Innbyggerundersøkelsen 2024: Nedgang i tillit og tilfredshet

Innbyggerne er fortsatt fornøyde med å leve i Norge, men tilliten til institusjoner og politikere har gått ned siden 2021. Tilfredsheten med offentlige tjenester viser også en svak nedadgående trend over tid.

Dette går fram av Innbyggerundersøkelsen 2024 som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har gjennomført, der om lag 8 600 nordmenn i perioden oktober-desember 2023 har svart på spørsmål om hvordan det er å bo i Norge.

– 2022 og 2023 har vært preget av flere krevende nasjonale og internasjonale forhold som økte levekostnader og renter, krig og andre hendelser. Dette kan ha preget innbyggernes holdninger. Årets undersøkelse viser at halvparten av innbyggere sier de er bekymret for husstandens økonomi og velferd de neste to årene. Dette kan bidra til å forklare den generelle nedgangen i tillit og tilfredshet, sier direktør for DFØ, Hilde Singsaas.

Lavere tillit til institusjoner

Tilliten innbyggerne har til alle de ni institusjonene det spørres om i undersøkelsen, har gått ned siden 2021. Innbyggerne har høyest tillit til domstolene og Politiet og lavest tillit til de politiske partiene.

De to institusjonene som har hatt størst fall i tillit siden 2021, er regjeringen og Stortinget. På en skala fra 0-10 svarer innbyggerne 5,0 for regjeringen og 5,4 for Stortinget i 2023. Tilsvarende tall i 2021 var henholdsvis 6,2 og 6,4. Tilliten til offentlig forvaltning generelt har gått ned fra 6,1 til 5,6.

Lavere tilfredshet med offentlige tjenester

Den gjennomsnittlige tilfredsheten med statlige og kommunale tjenester alt i alt har vært høy over tid, men har gått ned siden 2017. Selv om endringene ikke er store fra år til år, er tilfredsheten i 2023 på det laveste nivået siden innbyggerundersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2010.

Tjenestene som får høyest vurdering i 2023 er brannvesen, folkebibliotek, offentlige museer og offentlige teatre, der de to siste har hatt en oppgang siden 2011. Tjenestene med lavest vurdering er Plan- og bygningskontoret, Barne-, ungdoms-, og familieetaten og NAV

Tilfredsheten med sykehusene og de øvrige helsetjenestene har gått mest ned.

– Under pandemien gikk innbyggernes vurdering av helsetjenestene opp. Vi ser at årets tilfredshet er på omtrent samme nivå som i 2019, sier Singsaas. 

Tilfredsheten med fastlege og helsestasjon er nå tilbake på samme nivå som i 2019, mens sykehusene, helse- og omsorgstjenester i hjemmet, legevakt og sykehjem er på et lavere nivå enn i 2019.

– I likhet med tidligere undersøkelser ser vi at innbyggere som har brukt en offentlig tjeneste det siste året, jevnt over er mer fornøyd med tjenesten enn de som ikke har brukt den, sier Singsaas.

Mest fornøyd med drikkevann og luft

Blant det innbyggerne er mest fornøyde med i undersøkelsen, er kvaliteten på både drikkevannet og lufta. På en skala fra 0-10 svarte respondentene 8,6 om drikkevannet og 8,2 om lufta. Begge deler er omtrent på samme nivå som i 2021.

Innbyggernes vurdering av myndighetens evne til å sikre strømforsyningen er det enkeltspørsmålet som ha gått mest ned i hele undersøkelsen, fra 6,8 i 2021 til 5,4 i 2023.

Høy tillit til hverandre

Tilliten innbyggerne har til hverandre, ligger høyt sammenlignet med andre land. I 2023 svarer de i gjennomsnitt 7 på en skala fra 0-10. Dette er omtrent likt som i 2021, med en liten nedgang.

Innbyggere med lavest tillit til andre, har også betydelig lavere tillit til offentlige institusjoner. Årets undersøkelse viser dessuten at nedgangen i tillit til offentlige institusjoner er størst hos innbyggere med lav tillit til andre.

Innbyggerundersøkelsen ble sendt til 60 000 innbyggere høsten 2023. Omkring 51 000 invitasjoner ble sendt per e-post og nærmere 9 000 ble sendt med brevpost. DFØ fikk 8 599 svar, som gir en svarprosent på rett over 14 prosent. Undersøkelsen gjennomføres annethvert år.

