Bevilgningsoppfølging og pensjonspremie i 2024

Bevilgningsoppfølging av pensjon innebærer sammenligning av bevilget beløp med regnskapsført beløp. Årsaken til at regnskapsført pensjonspremie i bevilgningsregnskapet ikke gir et godt grunnlag for bevilgningsoppfølging for andre halvår er:

• måten det statlige lønnsoppgjøret gjennomføres på
•  behandlingen av lønns- og trygdeoppgjøret i faktureringen fra Statens pensjonskasse (SPK) og
• regnskapsreglene for utgiftsføring av pensjonspremien.

Mindreutgiften som kan framkomme ved sammenligning mellom pensjonsutgift og bevilgning (budsjett) per rapporteringstidspunktet fra juli til november kan derfor ikke brukes direkte i styringen fram mot årsslutt. For å finne reell mindreutgift/merutgift ved rapporteringstidspunkt i denne perioden er det nødvendig å ta hensyn til forholdene nevnt over.

I teksten under forklarer vi årsakene til problemet nærmere, og hvordan virksomheten kan løse det.

Kort om systemet for fastsetting av lønn i staten og lønnsoppgjøret 2024

Forhandlinger om årlig lønnsjustering for ansatte i staten skjer om våren mellom staten som arbeidsgiver og hovedsammenslutningene Akademikerne, LO Stat, Unio og YS Stat. De resulterer blant annet i avtaler om årslønnsvekst, som så justeres ned med det som kalles overheng og glidning, for å komme fram til det som skal fordeles som lønnstillegg til de ansatte. I avtalene mellom staten og LO Stat og YS Stat har forhandlingsresultatet historisk vært fordelt mellom såkalte sentrale tillegg og lokale tillegg, mens avtalene med Akademikerne og Unio har innebåret at hele forhandlingsresultatet har gått til lokale tillegg. Før lokale tillegg kan utbetales, må det gjennomføres lokale lønnsforhandlinger. Fristen for gjennomføring av disse har normalt vært 31. oktober. Selv om det forhandles fram til utgangen av oktober om lokale tillegg, er virkningstidspunktet for lønnsøkningen en tidligere dato, ofte 1. mai. Det skjer derfor en etterbetaling fra virksomhetene til deres ansatte når de lokale forhandlingene er avsluttet. Etterbetaling er også vanlig for sentrale tillegg, fordi lønn for mai utbetales allerede 12. mai. Etterbetaling av sentrale tillegg har imidlertid som regel skjedd før etterbetalingen av lokale tillegg.

I det sentrale tariffoppgjøret for staten våren 2024 aksepterte ikke Akademikerne og Unio statens tilbud, og gikk til streik. Streikene ble avsluttet i begynnelsen av juni, og tvistene vil bli løst gjennom tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemda skal behandle tvistene 7. november. LO Stat aksepterte statens tilbud, under forutsetning om at medlemmene sa ja, men forhandlingsresultatet ble forkastet av LO Stats medlemmer i deres ur-avstemming. Denne tvisten vil bli løst gjennom frivillig lønnsnemd. Rikslønnsnemnda skal behandle tvisten 15. november.

Rikslønnsnemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud sa i et intervju med Fri fagbevegelse 30. august at det er sannsynlig at kjennelsene i alle konfliktene kommer samtidig. I artikkelen der intervjuet er gjengitt, omtales at avgjørelsene vil falle noen dager etter 15. november.  Det er uvisst hva nemndas kjennelser blir. Nemnda kan falle ned på fire likelydende avtaler mellom staten og hver enkelt hovedsammenslutning, eller flere ulike avtaler. Dersom det blir flere ulike avtaler, må Stortinget vedta hvordan lønnsoppgjøret skal håndteres for de som ikke er organisert i en av de fire hovedsammenslutningene («de uorganiserte»). 

