Nylig kunne vi lese at Transparency International har kartlagt innbyggeres oppfatninger og erfaringer knyttet til korrupsjon og at hele 3 av 10 av de spurte tror at norske bedrifter ofte eller svært ofte bruker kontakter eller betaler for å få offentlige kontrakter.

Dette fikk meg til å tenke på en episode jeg opplevde da jeg som relativ ung konsulent var leid ut som tilbudsstøtte til et utenlandsk selskap som skulle levere et viktig tilbud i Norge. Et av de første spørsmålene jeg fikk var om det var mye korrupsjon i Norge og om jeg var bekymret for at korrupsjon kunne påvirke utfallet av konkurransen vi skulle levere tilbud i. «Selvsagt ikke», svarte jeg skråsikkert, «sånt driver vi ikke med i Norge.» Når sant skal sies, hadde jeg ikke andre holdepunkter enn min egen spinkle erfaring fra et tyvetalls anskaffelsesprosesser, men med ungdommelig overmot og naivitet er det lett å tenke at verden er slik man ønsker at den skal være.

Men hvor lett er det egentlig å finne ut av hvilke virksomheter som har fått tildelt kontrakter i Norge? Hvor mange andre var det som leverte tilbud i konkurransen? Og hva ble egentlig sluttsummen på jobben sammenlignet med prisen i tilbudet?

Vanskelig å få oversikt

Disse spørsmålene kan man til en viss grad få svar på gjennom Doffin, den nasjonale databasen for offentlige anskaffelser, men det likevel vanskelig å få god oversikt. I 2017 ble det påpekt at norske oppdragsgivere har vært blant noen av de dårligste i EU-sammenheng til å kunngjøre kontraktstildelinger og det er muligens ikke blitt så mye bedre siden den gang. I 2020 ble det kunngjort 9355 konkurranser på Doffin, inkludert frivillige kunngjøringer av konkurranse – men kun 3661 kan vi finne igjen i kunngjorte kontraktstildelinger. Kanskje skyldes det at det ikke har noen konsekvenser ut over dårlig transparens at kontraktstildelinger ikke blir kunngjort? I tillegg er det ikke en gang noen plikt til å kunngjøre kontraktstildelinger under EØS-terskel. En tredje kilde til manglende oversikt er rammeavtaler med flere leverandører. Hvem som tildeles rammeavtalene skal vi kunne lese oss til på Doffin, men hva med alle minikonkurransene som potensielt gjennomføres under en rammeavtale? De ser vi aldri noe til, for de skal ikke kunngjøres.

Det er altså ikke så lett å skaffe seg oversikt over hvem som blir tildelt hvilke offentlige kontrakter i Norge. De som er riktig nysgjerrige kan alltids sende en innsynsbegjæring til en offentlig virksomhet og be om å få utlevert en kopi av regnskapet. Så kan man deretter sende nye innsynsbegjæringer basert på de leverandørene som har fått utbetalt mest penger. Om tidsbruken forbundet med dette er god bruk av samfunnets midler og om de bidrar til økt transparens og tillit til offentligheten? Neppe.

Ny Doffin med kontraktregister

Vi trenger derfor andre løsninger, slik som et offentlig tilgjengelig og søkbart kontraktsregister; ikke ulikt det DFØ holder på å bygge som en del av ny Doffin. Her er det meningen at man enkelt skal kunne se hvem som har kontrakter med offentlige virksomheter, hvor mange andre som leverte tilbud, verdien av kontrakten som ble tildelt og på sikt også en oversikt over betalingene som er gjort i forbindelse med kontrakten. Et slikt register vil bidra til å øke transparensen i kontraktstildelinger og dermed bidra til økt tillit til at offentlige midler brukes best mulig.

For at kontaktregisteret skal bli en suksess er vi helt avhengige av at offentlige oppdragsgivere ikke bare kunngjør konkurransene, men også resultatet. Det er nettopp i kunngjøringene av konkurranseresultat det blant annet fremgår hvem som vant, hvor mange andre som leverte tilbud og den forventede verdien av kontrakten som tildeles. Vi i DFØ skal på vår side stimulere og samarbeide med KGV-leverandørene for at arbeidsbyrden forbundet med kunngjøringene holdes på et minimum og aller helst skjer basert på automatisk gjenbruk av informasjon som allerede finnes i KGVene.