Om statistikken

Innbyggerundersøkelsen er en nasjonal undersøkelse hvis formål er å måle innbyggernes vurderinger av det offentlige tjenestetilbudet og tilliten til offentlige myndigheter. Videre skal Innbyggerundersøkelsen følge utviklingen over tid, samt belyse forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen.

Undersøkelsen gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD). Den ble utført første gang i 2010, og er deretter videreført annethvert år. Siden 2024 er Innbyggerundersøkelsens spørsmål om tillit til offentlige institusjoner en del av nasjonalt program for offisiell statistikk.

Innbyggerundersøkelsen ble den 15. september 2025 sendt ut til et tilfeldig utvalg på 60 000 norske innbyggere. Datainnsamlingen ble avsluttet 27. oktober 2025. Respondentene ble trukket fra Folkeregisteret, og 16 051 svarte. Dette gir en responsrate på 26,8.

Den siste gjennomføringen av Innbyggerundersøkelsen kalles «Innbyggerundersøkelsen 2026» fordi den blir publisert 2026, men er samlet inn høsten 2025.

Opinion har stått for datainnsamlingen på vegne av DFØ.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begreper og variabler

Innbyggere

Innbyggere er populasjonen for undersøkelsen og defineres som personer som bor i Norge, er over 18 år gamle og som er registrert i Folkeregisteret. Dette betyr at undersøkelsen inkluderer personer som bor i Norge og som ikke nødvendigvis har statsborgerskap.((1^Både innbyggere med personnummer og d-nummer er med i populasjonen og utvalget.))

Tillit

Tillit defineres som en persons tro på at andre mennesker og institusjoner vil oppføre seg i samsvar med personens forventninger om positiv adferd (OECD 2017:42). Denne definisjonen inneholder tillit til andre mennesker, det vi kaller «sosial tillit», og tillit til institusjoner, kalt «institusjonell tillit». Definisjonen av tillit følger internasjonal metodepraksis og er basert på OECD sitt Trust Survey-prosjekt for å måle tillit (OECD 2017).

Både sosial og institusjonell tillit er grunnleggende faktorer for å måle tilstanden for det norske demokratiet (OECD 2017).

Siden 2024 er Innbyggerundersøkelsens spørsmål om tillit til offentlige institusjoner en del av nasjonalt program for offisiell statistikk.

Les mer om dette og hvilke spørsmål det gjelder

Tilfredshet

Tilfredshet defineres som en innbyggers vurdering av tjenesteytelse som påvirkes av erfaring med tjenesten og utfallet av møtet med tjenesten. Altså kan tilfredshet i sin reneste form kun måles blant brukere av en tjeneste og tilfredshet reflekterer kun en brukers tolkning av deres opplevelse (OECD 2022: 15). Denne tolkningen av opplevelsen påvirkes igjen av den enkeltes subjektive forventninger til tjenesten og den faktiske kvaliteten på tjenesteleveransen (OECD 2022: 15). Samtidig peker OECD (2022:6-7) på at tilfredshet også kan forstås bredere, ved at vurderinger av offentlige tjenester påvirkes av både direkte erfaringer og mer generelle inntrykk og forventninger i befolkningen.

I innbyggerundersøkelsen måler vi innbyggernes tilfredshet ved å spørre hvor tilfreds innbyggerne er med en rekke forhold ved det offentlige og med spesifikke enkelttjenester. Når vi spør om enkelttjenestene må innbyggerne oppgi om de har brukt tjenesten eller ikke. For innbyggerne som oppgir at de har brukt tjenesten, blir svarene å regne som brukertilfredshet, mens for innbyggerne som ikke har brukt tjenesten, blir deres vurdering å regne som mer generelle inntrykk. Samlet sett gir brukertilfredshet og de mer generelle inntrykkene en overordnet innsikt i hvordan innbyggerne vurderer tjenesten. Følgelig trekker Innbyggerundersøkelsen frem både frem brukertilfredshet og tilfredshet alt i alt når vi rapporterer tall på enkelttjenester.

Standard klassifikasjoner

Vi benytter oss av flere standard klassifikasjoner fra SSB i statistikken. Dette gjelder:

Standard for sentralitet

Standard for fylkesinndeling

Standard for verdensinndeling

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Innbyggerundersøkelsen
Emne: Valg og demokrati

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Ansvarlig avdeling

Avdeling for forvaltningsanalyse i Divisjon for styring, organisering og ledelse

Regionalt nivå

Hele landet, fylke og sentralitet

Hyppighet og aktualitet

Hvert 2. år

Internasjonal rapportering

DFØ deler et anonymisert mikrodatasett med OECD.

Lagring og bruk av grunnlagsmaterialet

DFØ lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

DFØ kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis via SIKT sin Surveybank. For mer om vilkår for tilgang, se «Tilgang til statistikk og rådata».

Kvalitetssikring

Systemet for kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk samlet sett. Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk. Utfyllende informasjon om systemet for kvalitet i offisiell statistikk finnes på ssb.no.

1. Bakgrunn

1.1 Formål og historie

Innbyggerundersøkelsen er forankret helt tilbake til Regjeringens fornyingsstrategi og St.prp.nr 1 fra 2007. Formålet med undersøkelsen er å gi «styresmakter betre føresetnader for å vidareutvikle kvaliteten på tenestene. Undersøkinga vil medverke til at viktig kunnskap om tenestekvalitet og brukartilfredsheit vert betre kjent og sikre at offentlege tenester vert utvikla i tråd med dei forventningane innbyggjarane har.» Videre står det i DFØs instruks at DFØ skal “... hvert annet år gjennomføre Innbyggerundersøkelsen”. Innbyggerundersøkelsen knyttes særlig til DFØs hovedmål 4 som sier at “Offentligheten har god tilgang på fakta og kunnskap om forvaltningen”.

Fra 2020 har DFØ samarbeidet med OECD om å måle tilliten til offentlige institusjoner i Norge. Arbeidet begynte med at OECD ønsket å utvikle et internasjonalt rammeverk for å måle innbyggeres tillit med tilhørende drivere til tillit. Etter at pilotundersøkelsen ble gjennomført, ble rammeverket implementert som en del av Innbyggerundersøkelsen. Innbyggerundersøkelsen inngår nå som en del av OECD Trust Survey Project og samler inn de norske tallene.

Fra 2024 er statistikken som gjelder tillit til offentlige institusjoner en del av nasjonalt program for offisiell statistikk.

Formålet er å måle innbyggeres tilfredshet med det offentlige og tilliten til offentlige institusjoner, samt å følge utvikling over tid og å belyse forskjeller mellom ulike grupper.

Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført første gang i 2010, og har siden blitt gjennomført i 2013, 2015, 2017, 2019, 2021, 2023 og 2025. I perioden 2010 til og med 2019, bestod Innbyggerundersøkelsen av en generell innbyggerundersøkelse til hele befolkningen, samt en rekke brukerundersøkelser som gikk til brukere av spesifikke offentlige tjenester. Fra og med 2021 bestod Innbyggerundersøkelsen kun av en overordnet spørreundersøkelse til innbyggere.

1.2 Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøer innen områdene tillit og offentlig politikk.

Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og allmennheten.

I tillegg er statistikken en del av de norske tallene i OECDs Trust Survey Project som er sammenlignbar på tvers av 30 land.

1.3 Likebehandling av brukere

Tillitsdelen av Innbyggerundersøkelsen er offisiell statistikk. Det er fire aktører som har innsyn i den offisielle statistikken før offentliggjøringen. Formålet er forberedning, analyse og kvalitetssikring av statistikken. De fire aktørene er:

Ansatte i DFØ. I DFØ er arbeidet med Innbyggerundersøkelsen organisert under divisjon for styring, organisering og ledelse, i avdeling for forvaltningsanalyse.
Interne i OECD. Organisasjonen gis tilgang til statistikken gjennom samarbeidsavtalen med DFØ om Innbyggerundersøkelsen.
Medarbeidere i dataarkiveringsteamet hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. SIKT får tilgang til å laste opp dataene i Surveybanken slik at dataene er tilgjengelig for forskning når DFØ publiserer data.
Databehandleren. Behandleren står for innsamling av data til Innbyggerundersøkelsen. Tilgangen gis gjennom en databehandleravtale.

Utover disse fire aktørene, er det ingen eksterne brukere som har tilgang til statistikken før den er publisert på dfo.no. Statistikken publiseres etter varsling minst tre måneder før på dfo.no. Dette er et av kravene til offisiell statistikk og et av de viktigste prinsippene for å sikre likebehandling av brukerne.