YS Stat aksepterte statens tilbud i det sentrale tariffoppgjøret for staten våren 2024, og medlemmene i YS Stat stemte ja til forhandlingsresultatet i sin ur-avstemming. Avtalen mellom staten og YS innebærer årslønnsvekst på 5,2 prosent (som i frontfaget), glidning på 0,8 prosent og overheng på 2,5 prosent. 25 prosent av potten skal gå til sentrale tillegg, mens 75 prosent går til lokale tillegg. Det framgår av Riksmeklerens møtebok at dersom andre organisasjoner i nemndsbehandlingen i forbindelse med tvister i lønnsoppgjøret i staten 2024 oppnår bedre økonomisk resultat, forbeholder YS Stat seg retten til å ta opp nye forhandlinger om økonomi. Det framgår videre av Innst. 442 S (2023-2024) at Stortinget samtykker i at medlemmene i YS Stat får utbetalt lønn i samsvar med Riksmeklerens møtebok når det endelige resultatet av lønnsoppgjøret i det statlige tariffområdet foreligger. Som en følge av dette, er det ikke utbetalt sentrale tillegg til statlige ansatte organisert i YS Stat enda.

Etterbetaling for lønnsoppgjøret 2024 vil skje så seint at SPK ikke vil rekke å innarbeide virkningene av lønnsjusteringene i den ordinære terminfakturaen for 6. termin, jf. nærmere omtale under.  

Beregning og fakturering av pensjonspremie i tjenestepensjonsordningen og samordning med pensjon fra Folketrygden

Tjenestepensjonen dekker alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon. Noen yrkesgrupper har også særalderspensjon. På spk.no kan du lese mer om hvert av elementene i tjenestepensjonsordningen.

Statens pensjonskasse la fra 2022 om pensjonspremiemodellen for statlige virksomheters tjenestepensjon. Formålet med den nye måten å beregne pensjonspremien på, er å gi den enkelte virksomhet et riktigere bilde av ressursbruken knyttet til det å ha ansatte og synliggjøre pensjon som et viktig kostnadselement. Gjennom dette skal virksomhetene i større grad ansvarliggjøres for sine pensjonskostnader, for eksempel i forbindelse med lønnsøkninger.

Alle statlige virksomheter betaler fra 1. januar 2022 en virksomhetsspesifikk, hendelsesbasert arbeidsgiverandel som del av pensjonspremien (i tillegg trekker virksomhetene sine ansatte for en medlemsandel på to prosent ved hver lønnsutbetaling som virksomhetene betaler videre til SPK som pensjonspremie). At premien er virksomhetsspesifikk, betyr at den beregnes ut fra den enkelte virksomhets forhold, ikke for grupper av virksomheter samlet. At den er hendelsesbasert, betyr at den tar hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden til virksomheten, slik at premiereserven* er ajour i forhold til medlemmets opptjening i tjenestepensjonsordningen. SPK gjør sin beregning av pensjonspremien til virksomhetene basert på informasjon om lønns- og stillingsdata for den enkelte ansatte som skal rapporteres inn månedlig til SPK.

*Framtidige pensjonsforpliktelser for tjenestepensjonsordningen. Denne beregnes for hvert enkelt medlem i pensjonsordningen.

Elementene i årspremien fra SPK er ordinær premie, endringspremie og administrasjonspremie:

• Ordinær premie er kostnader for ett års opptjening i pensjonsordningen, og består av sparepremie, risikopremie og avsetning til AFP.
• Endringspremie er kostnader ved hendelser som oppstår gjennom året, for eksempel lønns- og stillingsendringer, endring i grunnbeløpet i folketrygden (G), uttak av AFP og eventuell særalderspensjon.
• Administrasjonspremie utgjør 0,3 prosent av virksomhetens lønnsgrunnlag, og er betaling for SPKs administrasjon av virksomhetens tjenestepensjonsordning.

Opptjeningen av pensjon for de ansatte i tjenestepensjonsordningen danner grunnlag for pensjonspremien som faktureres. Opptjeningen av ordinær pensjon skjer på to forskjellige måter, avhengig av hvilket år den ansatte er født.

1. For ansatte født 1963 eller seinere, gjelder den nye tjenestepensjonsordningen som trådte i kraft 1. januar 2020 fullt ut. Opptjening før 1. januar 2020 er for disse ansatte omgjort til en oppsatt rettighet. Opptjening i den nye tjenestepensjonsordningen skjer etter en såkalt påslagsmodell, og det er ingen samordning med pensjon fra folketrygden. For ansatte i denne aldersgruppen er ikke endringspremie for ordinær alderspensjon aktuelt. Det vil imidlertid komme endringspremie for risikodekningene (uføre- og etterlattepensjon) og for eventuell særalderspensjon. Uføre- og etterlattepensjon utgjør imidlertid økonomisk sett en liten andel av tjenestepensjonen.
2. For ansatte født 1962 eller tidligere fortsetter opptjening i tjenestepensjonsordningen etter gammel ordning, og det skjer en samordning mellom alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Disse ansatte har rett på pensjon lik 66 prosent av sluttlønn på pensjoneringstidspunktet før levealdersjustering og forutsatt 30 års opptjeningstid i full stilling. Folketrygdens andel beregnes først, blant annet med utgangspunkt i grunnbeløpet i folketrygden. Nav utbetaler hele pensjonen, også tjenestepensjonen som beregnes og dekkes av SPK.

SPK utsteder faktura for to måneder av gangen seks ganger i året. Faktura for årets fem første terminer utstedes i måneden etter terminen, med 30 dagers betalingsfrist (faktura for første termin utstedes i mars, med betalingsfrist i april, faktura for andre termin utstedes i mai, med betalingsfrist i juni osv.). Faktura for 6. termin utstedes imidlertid i desember, med betalingsfrist i januar påfølgende år.

Faktureringen fra SPK er hendelsesbasert, noe som innebærer at hendelser tas hensyn til i første faktura etter at hendelsen er meldt til SPK, slik at premiereserven for hvert enkelt medlem i tjenestepensjonsordningen er à jour i forhold til medlemmets opptjening. Hendelsene gir seg utslag i endringspremie. Eksempler på hendelser kan være at det skjer en stillingsendring (for eksempel at en ansatt går over i en annen stilling i virksomheten med annen lønn), lønnsendring (for eksempel at en ansatt går opp i lønn som følge av lønnsoppgjøret for året, gjennom sentrale eller lokale lønnstillegg), endring i G (gjennom trygdeoppgjøret) og uttak av AFP og særalderspensjon.

For at fakturering av pensjonspremie for virkningene av lønnsoppgjøret 2024 skulle inngått i den ordinære 6. termin-fakturaen, måtte lønnstilleggene vært utbetalt på november-lønn og vært del av innrapporteringen av lønns- og stillingsdata til SPK, som har frist 25. november. I og med at lønnsutbetaling i staten skjer den 12. hver måned, og kjennelsene fra Rikslønnsnemnda ikke vil foreligge på denne datoen, er det klart at den ordinære 6. termin-fakturaen ikke vil inneholde faktisk beregnet premie for lønnsoppgjøret 2024. For at hele premien for lønnsoppgjøret i 2024 ikke skal bli fakturert i 2025, vil SPK utarbeide en annerledes 6.termin-faktura for 2024 enn for tidligere år. I tillegg til de vanlige premie-elementene omtalt over, vil den inneholde en estimert premie for lønnsoppgjøret 2024, beregnet ved å legge til grunn lik lønnsvekst for alle ansatte lik den årslønnsveksten som framgår av avtalen mellom staten og YS Stat (5,2 prosent). Denne estimerte premien vil bli kreditert i 2025, når premie for faktisk lønnsvekst for hver enkelt ansatt blir krevd opp. Justert innhold i premiefakturaen for 6. termin erstatter systemet med tilleggsfaktura og kreditnota for tilleggsfaktura som for en del virksomheter ble benyttet i forbindelse med lønnsoppgjørene for 2022 og 2023.

Pensjonspremie i årets premiefaktura for 6. termin vil bli beregnet ved å ta årets estimerte pensjonspremie i den oppdaterte prognosen SPK sendte virksomhetene 24. september 2024 minus pensjonspremie allerede oppkrevd i premiefakturaene for 1. til 5. termin 2024 pluss kreditnota for tilleggsfaktura i 2023.

Dersom du har spørsmål om tjenestepensjonsordningen, premieberegning eller premiefaktura, kan du ta kontakt med SPK på bedriftservice@spk.no.

Regnskapsføring av pensjonspremie i statlige virksomheter gjennom året

Finansdepartementets rundskriv R-118 Regnskapsføring av pensjonspremie for statlige virksomheter regulerer bokføring og rapportering av pensjonspremien til statsregnskapet for bruttobudsjetterte virksomheter og forvaltningsbedrifter. Pensjonsutgiften framgår av artskonto 542 Pensjonspremie til SPK. Kort oppsummert skal virksomheten bokføre og rapportere pensjonspremien i samme måned som lønn utbetales til arbeidstaker*, selv om faktura fra SPK som beskrevet over kun mottas annenhver måned. Ved mottak av faktura fra SPK for en termin, bokføres denne slik at utgiftsført pensjonspremie for terminen blir lik arbeidsgiverandelen av fakturert premie.

*Bokføring og rapportering for en måned skjer med utgangspunkt i utbetaling av pensjonsgivende lønn for måneden multiplisert med sats for arbeidsgiverandel av pensjonspremien fra SPK. Denne satsen hentes fra prognosebrev fra SPK til virksomhetene. Virksomhetene mottar en første prognose i mai eller juni året før regnskapsåret, og en justert prognose før mottak av faktura for 1. termin i regnskapsåret, ofte i februar. I 2024 har virksomhetene mottatt en justert prognose også i september.

Pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering pr. 30. september 2024 består av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til august samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for september beregnet ved lønnsutbetalingen for september. Dersom virksomheten mottok tilleggsfaktura i 2023 og kreditnota for denne i 2024, vil pensjonsutgiften også reduseres med beløpet i kreditnotaen.

Videre vil pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering pr. 31. oktober 2024 bestå av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til august samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for september og oktober beregnet ved lønnsutbetalingene for disse to månedene. Dersom virksomheten mottok tilleggsfaktura i 2023 og kreditnota for denne i 2024, vil pensjonsutgiften også reduseres med beløpet i kreditnotaen.

Til slutt vil pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering pr. 30. november 2024 bestå av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til oktober samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for november beregnet ved lønnsutbetalingen for november. Dersom virksomheten mottok tilleggsfaktura i 2023 og kreditnota for denne i 2024, vil pensjonsutgiften også reduseres med beløpet i kreditnotaen.

Pensjonspremien bokført og rapportert til statsregnskapet pr. 31. desember vil være lik arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i den nye årsprognosen som SPK leverte til virksomhetene 24. september. Dette oppnås gjennom at pensjonspremien i fakturaen for 6. termin er beregnet ved å ta pensjonspremie i den nye årsprognosen minus pensjonspremie i fakturaene for 1. til 5. termin pluss ev, kreditnota for tilleggsfaktura i 2023.

Her kan du se eksempel som viser regnskapsføring av pensjonspremie hos en bruttobudsjettert virksomhet både gjennom regnskapsåret og ved årets slutt:

Årsaken til at rapportert pensjonspremie ikke gir et korrekt grunnlag for bevilgningsoppfølging hele året

Bokføring og rapportering av pensjonspremie til statsregnskapet skjer på grunnlag av faktura fra SPK, så snart faktura for terminen er mottatt av virksomheten, jf. forklaringen over.

Faktureringen fra SPK skjer med utgangspunkt i opptjeningen til den enkelte ansatte i virksomheten og tar også hensyn til den andelen som ev. dekkes av folketrygden, jf. forklaringen over.

Reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden hvert år fastsettes i trygdeoppgjøret, som forelå i mai for 2024. Denne reguleringen er en forsikringsteknisk hendelse, som SPK innarbeider i sine premieberegninger på individnivå, og som teknisk sett innebærer at beregningene av premiereservebehovet går ned, noe som isolert sett gir negativ endringspremie knyttet til dette elementet i fakturaen fra SPK for 3. termin. Når lønnsjusteringen for hele det statlige området for 2024 innarbeides og henføres til individnivå, vil det igjen innebære at beregningen av premiereservebehovet går opp. Ettersom lønnsoppgjøret i 2024 enda ikke er kjent eller utbetalt, er dette derfor enda ikke registrert som noen forsikringsteknisk hendelse.  

Det er ikke økonomisk rimelig å kun regnskapsføre virkningen av at folketrygdens bidrag til dekning av den samlede forpliktelsen for medlemmer i tjenestepensjonsordningen etter lønnsoppgjøret 2024 går opp, uten samtidig å hensynta at den samlede forpliktelsen for medlemmer i tjenestepensjonsordningen også vil gå opp, i og med at statsansatte vil få lønnsjustering også i 2024. Dette er bakgrunnen for at SPK vil utarbeide en annerledes premiefaktura for 6. termin 2024 enn tidligere, jf. forklaring over.

