet.

På enkelte av figurene på denne nettsiden vil du se sorte linjer. Disse linjene indikere nettopp hvilket intervall vi med 95 prosents sikkerhet kan si at den faktiske skåren i befolkingen ligger i. Dette presiseres også i den enkelte figurtekst der det er aktuelt.

Nærmere analyser av innbyggerundersøkelsen, hvor vi i tillegg kontrollerer for kjønn, alder og utdanning, viser derimot at tryggheten på egne evner til å delta er noe lavere i de mindre sentrale kommunene. Allikevel ser vi flere tilfeller hvor det er mer sannsynlig at innbyggere i de minst sentrale kommunene deltar i politikken, sammenliknet med innbyggere i de mer sentrale kommunene. Utdanning ser likevel ut til å være en viktigere forklaringsvariabel. Jo høyere utdanning innbyggerne har, jo tryggere er de på egne evner til å delta. De som er trygge på egne evner til å delta ser også ut til å delta i større grad enn andre.

Innbyggerne har delte meninger om det offentlige lytter til dem

Det er også viktig for innbyggernes deltakelse i demokratiet at de føler at deres meninger faktisk blir hørt av myndighetene. Innbyggerundersøkelsen spør om innbyggerne mener at de kan påvirke politiske beslutninger gjennom det politiske systemet. På en skala fra 0-100 ligger innbyggernes gjennomsnittlige vurdering på rundt 50. Med andre ord er det delte meninger blant innbyggerne om det politiske systemet i Norge gir folket innflytelse på det myndighetene gjør. Figuren under viser hva innbyggerne har svart om deres mulighet til å påvirke lokale og nasjonale myndigheter fordelt på sentralitet. Det er generelt få forskjeller mellom innbyggerne i de ulike sentralitetsnivåene når det gjelder deres vurdering av muligheten til å påvirke kommunale beslutningsprosesser. Når det gjelder vurderingen av muligheten til å påvirke myndighetene gjennom det politiske systemet i Norge, gir de som bor i de mest sentrale kommunene høyere skår enn de som bor i det minst sentrale kommunene.

Nærmere analyser av innbyggerundersøkelsen, hvor vi kontrollerer for kjønn, alder, fødested, sentralitet og utdanning, viser at troen på muligheten til å påvirke, øker sammen med nivået på utdanningen. I tillegg har de som bor i de minst sentrale kommunene mindre tro på å kunne påvirke beslutningene gjennom det politiske systemet i Norge enn de som bor i de mer sentrale kommunene. Hele 54 prosent av innbyggerne oppgir en lav skår på spørsmål om muligheten til å påvirke beslutninger som får betydning for området de bor i.

I tillegg spør vi innbyggerne om å vurdere hvor sannsynlig de tror det er at en offentlig tjeneste blir forbedret hvis offentlige ansatte gir tilbakemelding om at det trengs, og hvis innbyggerne selv gir tilbakemelding om at det trengs. I disse to spørsmålene mener innbyggerne at sannsynligheten for at tjenesten forbedres er den samme dersom tjenesten mottar klager generelt, og dersom en offentlig ansatt har et forslag til forbedring. Begge oppnår en skår på 44. I figuren under ser du hvordan svarene fordeler seg prosentvis. Nær halvparten oppgir at de tror sannsynligheten er lav i begge tilfeller.

Innbyggerne har delte meninger om offentlige ansatte behandler alle innbyggerne likt

Det er viktig for demokratiets legitimitet at myndighetene oppleves som rettferdige. Dersom mange mener at politikere og offentlig ansatte ikke følger grunnleggende demokratiske prinsipper, vil dette være en utfordring. 59 prosent av innbyggerne tror at det offentlige behandler søknader om hjelp eller støtte rettferdig. 40 prosent oppgir at de tror alle innbyggere blir behandlet likt av offentlige ansatte, uavhengig av sosial eller økonomisk status. En nærmere analyse av innbyggerundersøkelsen viser at skåren på dette spørsmålet er lavere jo mindre sentral kommune innbyggeren tilhører. Den viser også at de med høyere utdanning i større grad tror at det offentlige behandler alle likt.

Det kan også være viktig for demokratiet at innbyggerne opplever at informasjon om offentlige tjenester er lett tilgjengelig. På spørsmål om dette, svarer 52 prosent av respondentene at de er delvis eller helt enig i dette.

Flesteparten av innbyggerne er enige i at det offentlige følger lover og regler

Siden 2010 har innbyggerundersøkelsen spurt innbyggerne om å ta stilling til et sett med påstander som dreier seg om hvordan det offentlige opptrer. Flere av påstandene kan tolkes som et mål på i hvilken grad det offentlige oppfyller demokratiske verdier. For eksempel om det offentlige følger lover og regler, om de lytter til innbyggernes meninger, eller om de bruker ressursene på en effektiv måte. I figuren ser vi hvordan respondentene stiller seg til disse påstandene.

71 prosent er enige i at det offentlige følger lover og regler. Det er en økning på fem prosentpoeng siden 2019. En lavere andel av innbyggerne i de minst sentrale strøkene er enige i påstanden sammenliknet med de som bor i mer sentrale strøk. Det er også en tydelig utdanningseffekt hvor de med høyere utdanning tenderer til å være mer enige.

På spørsmål om det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet er 70 prosent enige i påstanden. Personer i inntektsgivende arbeid, alderspensjonister, elever og studenter er i større grad enige med påstanden sammenliknet med respondenter som oppgir å være hjemmeværende, arbeidsledige eller på en annen trygd/pensjon. 70 prosent er enige i at det offentlige behandler innbyggerne med respekt.

De fleste mener at det offentlige behandler alle innbyggere med respekt. Ill: Elisabeth Moseng.

Så mange som 43 prosent oppgir å være uenig i påstanden om at det offentlige bruker ressursene på en effektiv måte. Flere menn er helt uenige i påstanden sammenliknet med kvinner. Også de uten inntektsgivende arbeid, oppgir i større grad å være helt uenig i påstanden sammenliknet med de som er sysselsatt.

Det er også flere som er uenige enn enige i påstanden om at det offentlige tar brukerne med på råd i utviklingen av nye tjenester. Forskjellen er ikke veldig stor, med 35 prosent uenige og 32 prosent enige. 29 prosent oppgir at de ikke har noen mening. Altså er det delte meninger rundt denne påstanden. Generelt er de i større kommuner noe mer enige i påstanden, men det er likevel for små forskjeller til å kunne si noe om et sikkert mønster.

Kilder

1 Dalton, Russell J. «Citizens politics: Public opinion and political parties in advanced industrial democracies».
https://www.samfunnsforskning.no/sivilsamfunn/publikasjoner/hovedfunn/frivillighet-og-politisk-engasjement/flak/frivillighet-og-politisk-engasjement.pdf
https://www.oecd-ilibrary.org/...
4 https://www.oecd-ilibrary.org/...

Oppdatert: 5. november 2021

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord