Over tid har direktoratene fått en tydeligere rolle som faglig rådgiver for departementene og som kompetanseorgan utad. Samtidig er rollen blitt mer krevende. Direktoratene er mer preget av den politiske agendaen, mange av sakene er mer komplekse og oppgavemengden har økt.
Dette går frem av en ny rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Difi gjorde en tilsvarende undersøkelse i 2008, og siden den gang har mange direktorater fått en tydeligere faglig rolle.
Det har skjedd en større profesjonalisering av direktoratenes kunnskapsfunksjon. Mange direktorater har etablert systemer og rutiner for å innhente og bearbeide kunnskap til bruk i faglig rådgivning, veiledning og formidling. Flere har overtatt ansvar for forskningsmidler fra departementene og det er etablert egne enheter for statistikk og analyse.
– Vi ser at kunnskap fra direktoratene blir brukt, er etterspurt og oppleves som nyttig, sier direktør for DFØ, Hilde Singsaas.
Mer preget av den politiske agendaen
Samtidig viser undersøkelsen at det er flere utviklingstrekk som kan utfordre direktoratenes faglige rolle framover. Direktoratene er i økende grad preget av den politiske dagordenen, og en stadig større del av arbeidshverdagen i direktoratene består i å svare ut hasteoppdrag.
– En slik utvikling kan gå på bekostning av direktoratenes faglighet og kapasitet til å se utviklingsbehov på lengre sikt, sier Singsaas.
Et annet utviklingstrekk er at omfanget av myndighetsoppgaver og tjenester direktoratene skal ivareta, har økt. Ansvaret for å gjennomføre politikk er direktoratenes kjerneoppgave og et av deres store fortrinn i rollen som kunnskapsleverandører. Undersøkelsen peker likevel på at den økende oppgaveporteføljen kan gå på bekostning av kapasiteten til å ivareta den faglige rollen.
Undersøkelsen viser også at flere saker er mer omfattende og komplekse. Det gjør at direktoratene blir møtt med større forventninger til å finne løsninger på tverrgående spørsmål i samarbeid med andre, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Viktig med åpenhet om faglige råd
Selv om undersøkelsen tyder på at faglige råd fra direktoratene for det meste blir offentliggjort, kan det på noen områder synes å være for lite åpenhet om faglige råd.
– Innsikt i direktoratenes faglige vurderinger vil kunne øke folks bevissthet om skillet mellom faglige råd og politiske valg. Det er også viktig av hensyn til en opplyst samfunnsdebatt og innbyggernes tillit til forvaltningen, sier Singsaas.
Behov for bevissthet om direktoratenes faglige rolle
Det har utviklet seg en tettere samhandling mellom mange direktorater og departementer. Den faglige spisskompetansen sitter nå i større grad i direktoratene, og de blir trukket mer direkte inn i pågående prosesser i departementene.
For å ivareta direktoratenes faglige rolle framover peker DFØ på behovet for høy bevissthet i både direktorat og departement om hvordan rollen kan balanseres i skjæringspunktet mellom fag og politikk.
– Vårt inntrykk er at det er høy bevissthet om betydningen av direktoratenes faglige uavhengighet og at departementene ikke skal gripe inn i faglige vurderinger. Vi opplever samtidig at rolleforståelse er et viktig tema i dialogen mellom direktorat og departement, sier Singsaas.