Hva er en gevinst?

Vi definerer en gevinst som en effekt som blir sett på som positiv av minst én interessent.

I DFØs veileder «Resultatmåling. Mål- og resultatstyring i staten» (2010) defineres effekt som en forandring i tilstand hos brukerne eller i samfunnet som har oppstått som følge av virksomhetens tiltak. Dette er illustrert i resultatkjeden nedenfor.

Figuren viser resultatkjeden. Fra venstre til høyre: innsatsfaktor, aktiviteter, produkter/tjenester, brukereffekter og samfunnseffekter. Det er et skille etter, produkter og tjenester for å vise at effektene kommer til syne i de to siste stegene i resultatkjeden.
Effekter kommer til syne i de to siste stegene i resultatkjeden.

I gevinstrealisering kan det være viktige gevinster knyttet til også de tre første leddene i resultatkjeden, for eksempel tid som blir frigitt på grunn av endrede arbeidsmetoder, og reduserte reiseutgifter. Derfor må vi i gevinstrealiserings­sammenheng legge til grunn en noe bredere definisjon av effekt, slik at denne gjelder også de første tre leddene i resultatkjeden.

Gevinster kan deles inn i tre hovedtyper:

  • Effektiviseringsgevinster for staten er gevinster som gir besparelser på budsjettene til statlige virksomheter. Eksempler på slike gevinster er redusert bemanning og reduserte utgifter til lokaler. Disse gevinstene bør verdsettes i kroner siden de skal synes på virksomhetenes budsjetter.
  • Kvalitetsgevinster for staten er gevinster som medfører økt kvalitet på ett eller flere områder. Eksempler på kvalitetsgevinster er færre situasjoner med avvik fra normal drift, raskere svar, bedre arbeidsmiljø og økt tillit til en virksomhet. Disse gevinstene kan det være hensiktsmessig kun å tallfeste i fysiske størrelser og beskrive.
  • Gevinster for øvrige aktører er besparelser og kvalitetsgevinster for kommuner, statsforetak, privatpersoner og privat sektor. Eksempler på slike gevinster er reduserte utgifter til porto, lavere transportutgifter, redusert bemanning, bedre arbeidsmiljø og økt tillit.

Positive og negative sider

I forbindelse med de fleste tiltak som innebærer endringer, vil det være både fordeler og ulemper. Videre vil det som noen oppfatter som en gevinst, kunne oppfattes som en kostnad eller ulempe for andre. For eksempel kan et tiltak innebære at en arbeidsoppgave blir automatisert. Den frigjorte arbeidskraften er en fordel for virksomheten, og den kan gi seg utslag i enten nedbemanning eller at arbeidskraften settes inn på andre arbeidsoppgaver. For de berørte som mister jobben, vil tiltaket derimot medføre en stor ulempe. På den annen side kan tilgjengelig arbeidskraft være en fordel for bedrifter i vekst. I gevinstrealiseringsarbeidet er det viktig å ta med både positive og negative sider ved endringer. Samtidig som man jobber for å realisere de planlagte gevinstene, bør man også sørge for å redusere kostnadene eller ulempene mest mulig.

Oppdatert: 4. oktober 2023

Kontakt

Har du spørsmål om styring i staten, send en e-post til styring [at] dfo.no (styring[at]dfo[dot]no). Eller bestill et møte med oss i DFØ.

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.