Innbyggerne er jevnt over fornøyde med både statlig og kommunalt tjenestetilbud, og tilfredshet med omtrent alle helsetjenester har gått opp sammenliknet med tidligere.
Tilfredsheten med enkelte av de kommunale tjenestene har gått ned, men flere har også gått opp. Oppgangen gjelder blant annet de kommunale helsetjenestene slik som fastlege, legevakt og sykehjem. I tillegg er folk mer fornøyde med kommunens kollektivtilbud enn tidligere. Blant de tjenestene som får dårligere skår, peker tilfredshet med grunnskole seg ut med en markant dårligere skår enn tidligere. Et interessant trekk er likevel at de som ikke har barn i grunnskolen oppgir at de er mindre tilfredse enn de som har barn.
Når det kommer til de statlige tjenestene er det også noen tjenester som peker seg ut. På lista over resultater som går mest opp i innbyggerundersøkelsen siden 2019, ser vi at innbyggerne har blitt betydelig mer fornøyde med politi, forsvar og sykehus. Tilfredsheten med NAV har siden 2010 beveget seg oppover, og er på høyeste nivå i 2021. Samtidig ser vi at folk er mindre fornøyde med universiteter og høgskoler.
I sum kan vi si at innbyggerne har blitt mer fornøyde med helsetjenester, men mindre fornøyde med utdanningstjenester. Likevel er tilfredsheten med både det statlige og kommunale tjenestetilbudet jevnt over høyt.
Det er mange som gir uttrykk for at fritids- og kulturtilbud i kommunen er dårligere enn tidligere, trolig en følge av korona-nedstenging. En nedgang i befolkningens vurdering av hvor godt slike tilbud har vært er derfor forventet.
Innbyggerne er mer fornøyde med politiet enn noensinne
Tilfredsheten med politiet er en av de tjenestene som har størst framgang fra tidligere år. De oppnår sin høyeste skår siden innbyggerundersøkelsen ble lansert i 2010.
Politiet har hatt en framgang i skår på hele 6 poeng fra 2019 til 2021, og ligger på en gjennomsnittsskår på 69. Det er små regionale forskjeller i tilfredshet med politiet. Det eneste fylke som skiller seg ut er Vestfold og Telemark med betydelig lavere tilfredshet enn de andre fylkene med en skår på ca. 64. De mest sentrale områdene er mest tilfredse med politiet (skår = 71), mens de minste sentrale områdene er minst tilfredse med politiet (skår = 64).
I tillegg har tilfredsheten med alle helsetjenestene gått opp, og det samme gjelder flere av de andre statlige tjenestene som for eksempel tollvesenet og forsvaret. Disse tjenestene har hatt en framgang i skår på henholdsvis 4 og 9. Den økte tilfredsheten med helsetjenester kan trolig delvis tilskrives deres håndtering av pandemien.
Innbyggerne synes det er mindre plunder og heft i møte med det offentlige enn tidligere
Innbyggerne svarer at det har blitt enklere å ha kontakt med det offentlige, og mindre plunder og heft i registreringer og søknader.
Det er også flere som synes det er enklere å finne nyttig informasjon på kommunenes nettsider, enn det var for to år siden. Flere av innbyggerne er enige i at det offentlige lytter til innbyggernes meninger og at enkeltvedtak som det offentlige gjør er enkle å forstå. En høyere andel enn tidligere mener også at det offentlige behandler innbyggerne med respekt og rettferdighet.
Det er fortsatt en del som mener at lover fra det offentlige er vanskelige å forstå, og en del som er uenige i at det offentlige bruker ressurser på en effektiv måte. Disse spørsmålene har ikke opplevd nevneverdig endring fra tidligere år.
Innbyggerne har lav tro på mulighet for medvirkning
Innbyggerne gir lavest gjennomsnittvurdering av sin mulighet til å påvirke politiske beslutninger
Innbyggerne gir en gjennomsnittskår på 42 på spørsmål om i hvor stor grad de kan påvirke beslutningsprosessene i kommunen sin. Når det gjelder om det er sannsynlig at man får påvirke en beslutning som har betydning for området der man bor, gir innbyggerne en gjennomsnittskår på 40. Disse spørsmålene har ikke blitt stilt tidligere år, så det er ikke mulig å si noe om utvikling over tid.
I tillegg gir innbyggerne relativt lave skårer når det gjelder om forslag til forbedring av tjenester blir hørt av offentlige ansatte, og om kvaliteten på offentlige tjenester har stor sjanse for å bli forbedret når man klager. Samtidig ser vi at mange innbyggere stort sett er enige i at det offentlige tilbyr tjenester av høy kvalitet.
Det er forskjeller i hvor fornøyde innbyggere fra ulike deler av landet er
Innbyggere som bor i de minst sentrale kommunene i Norge, er mindre fornøyde med kvaliteten på tjenestetilbudet enn de som bor i de mest sentrale kommunene.
Tilfredsheten med kvaliteten på de kommunale og statlige tjenestene alt i alt har hatt en marginal nedgang fra 2019 til 2021. Vi ser at de som bor i de minst sentrale kommunene er mindre fornøyde med kvaliteten på det helhetlige tjenestetilbudet enn de som bor i de mest sentrale kommunene. På fylkesnivå ser vi at Troms og Finnmark skiller seg ut med lavest skår på både det statlige og kommunale tjenestetilbudet.
Ser vi på vurderingene av tjenestene hver for seg, er ikke bildet like entydig. Det er fortsatt forskjeller for noen av tjenestene, eksempelvis er innbyggerne i de minst sentrale kommunene mest fornøyde med sykehjem og de som bor i de mest sentrale kommunene mest fornøyde med politiet og sykehus. Men for de fleste tjenestene er det ikke tydelige forskjeller mellom de minst sentrale og mest sentrale kommunene.
Om undersøkelsen
Innbyggerundersøkelsen inneholder innbyggernes holdninger til en rekke offentlige tjenester både på kommunalt og nasjonalt nivå, holdninger til folkevalgte, tillitsnivået i befolkningen, og generelle oppfatninger om hvordan det er å bo i Norge og i kommunen. Årets undersøkelse ble sendt ut til 40 000 innbyggere, og 9 900 personer svarte. Undersøkelsen gir dermed et representativt utvalg av Norges befolkning mulighet til å gi sin vurdering av de offentlige tjenestene og sine synspunkter på hvordan det er å bo i Norge og i kommunen.