Forord

Sammendrag

1. Innledning

1.1 Bakgrunn

1.1.1 Tidligere evaluering av VKM

1.2 Formål og problemstillinger

Problemstilling 1: I hvilken grad samsvarer VKMs risikovurderinger med bestillernes behov, med rett kvalitet, omfang og ressursbruk?

Problemstilling 2: I hvilken grad er den faglige uavhengigheten, tverrfagligheten og åpenheten ivaretatt?

Problemstilling 3: Hvordan fungerer arbeidsdelingen innad i VKM og mellom VKM og andre kunnskapsinstitusjoner?

Problemstilling 4: Hvordan løser VKM sine internasjonale oppgaver og hvordan er organiseringen i andre land?

1.3 Begrepsavklaring

1.4 Metode

1.5 Leserveiledning

2. Organisering av VKM

2.1 Uavhengig kollegialt organ

2.2 Hovedkomiteen

2.3 Faggruppene

Faggruppene skal dekke fagområdene som framgår av VKMs vedtekter §3:

2.4 Sekretariatet

2.6 Organisering av prosjektarbeid i VKM

2.6 VKM sine rutiner for kvalitetssikring

2.7 VKMs arbeidsmetode

2.8 Rollefordeling mellom VKM og forvaltningens øvrige kunnskapsstøtte

2.9 Samhandlingsavtaler mellom VKM og sentrale samarbeidsaktører

3. Funn som belyser problemstillingene

3.1 VKM i tall

3.1.1 Miljøområdet forklarer mye av veksten i VKM sin samlede økonomiske ramme

VKM sin totale budsjettramme i 2011 og 2023 i løpende kroner

VKM sin totale budsjettramme i 2011 og 2023 justert for inflasjon (KPI)

3.1.2 Rundt tre fjerdedeler av VKM sin ramme går til faglig arbeid

Fordeling av ressursbruken i VKM 2018-2022

Ressursbruk på faggruppe- og prosjektarbeid 2018-2023

Ressursbruk fordelt på prosjekter

Ressursbruk på prosjekter 2018-2023

3.2 VKM leverer god kvalitet og dekker bestillernes behov

3.3 Bestillingsdialogen og rapportenes anvendbarhet kan bli bedre

Ulike oppfatninger av om leveransene svarer til bestillingen

Ønske om mer anvendbare leveranser

3.4 Det er økende behov for uavhenginge risikovurderinger på komplekse tema med målkonflikter

3.5 Den faglige uavhengigheten, tverrfagligheten og åpenheten er ivaretatt

3.5.1 VKM er faglig uavhengig og har legitimitet

Om medlemmene er mer faglig uavhengige når de jobber for VKM enn egen kunnskapsorganisasjon

Risikovurderinger fra VKM har mer legitimitet

VKM sin rekrutteringspraksis omtales både som en styrke og en svakhet

Selvinitierte risikovurderinger er viktig for den faglige uavhengigheten, men praksis varierer

3.5.2 VKM er tilrettelagt for tverrfaglige og tverrsektorielle risikovurderinger

Mulighet for tverrfaglige risikovurderinger vurderes som en styrke

… men VKM mottar få tverrsektorielle bestillinger

3.5.3 VKM er åpne om risikovurderingene

Kunnskapsinstitusjoner ønsker innsikt i deres ansattes tidsbruk og arbeid for VKM

3.6 Arbeidsdeling internt i VKM og mellom VKM og kunnskapsinstitusjonene

3.6.1 Samarbeidet internt i VKM fungerer i hovedsak godt

3.6.2 Arbeidsdelingen mellom VKM og kunnskapsinstitusjonene er uklar

Departementene styrer i liten grad hvordan Mattilsynet og Miljødirektoratet skal bruke VKM

Departementenes styring av kunnskapsinstitusjonene for å tilrettelegge for VKM

Arbeidsdelingen oppleves som uklar, men delt syn på behovet for klargjøring

3.6.3 VKM sin rekrutteringspraksis er utfordrende for kunnskapsinstitusjonene

Om den samlede arbeidsbelastning ved å delta i VKM er for stor

3.7 VKM løser de internasjonale oppgavene godt

3.8 Sverige og Danmark har ulik organisering

3.8.1 Sverige har en fragmentert, men fleksibel organisering

Gode erfaringer med tett samspill mellom risikovurdering og risikohåndtering

Departementene har et helhetlig ansvar 

3.8.2 Danmark får risikovurderinger fra universitetene

4. Vurderinger og anbefalinger

4.1 VKM oppfyller samfunnsoppdraget, men har et vidt mandat og stort handlingsrom

4.2 Framtidig behov for tverrfaglige og tverrsektorielle risikovurderinger

4.2.1 Tverrsektorielle risikovurderinger forenkler felles politikkutforming i mat- og miljøforvaltningen

Behov for et uavhengig kollegialt organ

4.3 Dagens styring og organisering bør justeres

4.3.1 Behov for tydeliggjøring av hva VKM skal brukes til

4.3.2 Behov for å vurdere oppgavefordelingen mellom VKM og kunnskapsinstitusjonene

4.3.3 Kunnskapsinstitusjonene ønsker forutsigbarhet, mens myndighetene ønsker handlingsrom

4.4 Samspillet mellom VKM og bestillerne bør styrkes

4.4.1 En god bestillerdialog handler om involvering og å bygge felles kompetanse

4.4.2 Prioritering av felles risikovurdering bør være tydeligere forankret på departementsnivå

4.4.3 Behov for at risikovurderingene er mer anvendbare

4.5 Praksis for rekruttering og avlønning av eksperter b|ør justeres

4.5.1 Rekrutterings- og avlønningspraksis kan gjøre rekruttering krevende

4.5.2 Kunnskapsinstitusjonene blir ikke kompensert for tap av arbeidskraft og ressurser

4.5.3 Behov for mer åpenhet og klarhet om rekruttering og bruk av medlemmer i eksterne prosjektarbeid

Sekretariatet kan avlaste medlemmene i større grad

4.5.4 Behov for at kunnskapsinstitusjonene kompenseres

5. Metode og datainnsamling

Avgrensninger

Intervjuer

Spørreundersøkelse

Datainnsamling internasjonalt

Gjennomgang av relevante dokumenter

Referansegruppe

Referanser og vedlegg

Referanseliste

Vedlegg