I bevilgningsrapporteringen fra og med juli innebærer faktureringen og regnskapsføringen beskrevet over at det for virksomheter med ansatte født 1962 eller tidligere framstår som om pensjonspremien for perioden er lavere enn den økonomisk sett er. Det er først ved mottak og bokføring av premiefaktura som inkluderer endringspremie knyttet til lønnsøkning i lønnsoppgjøret at regnskapsført pensjonspremie vil stemme med økonomisk realitet. Før slik premiefaktura mottas og bokføres, vil en sammenligning av regnskapsført pensjonsutgift med bevilgning/budsjett, vise et ikke-reelt mindreforbruk.

Kort om bevilgninger og fordeling av budsjettmidlene til en virksomhet

Stortinget vedtar statsbudsjettet for et år i desember året før. Etter at statsbudsjettet er vedtatt, skal hvert departement treffe nødvendige tiltak for å gjennomføre vedtakene. Departementene stiller bevilgningene til disposisjon for underliggende virksomheter hovedsakelig ved bruk av tildelingsbrev. Tildelingsbrevene inneholder blant annet bevilgningene på kapittel og post til hver enkelt virksomhet.

Den enkelte virksomhet fordeler for styringsformål den tildelte rammen i tildelingsbrevet ut på sine aktuelle utgiftsarter gjennom utarbeidelse av et virksomhetsbudsjett. En måte som benyttes for å gjøre dette for pensjonspremie, er å benytte beløpet for estimert pensjonspremie for året i prognosen som virksomhetene mottar fra SPK i mai eller juni året før budsjettåret. SPK oppgir samlet estimert pensjonspremie i prognosen, det vil si at beløpet inkluderer både medlemsandelen på 2 prosent som virksomhetene trekker fra de ansattes lønn og arbeidsgiverandelen. Medlemsandelen må derfor trekkes ut når pensjonspremien i virksomhetsbudsjettet utarbeides. Dersom tallet for pensjonspremie i virksomhetens budsjett finnes på denne måten, vil det inkludere et estimat på hva lønnsoppgjøret for året vil koste, fordi SPK i sin prognose har gjort forutsetninger om blant annet årslønnsvekst og endring i G. Dersom årets pensjonspremie fordeles likt på årets tolv måneder i virksomhetsbudsjettet, innebærer det at budsjettet forventes å ha et for høyt tall i månedene før lønnsoppgjøret har funnet sted, jf. også forklaringene over av at lønn må være utbetalt og rapportert som lønns- og stillingsdata til SPK før den nye lønnen danner grunnlag for pensjonspremier i fakturaer fra SPK. Lik fordeling av pensjonspremien i virksomhetsbudsjettet over årets tolv måneder forventes derfor også å gi et for lavt budsjett-tall for månedene etter at lønnsoppgjøret er utbetalt.

I et normalår, når årets lønnsoppgjør er på plass om våren, blir det utarbeidet en proposisjon til Stortinget i juni om utbetaling av nye lønninger for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. I denne foreslås det en bevilgning på kapittel 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet post 01 Driftsutgifter, og en romertallsfullmakt til Finansdepartementet til å fordele denne bevilgningen til de kapitler og poster i statsbudsjettet som har lønnsbevilgninger. Stortinget gjør vedtak på grunnlag av proposisjonen i juni, før de tar sommerferie. Finansdepartementet har normalt sin fordeling av bevilgningen til kapitler og poster med lønnsbevilgning klar i september og bevilgningen innarbeides i departementenes bevilgningsregnskap i samme måned. Departementene stiller normalt ekstrabevilgningen for virkningen av årets lønnsoppgjør til disposisjon for underliggende virksomheter gjennom supplerende tildelingsbrev samme måned.

