Hva er kjernegrupper?

Du lurer kanskje på hva kjernegrupper er? Kjernegruppeforsøket er en ny arbeidsform i departmentsfelleskapet. Målet er bedre samarbeid mellom departementene for å løse vanskelige, såkalte gjenstridige problemer som krever samordnet innsats over tid. Forsøket er forankret i strategien for departementsfellesskapet 2021-2025. Gode hver for oss. Best sammen.

Det er så langt opprettet fem kjernegrupper:

• Kjernegruppe for utsatte barn og unge (KUBU)
• Kjernegruppe for kompetanse i staten og departementene (Kompetanse)
• Kjernegruppe for et bedre kunnskapssystem for håndtering av kriser (Kunnskap i kriser)
• Kjernegruppe for klima og omstilling (Klima)
• Kjernegruppe for vann og avløp (VA)

Hva har vi lært?

Etter å ha fulgt kjernegruppene de siste 2-3 årene sitter vi igjen med noen læringspunkter det kan være vel verdt å merke seg, hvis ditt departement eller din virksomhet skal i gang med et stort samarbeidsprosjekt og vurderer å prøve ut kjernegrupper som arbeidsform. Så, hva vi lært?

Læringspunkt 1: Topplederforankring og felles eierskap må være på plass

Vi har lært at topplederforankring er avgjørende for at kjernegruppene skal lykkes. Og topplederforankringen er på plass. Kjernegruppene består nemlig av departementsråder. Og det er bra, riktig og ikke minst veldig viktig for å lykkes med samarbeidet mellom departementene. I tillegg er det viktig at topplederne i kjernegruppene prioriterer arbeidet og drar i samme retning for å løse felles utfordringer.

Læringspunkt 2: Gode sekretariater med de rette folka er avgjørende

Men toppledere klarer seg ikke uten gode hjelpere. I vår evaluering fant vi ut at sekretariatene til den enkelte kjernegruppe er avgjørende for gode prosesser, aktiviteter og leveranser. For at kjernegruppene skal lykkes bør sekretariatene være bredt sammensatt med representanter fra alle de berørte departementene. Gode mandater med prioriteringer og framdriftsplaner gir best resultater. I tillegg er det viktig med sekretariatsmedlemmer med god kompetanse om samordning. Sekretariatsmedlemmene bør også ha byråkratisk modenhet i form av lang fartstid i forvaltningen.

Læringspunkt 3: Unngå at kjernegrupper blir stjernegrupper

Man blir ikke bedre enn det svakeste ledd, er et kjent utrykk fra idrettsverden. Det ser ut til å gjelde også for kjernegruppene. Det er summen av gode mandater, godt prosessuelt arbeid i sekretariatene, topplederforankring som til sammen bidrar til at kjernegruppene lykkes. Det må arbeides godt både «oppstrøms» og «nedstrøms» for at arbeidet i kjernegruppene skal få ut sitt potensiale. For å sikre at kjernegruppene blir en viktig kanal for samordning på tvers av departementene, bør fagansatte i departementene involveres og informeres om arbeidet.

Læringspunkt 4: Bruk kjernegrupper der det trengs!

Vår evaluering viser at kjernegrupper er en god metode for å arbeide på tvers i forvaltningen. Vi mener at kjernegruppene som arbeidsform er vellykket, men det er viktig å være kritisk til når det er mest egnet metode. Kjernegruppene bør primært brukes på områder med vedvarende og gjenstridige utfordringer, som «Utsatte barn og unge» og «Klima og omstilling».

For andre kompliserte samfunnsutfordringer kan det være andre løsninger som passer vel så godt og som ikke minst er mindre ressurskrevende. Og hvis nye grupper blir etablert er det viktig at andre legges ned eller at arbeidet overføres til den ordinære linja.

Verdt å prøve i din virksomhet?

Så med disse fire læringspunktene friskt i minne kan kanskje kjernegrupper være noe å vurdere neste gang din virksomhet skal samarbeide med andre virksomheter for å løse komplekse problemer? Departementene har gjort seg noen gode og nyttige erfaringer og fortsetter sitt arbeid. Oslo kommune prøver også ut kjernegruppekonseptet for å effektivisere byggeprosjekter. Og det er bra. For vi har trua på kjernegrupper som arbeidsform når det er behov for samarbeid på tvers! Vil du lese mer om forsøket med kjernegrupper i forvaltningen?