Hva kan statistisk analyse fortelle oss om behov for arbeidsgiverstøtte?

Marte Lund Saga

førstekonsulent

Divisjon for styring, organisering og ledelse

Hva er komplekse saker eller spørsmål for arbeidsgivere i statlige virksomheter? Hvordan kan statistisk analyse hjelpe oss med å forstå problemstillinger rundt arbeidsgiverfunksjonen bedre? Gjennom å ta i bruk dataanalyse har vi forsøkt å finne ut hva statlige arbeidsgivere spør om og opplever som komplekse tema.
Publisert

Høsten 2020 har vært annerledes på mange måter, og kanskje også utfordrende både for arbeidstakere i staten (som meg selv), og for arbeidsgivere. For meg som nyansatt i DFØ bød høsten 2020 på mange nye utfordringer, som for eksempel å jobbe hjemmefra i lange perioder. Men en annen og litt morsommere erfaring, var å lede et prosjekt som hadde som mål å se på hvordan vi kan bruke kompetanse på kvantitativ metode til å analysere nye problemstillinger som er relevante for DFØ, og som kan bidra til å øke kunnskapen om våre brukere.

Vi benyttet denne anledningen nettopp til å undersøke data fra DFØs arbeidsgiverstøtte. Rådgivningstjenesten arbeidsgiverstøtte har sin inngang gjennom DFØs nettportal, Arbeidsgiverportalen og er til for å gi råd til statlige virksomheter. Gjennom Arbeidsgiverportalen kan statlige arbeidsgivere sende konkrete forespørsler om forskjellige problemstillinger på arbeidsgiverområdet.

Med økt oppmerksomhet på endrede arbeidsforhold i 2020 som følge av pandemien, er det både spennende og viktig å gå dypere inn i hva som rører seg av dilemmaer for arbeidsgivere i staten. Hva er det som er komplekse saker eller spørsmål for arbeidsgivere? Og innen hvilke områder kan Arbeidsgiverportalen gi mer og bedre informasjon basert på de henvendelsen DFØ mottar? Disse spørsmålene ville vi forsøke å få svar på gjennom å ta i bruk dataanalyse. Nedenfor presenterer vi kort noen av resultatene, som er en del av en større analyse vi jobbet med i fjor høst.

Flest spørsmål om ulike avtaler

Vi fant raskt ut av at arbeidsgiverportalen fyller en viktig funksjon for arbeidsgivere i staten. Siden den ble opprettet i 2018, og frem til september 2020, er det registrert nesten fem tusen henvendelser. 25 prosent av de mottatte henvendelsene har også medført lengre dialoger og oppfølgingsspørsmål.

Vi spurte oss aller først, innenfor hvilke tema er det arbeidsgivere har flest spørsmål? Svarene vi fant ser vi i figuren under.

Figuren viser hvilke tema arbeidsgivere har hatt flest spørsmål om til DFØs arbeidsgiverstøtte.

Hele femten prosent av arbeidsgivere sine spørsmål dreier seg om hovedavtaler, særavtaler og lokale avtaler. Innenfor denne kategorien finner vi et stort spenn av spørsmål. Andre tema som lønnsforhandlinger, arbeidstid, lover og forskrifter følger tett etter. I tillegg er det slik at mange har spørsmål som ikke faller inn under noen av de eksisterende kategoriene, og har dermed fått kategorien «annet».

Analyserte hvilke saker som er komplekse

Vi så potensialet i å bruke statistisk analyse til å undersøke hvilke kategorier av saker som er mer komplekse enn andre saker. Dette innebærer å gå ett steg videre fra den beskrivende statistikken. For å undersøke hvilke saker som er «komplekse» jobbet vi ut fra denne antakelsen: saker som opprettes, og krever mer enn ett svar fra DFØ, er mer kompliserte enn i de tilfellene arbeidsgiver nøyer seg med ett svar.

(Dette trenger ikke alltid å være tilfellet. Det kan være at arbeidsgivere benytter seg av portalen for å stille et spørsmål om et område, for deretter å stille et spørsmål om noe helt annet når de har opprettet kontakt. Da vil det registreres flere henvendelser innen samme kategori, selv om spørsmålet omhandlet noe annet. Slike «feil» i dataene må man til en viss grad regne med ved bruk av dataanalyse.)

  • Gjennom regresjonsanalyse fant vi ut av at kategorien, «hovedavtaler, særavtaler og lokale avtaler» har høy sannsynlighet for å være kompleks. I tillegg pekte «annet»-kategorien seg ut. Dette ga oss en pekepinn på at disse to kategoriene kan inneholde utfordrende problemstillinger for arbeidsgivere i staten.
  • Vi gjennomførte deretter en kvantitativ tekstanalyse på henvendelsene innen de to kategoriene for å finne ut mer om nøyaktig hvilke ord som ofte går igjen i henvendelsene. Det kan gi økt innsikt i hvor skoen trykker for arbeidsgivere i staten. For eksempel gikk ord som «omsorgsdag» og «barn» mye igjen i annet-kategorien, muligvis som et resultat av koronapandemien.

Gir muligheter for å forbedre informasjonen

Når vi vet at slike spørsmål går igjen mye, gir det oss muligheter til å forsterke og forbedre informasjonen som går ut til arbeidsgivere ytterligere. Dermed kan også vi i DFØ jobbe mer målrettet med dilemmaer som vi vet at arbeidsgivere synes er vanskelige.

Våre analyser er bare eksempler på hva vi i DFØ kan gjøre dersom vi mer systematisk tar i bruk dataanalyse på tekst- og tallgrunnlaget som samles inn om ulike forhold i staten. Jeg tror det finnes mange muligheter i data som kan belyse de ulike utfordringene vi som statsansatte – og statlige virksomheter i stort – står i nå, både under og etter pandemien.

Kontakt

Marte Lund Saga

førstekonsulent

Divisjon for styring, organisering og ledelse

Fant du det du lette etter?