I et normalår vil det, dersom sentrale tillegg utgjør en betydelig andel av årets lønnsoppgjør som utbetales før september, kunne bli merforbruk på lønn i en virksomhet i den måneden de sentrale tilleggene utbetales (regnskapsførte tall for lønn inkluderer utgiften forbundet med de sentrale tilleggene, mens det ikke er mottatt bevilgning til dekning av denne utgiften). For pensjon vil imidlertid ikke det samme skje, dersom fordelingen av bevilgningen til pensjon er gjort som beskrevet over. (Da inkluderer budsjettlinjen for pensjonspremie i virksomhetsbudsjettet estimert virkning av lønnsoppgjøret før ekstrabevilgningen gis).

Hva kan virksomhetene gjøre for å finne reell mindreutgift/merutgift på rapporteringstidspunktet?

Beregnet mindreutgift/merutgift for pensjonspremie finnes ved å sammenligne tallet i virksomhetsbudsjettet med tallet i bevilgningsregnskapet per rapporteringstidspunktet.

SPK har utarbeidet oppdatert prognose for pensjonspremie i 2024 som 24. september ble sendt til alle statlige virksomheter, jf. omtale over.

Virksomheter med ansatte født 1962 eller tidligere kan ta utgangspunkt i sist oppdaterte premieprognose for 2024 av 24. september når de skal danne seg et bilde av hvor mye for lav utgiftsført pensjonspremie er på rapporteringstidspunktet, og derfor hvor mye av mindreutgiften i bevilgningsregnskapet som ikke er reell.

• Pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering per 30. september 2024 vil bestå av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til august samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for september beregnet ved lønnsutbetalingen for denne måneden. Dersom virksomheten mottok tilleggsfaktura i 2023 og kreditnota for denne i 2024, vil pensjonsutgiften også reduseres med beløpet i kreditnotaen.

• Pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering per 31. oktober 2024 vil bestå av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til august, samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for september og oktober beregnet ved lønnsutbetalingene for disse to månedene. Dersom virksomheten mottok tilleggsfaktura i 2023 og kreditnota for denne i 2024, vil pensjonsutgiften også reduseres med beløpet i kreditnotaen.

• Pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering per 30. november 2024 vil bestå av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til oktober samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for november beregnet ved lønnsutbetalingen for denne måneden. Dersom virksomheten mottok tilleggsfaktura i 2023 og kreditnota for denne i 2024, vil pensjonsutgiften også reduseres med beløpet i kreditnotaen.

Pensjonspremien i rapporteringen til statsregnskapet pr. 31. desember vil som forklart over være lik arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i den nye årsprognosen som SPK leverte til virksomhetene i september.

Arbeidsgiverandelen av den oppdaterte årsprognosen for pensjonspremien finner du ved å redusere premieprosentsatsen i den oppdaterte prognosen med medlemsandelen på 2 prosent, og beløpet for arbeidsgiverandelen for året beregnes ved å multiplisere lønnsgrunnlaget i den oppdaterte årsprognosen med arbeidsgiverandelssatsen.

Et anslag på hva utgiftsført beløp for pensjonspremien per 30. september skulle vært, kan du finne ved å ta årsprognosen for arbeidsgiverandelen og multiplisere med 9/12. Ved å sammenligne dette beløpet med saldo på artskonto 542 Pensjonspremie til SPK per 30. september får du en indikasjon på hvor mye for lav rapportert pensjonspremie per 30. september er, og derfor hvor mye mindreutgift per samme dato må reduseres med for å få en indikasjon på reell mindreutgift/merutgift. Det må også legges på arbeidsgiveravgift ved beregningen av reell mindreutgift/merutgift. Ved å benytte denne informasjonen får virksomhetene et bedre grunnlag for sin budsjettstyring inn mot årsslutt.

En annen måte å finne reell mindreutgift/merutgift for pensjonspremie per 30. september på, kan være å beregne mindreutgift/merutgift for pensjonspremien per 31. desember, og så benytte denne som et anslag på reell mindreutgift/merutgift for pensjonspremien også per 30. september. Mindreutgift/merutgift for pensjonspremien per 31. desember finner du ved å sammenligne arbeidsgiverandelen i den oppdaterte prognosen fra SPK med arbeidsgiverandel for året i virksomhetsbudsjettet.

Eksempel på bevilgningsoppfølging/budsjettstyring mot årsslutt

De to ulike måtene å gå fram på er illustrert i dette eksempelet: