5. desember møttes nettverk for samfunnsøkonomisk analyse. Temaet for dagen var regulering, ny teknologi og digitalisering. Når vi snakker om samfunnsøkonomiske analyser er det ofte de store investeringsprosjektene som trekkes frem, men reguleringer er også et viktig virkemiddel som også må utredes.
Katrine Minken, partner og leder Offentlig sektor i Deloitte, er dagens hovedtaler og innleder nettverksmøtet: «Hvordan kan vi utforme regulering som åpner for innovasjon, men samtidig sørge for at ny teknologi eller nye forretningsmodeller ikke er til skade for ønsket utvikling i samfunnet?»
Katrine fortalte om hvordan norsk tilnærming til regulering har utviklet seg gjennom de siste årene, og trakk frem ulike utfordringer, hensyn og samfunnsperspektiver som den som skal regulere står overfor — særlig ved regulering av innovasjon.
Ny teknologi og nye forretningsmodeller skaper utfordringer for regulering. Et eksempel som ble trukket frem er de elektriske sparkesyklene som nå finnes over alt i Oslo. Disse klassifiseres som sykkel og skal følge samme regler, men gjøres det i praksis? Hvordan kan disse reguleres på en effektiv måte som ikke hindrer innovasjon?
Avslutningsvis trakk Katrine Minken frem fem prinsipper for regulering av fremvoksende teknologier:
- Adaptiv regulering
- Regulatoriske «sandkasser»
- Effektbasert regulering
- Risikovektet regulering
- Samarbeid om regulering
Knut Haugan fra Finanstilsynet var neste person ut på talerstolen. Finanstilsynet skal åpne en regulatorisk sandkasse for fintech-foretak. Knut fortalte om bakgrunnen for dette, og om hvordan dette vil fungere.
Finanstilsynets regulatoriske sandkasse har som formål å bidra til økt teknologisk innovasjon og flere nye aktører. Sandkassen skal også bidra til å øke innovative virksomheters forståelse av de regulatoriske kravene som stilles, og til å øke Finanstilsynets forståelse av nye teknologiske løsninger i finansmarkedet.
Knut Haugan kunne forklare at «sandkassen» ikke var en teknisk plattform eller infrastruktur, men en mulighet for utvalgte virksomheter til å prøve ut nye, innovative produkter, teknologier og tjenester under oppfølging av oppfølging av Finanstilsynet.
Elisabeth Krogh, fagdirektør i Finansdepartementet, holder dagens avslutningsinnlegg. Innlegget handler om statens prosjektmodell og de særlige kravene til digitaliseringsprosjekter. Statens prosjektmodell skal følges ved alle store investeringsprosjekter med en kostnad som overstiger en gitt terskelverdi. For digitaliseringsprosjekter er terskelverdien satt til 300 mill. kroner, mens den for øvrige investeringsprosjekter er satt til 1 mrd. kroner.
Elisabeth fortalte om bakgrunnen for å senke terskelverdien for digitaliseringsprosjekter og om arbeidet med en ny veileder for disse prosjektene. Digitaliseringsprosjekter ofte har vært preget av blant annet høy kompleksitet og et uklart kost/nytte-bilde. Digitaliseringsprosjekter har også et annet kostnadsbilde enn andre «vanlige» investeringsprosjekter, og de store kostnadene kommer ikke nødvendigvis i oppstarten.
Finansdepartementets nye veileder vil tydeliggjøre hvordan man kan hensynta det digitaliseringsspesifikke i utredningen og hva som er spesielt ved digitaliseringsprosjekter som må hensyntas i kvalitetssikringen.