Flere tror det foregår korrupsjon i stat og kommune

Om lag 6 av 10 innbyggere tror at det foregår ulike former for korrupsjon i staten, mens tilsvarende tall for kommunene er 5 av 10. Det er en klar økning fra 2021, da 4 av 10 innbyggere trodde det samme om både kommunen og staten.

Les resten av saken

Flere innbyggere enn før tror også at familie og venner favoriseres i både statlig og kommunal saksbehandling. Fra 2021 til 2023 har dette økt fra 5 til 6 av 10 innbyggere.

– Det er en negativ utvikling i hvor mange som tror det forekommer korrupsjon i Norge, og det må tas på alvor. Samtidig ser vi at Norge gjør det bra i internasjonale rangeringer av korrupsjon. Organisasjonen Transparency International rangerte Norge nylig som verdens fjerde minst korrupte land, sier direktør for DFØ, Hilde Singsaas.

Opplever muligheten for medvirkning som lav

Innbyggerundersøkelsen viser også at innbyggerne vurderer mulighetene for medvirkning lavt, og på dette området ser vi en nedgang fra 2021 til 2023. Aller minst fornøyde er de med mulighetene til å påvirke beslutninger av betydning for området de bor i.

De tror heller ikke det er sannsynlig at innspill fra offentlige høringer får betydning for politiske beslutninger, at offentlige tjenester forbedres hvis mange klager, eller at det politiske systemet i Norge gir folk innflytelse på hva myndighetene gjør.

– Medvirkning er ett av få områder i denne undersøkelsen der Norge skårer lavt sammenliknet med andre OECD-land. Derfor blir det ekstra viktig å følge med på denne utviklingen framover, sier Singsaas.

Spørsmålet om det politiske systemet i Norge gir folk innflytelse på det myndighetene gjør, er blant vurderingene som har gått mest ned siden 2021 i årets innbyggerundersøkelse.

Vi er mest bekymret for inflasjon og økte levekostnader

Annenhver nordmann svarer at de er bekymret for inflasjon og økte levekostnader. Samtidig er nordmenn blitt mer optimistiske når det gjelder muligheten til å finne arbeid.

Det viser årets innbyggerundersøkelse, der DFØ har bedt respondentene velge tre forhold de er bekymret for de neste årene fra en liste på 12 kategorier (se faktaboks).

Les resten av saken

4 av 10 bekymret for tilstanden i helsevesenet

Mens halvparten var bekymret for inflasjon og økte levekostnader, var nær 4 av 10 er bekymret for tilstanden i helsevesenet. Litt mer enn 3 av 10 er bekymret for økonomiske og sosiale ulikheter.

– Ikke overraskende er inflasjon og levekostnader noe mange bekymrer seg for i år. Særlig ser vi at dette gjelder de yngste. Hele 7 av 10 under 35 år svarer at dette er blant deres største bekymringer. Blant de over 67 år er det tilstanden i helsevesenet som bekymrer mest, og halvparten av dem trekker fram dette i undersøkelsen, sier direktør for DFØ, Hilde Singsaas.

Beste vurdering av jobbmuligheter siden 2015

Når det gjelder muligheten for å finne arbeid viser årets innbyggerundersøkelse en bedring. Mens innbyggerne i 2021 i gjennomsnitt svarte 6,8 på en 0-10 skala, svarte de 7,2 i 2023.

Innbyggernes vurdering av muligheten til å finne arbeid var på et svært høyt nivå i perioden 2010-2015, med en kraftig nedgang i 2017.

– Innbyggerne ser mer positivt på arbeidsmarkedet enn på lenge. Resultatet i 2023 er det høyeste nivået som har vært siden 2015, sier Singsaas.

Mulighetene til å finne arbeid vurderes som bedre blant innbyggere i de mest sentrale kommunene enn de minst sentrale kommunene.

De tolv kategoriene innbyggerne ble spurt om var følgende: inflasjon/levekostnader, tilstanden i helsevesenet, økonomiske og sosiale ulikheter, kriminalitet, klimaendringer, spredning av falsk informasjon, krig, arbeidsledighet, terrorisme, farene ved sosiale medier, korrupsjon og boligmangel.

Publisert: 6. februar 2024 Oppdatert: 7. februar 2024

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.