1.4 Sammenheng med annen statistikk

DFØs innbyggerundersøkelse inngår i OECDs Trust Survey Project som tradisjonelt publiseres etter DFØs publisering. OECD Trust Survey Project sammenligner tillit til offentlige institusjoner på tvers av en rekke land. Tallene er sammenlignbare fordi spørsmålene er like og datainnsamlingen har foregått på samme tidspunkt. Tall for 2021 og 2023 er tilgjengelige på OECDs nettsider. For 2023 har OECD laget en «Country note» hvor de norske tallene sammenlignes med OECD. OECD laget en egen dybdeanalyse av tillitstallene fra 2021.

For de norske OECD-tallene, så er det verdt å merke seg at OECD tar utgangspunkt i svarene fra OECD-skjemaet (som er en tredjedel av Innbyggerundersøkelsen). Fordi OECD kun ser på respondentene som fikk OECD skjemaet og har en egen vekt basert på dette underutvalget kan det forekomme noen desimalforskjeller mellom DFØ og OECDs tall. DFØs tallgrunnlag for den norske offisielle statistikken er vesentlig større, mens OECD har som formål å sammenligne på tvers av land.

Videre kan statistikken kan sees i sammenheng med SSBs offisielle statistikk fra:

Velgerundersøkelsen

Lokalvalgundersøkelsen

Levekårundersøkelsen

1.5 Lovhjemmel

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Deler av statistikken, det som gjelder tillit til offentlige institusjoner, inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Valg og demokrati, delområde Tillit til offentlige institusjoner.

2. Produksjon

2.1 Omfang

Innbyggerundersøkelsen dekker alle personer som bor i Norge over 18 år. Undersøkelsen omfatter et utvalg av innbyggere, det vil si personer over 18 år med personnummer eller d-nummer, og er representativt for befolkingen i Norge.

Observasjonsenheten er personer. Undersøkelsen dekker innbyggeres holdninger knyttet til tilfredshet med kommunale og statlige tjenester, demokratisk aktivitet og tillit til offentlige institusjoner.

2.2 Datakilder og utvalg

Statikken er basert på Innbyggerundersøkelsen, som er en representativ utvalgsundersøkelse som gjennomføres hvert andre år. Undersøkelsen i 2025 ble gjennomføret av Opinion AS på vegne av DFØ.

Som ved forrige gjennomføring bestod Innbyggerundersøkelsen av tre separate delundersøkelser med hvert sitt landsrepresentative bruttoutvalg på 20 000.

Utvalget trekkes fra Folkeregisteret. Trekningen ble stratifisert etter kjønn (lik fordeling på kvinner og menn) og alder (fem alderskategorier med like store utvalg), og med representativ/ proporsjonal geografisk fordeling over fylker (tilsvarende befolkningsfordelingen). Utvalget er trukket tilfeldig innenfor hver strata. Dette gjør at aldersgruppene 18-24, 25-34 og 67 og over er noe overrepresentert, mens aldersgruppene 35-49 og 50-66 er noe underrepresentert.

Hver av de tre delundersøkelsene har unike spørsmål, men like bakgrunnsspørsmål. Videre er det verdt å nevne at noen av tillitsspørsmålene som er offisiell statistikk er i samtlige tre skjema.

Statistikken fra Innbyggerundersøkelsen baseres derfor enten på en av de tre delundersøkelsene (fordi spørsmålet kun er i én undersøkelse), eller av samtlige tre delundersøkelser (fordi spørsmålet er i samtlige tre).

Hver av de tre delundersøkelsene skal være landsrepresentative, slik at den praktiske forskjellen er at usikkerhetsestimatene blir større for spørsmål som kun er i en undersøkelse.

Når vi sammenligner statistikken tilbake i tid er det derfor ulike svarstørrelser på utvalget. I 2023 var det tilsvarende struktur som i 2025, altså tre delundersøkelser. I 2021 var undersøkelsen todelt, mens det i 2019, 2017, 2015, 2013 og 2010 var én innbyggerundersøkelse.

2.3 Datainnsamling, editering og beregninger

2.3.1 Datainnsamling

Datainnsamlingen er gjennomført via et selvadministrert webskjema og et postalt skjema. Personer som blir trukket ut til å delta i undersøkelsen blir koblet opp mot Digitaliseringsdirektoratets Kontakt- og reservasjonsregister (KRR). Innbyggere som er reservert mot digital kommunikasjon med det offentlige, eller de over 75 år (uavhengig av om de er registrert i KRR) mottar spørreskjemaet i posten. De resterende mottok en nettlenke til webskjema via Digipost og SMS. For de som ikke hadde Digipost per september 2025, så mottok disse invitasjonen via sin private e-post.

Fordelingen av utsendingene i de ulike innsamlingsmetodene fremgår av tabellen under:

Invitasjonsmetode
Digital		Postal
52 218		7 782
Digipost	E-post	Post
42 479	9 739	7 782

Den digitale Innbyggerundersøkelsen kunne besvares på norsk (hhv. nynorsk og bokmål), engelsk, polsk og ukrainsk. Den postale undersøkelsen ble sendt ut med spørreskjemaet på norsk (bokmål). Sammen med spørreskjemaet var invitasjonsteksten tosidig med to språk. Enten bokmål/nynorsk eller bokmål/engelsk, bokmål/ukrainsk eller bokmål/polsk.

For en gjennomgang av frafall viser vi til dokumentasjonsrapporten

Purringer

Det digitale utvalget mottok til sammen 5 purringer. For det postale utvalget var det kun en purring. Innbyggere som var registrert i KRR fikk en ny postal invitasjon med innloggingsinformasjon til brevet, mens resten av det postale utvalget fikk en sms-purring. For mer konkret informasjon om purringer og viser vi til dokumentasjonsrapporten.

Datainnsamling i felt:

Datainnsamlingen foregikk på høsten mellom september og oktober. Undersøkelsen for 2025 ble sendt ut i dagene 15. til 18. September. Datafangsten ble avsluttet 27. oktober.

I etterkant kobles registeropplysninger fra folkeregisteret. Hvilke registeropplysninger som brukes er dokumentert i undersøkelsens dokumentasjonsnotat.

2.4 Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

2.4.1 Kontroller av datakvalitet

Det er en rekke innebygde kontroller i webskjemaet, som ber om besvarelse på alle spørsmål og som har begrensninger på hvilke verdier som godtas eller ikke i åpne svarfelt. Etter at dataene er tilgjengelige, blir mer detaljerte kontroller foretatt for å sikre god datakvalitet.

For de postale besvarelsene, ble det gjort en logisk sjekk av disse besvarelsene. Dersom en besvarelse huket av på flere svar (enn mulig) eller hvor det var uklart hva besvarelsen på det enkelte spørsmålet var, så ble besvarelsen fjernet.

2.4.2 Inkludering/ekskludering av besvarelser

Statistikken til Innbyggerundersøkelsen inkluderer alle komplette besvarelser, altså respondenter som har trykket seg igjennom alle spørsmål og levert besvarelsen.

2.4.3 Beregninger

Bruttoutvalget er trukket så det skal speile befolkningen, men når frafallet ikke er like stort i alle grupper, vil nettoutvalget ikke lenger være representativt.

Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilket spørsmål en ser på. For å korrigere skjevhet i nettoutvalget sammenlignet med populasjonen lages det en samlet vekt. Det vil si at vi lar svar fra personer med kjennetegn som er underrepresenterte telle mer, mens svar fra personer med kjennetegn som er overrepresenterte teller mindre. Vekten justerer for skjevhet i hvem som svarer sammenlignet med populasjon statistikken skal dekke.

Tallene kalibreres mot registerinformasjon om kjønn, alder og bosted. Vekten er kalibrert mot hele befolkningen. Resultatene som publiseres skal derfor være representative for hele befolkningen. Vekten er nærmere beskrevet i undersøkelsens dokumentasjonsnotat.

2.5 Konfidensialitet

Intervjuere og alle som arbeider i DFØ har taushetsplikt. DFØ har utnevnt eget personvernombud.

DFØ offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger. For å sikre dette benyttes avrunding, aggregeringer og evnt. prikking i denne statistikken.

DFØs databehandler, Opinion, har også fullstendig taushetsplikt og har eget personvernombud.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Personvern og behandling av personopplysninger’ på DFØs side om offisiell statistikk.

2.6 Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken er sammenlignbar med tidligere innbyggerundersøkelser tilbake til 2010, og er fra 2021 sammenlignbar med OECD Trust Survey i over 20 OECD-land. DFØ og OECD gjør vurderinger mellom hver datainnsamling om hvilke spørsmål som må justeres eller byttes ut. For hvilke spørsmål dette gjelder, viser vi til DFØs dokumentasjonsrapport.

Resultatene fra OECD finner du her: Building Trust to Reinforce Democracy fra 2022 og OECD Survey on Drivers of Trust in Public Institutions – 2024 Results.

3. Nøyaktighet og pålitelighet

3.1 Feilkilder og usikkerhet

3.1.1 Målefeil

Målefeil er avviket mellom den sanne verdi og den målte verdi. I mange tilfeller vil det være svært vanskelig å definere hva som er en sann verdi, spesielt i måling av holdninger, ønsker og liknende.

Målefeil er den feilkilden som gjør mest skade på resultatet av statistiske undersøkelser. De er gjerne vanskelige å avdekke med mindre de er helt åpenbare. Feil kan skje fordi undersøkelsen utfylles av respondenten selv som enten misforstår spørsmålet, at feil svar blir avgitt eller at det er vanskelig å huske forhold tilbake i tiden. Det er vanskelig å estimere disse feilene og betydningen av dem.

For å redusere faren for rene besvarelsesfeil har vi i webskjemaet lagt inn logiske kontroller slik at det, eksempelvis, ikke er mulig å svare både «ja» og «nei». For de postale skjemaene er dette ikke mulig, og personer som svarer utenfor den logiske grensen, eller at det er uklart hva svaret faktisk er (eksempelvis om svaret er «7» eller «8»), så får disse besvarelsene en egen verdi som tilsier at svaret «ikke er mulig». Disse svarene er derfor ikke med i statistikken.

3.1.2 Frafallsfeil

Utvalget til Innbyggerundersøkelsen er trukket for å være representativt for den voksne norske befolkningen, altså 18 år og oppover. Utvalget består av 60 000 som trekkes hvert andre år. Undersøkelsen er delt i tre, hvor hver del er på 20 000. Hvert av utvalgene på 20 000 er representative.

I utvalgsundersøkelser er det frafall. Det vil si at det er noen – ofte mange – som ikke svarer på undersøkelsen. Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene vektet. Referansen for vektingen er populasjonen for undersøkelsen (bosatte i Norge i alderen 18 år og over). Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder og bosted. I tillegg er de yngste aldersgruppene hvor det historisk sett er lavest svarprosent, noe overrepresentert i utvalget. Vektingen av besvarelsene og ulik utvalgssannsynlighet for utvalget er tiltenkt for å sikre at den endelige statistikken blir mer representativ.

For oversikt over frafall se dokumentasjonsrapporten

3.1.3 Utvalgsfeil

Det er en rekke feilkilder som kan få estimatet fra en undersøkelse til å avvike fra den sanne verdien i populasjonen. Det er som regel ikke mulig å beregne effekten av disse feilene. Prinsippene bak statistisk usikkerhet og beregning av feilmarginer ved enkel tilfeldig trekking gir allikevel en god illustrasjon på hvordan en skal tenke rundt slutninger fra utvalget til populasjonen.

Utvalget til Innbyggerundersøkelsen er trukket tilfeldig fra Folkeregisteret. Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (for Innbyggerundersøkelsen er dette hele den norske voksne befolkningen) ved å måle forekomsten i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en bestemt måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket((2^Et mål for størrelsen av utvalgssikkerheten.)) til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metoden vil med omtrent 95 prosents sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Konfidensintervallets størrelse er avhengig av størrelsen på utvalget, men ikke av populasjonen. Standardfeilen blir mindre dess flere som er med i utvalget, og sammenhengen mellom størrelsen på standardfeilen og n er ikke lineær.

Det er vanlig å operere med et sikkerhetsnivå på 95 prosent, men konfidensintervall kan konstrueres for andre sikkerhetsnivå. Da må standardavviket multipliseres med et annet tall enn 2.

4. Relevant dokumentasjon

Oppdatert: 8. september 2025