I en tid med raske samfunnsendringer vil digital transformasjon være viktig for effektivisering og innovasjon i offentlig sektor som del av en omfattende omstilling de kommende årene.
Ambisjonen er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, ifølge den nasjonale digitaliseringsstrategien for 2024-2030. Digital transformasjon handler blant annet om arbeidet med offentlig sektors tilgang til og ivaretagelse av digital kompetanse, tilgangen til nødvendige digitale verktøy og lederes rolle i digitalisering. I dette arbeidet spiller Statens arbeidsgiverstrategi en nøkkelrolle. Den skal sikre at statlige virksomheter oppfyller sine samfunnsoppdrag gjennom å beholde, utvikle og rekruttere kompetente medarbeidere.
Denne temarapporten ser nærmere på resultater fra statsansatteundersøkelsen 2024 om følgende tema:
- ansattes vurdering av egen digital kompetanse
- ansattes vurdering av tilgangen på og bruken av digitale verktøy
- ledernes perspektiv på digitalisering i egen virksomhet
- ansattes vurdering av bruk av generativ KI
En indeks er satt sammen av flere relaterte påstander/spørsmål som sammen gir et mer helhetlig bilde av et fenomen eller forhold.
For å se nærmere på disse temaene, bruker vi resultater fra tre indekser og fra ulike spørsmål om generativ kunstig intelligens (KI).
- Ansattes vurdering av egen digital kompetanse belyses ved indeksen digital kompetanse.
- Ansattes vurdering av tilgangen på og bruken av digitale verktøy belyses ved indeksen digitale verktøy.
- Ledernes perspektiv på digitalisering i egen virksomhet belyses ved indeksen digitalisering fra et ledelsesperspektiv.
En indeksskår er et vektet gjennomsnitt mellom 0 og 100 av respondentenes vurdering av påstandene innenfor det aktuelle tema. En indeksskår mellom 0 og 50 defineres som lav til nøytral, 51- 69 som middels høy, 70 - 80 som høy og 81 - 100 som svært høy.
Indeksen digitalisering fra et ledelsesperspektiv skårer 49. Dette er den laveste skåren i statsansatteundersøkelsen 2024. Indeksen om digitale verktøy har en indeksskår på 63, mens digital kompetanse, som er ny av 2024, skårer 76. I den videre teksten utdyper vi hver av disse indeksene.
Figur 1: Indeksskår for digital kompetanse, digitale verktøy og digitalisering fra et ledelsesperspektiv i 2018, 2021 og 2024.
Info om figur 1
vektet indeksskår på en skala fra 0 – 100.
Ansatte vurderer egen grunnleggende digital kompetanse som god
Statsansatteundersøkelsen 2024 ber respondentene svare på påstander om digitalkompetanse basert på EU-kommisjonens rammeverk for grunnleggende digital kompetanse.
Spørsmålene dekker tema som: informasjons- og dataferdigheter; kommunikasjon og samarbeid; utvikling av digitalt innhold, sikkerhet og problemløsning.
Resultatene viser at de fleste statsansatte mener at de har god grunnleggende digital kompetanse (figur 1). De opplever å beherske digitale samarbeids- og kommunikasjonsverktøy godt, og melder om at de kan lage digitalt innhold (som tekster og presentasjoner) og bruke andres digitale arbeid på riktig måte. 75 prosent svarer at de mestrer å finne og forstå digital informasjon i jobben. 82 prosent rapporterer at de vet hvordan de sikrer informasjon og enheter, og 83 prosent at de mestrer å løse vanlige tekniske problemer selv. At statsansatte mener de har grunnleggende digital kompetanse, kan ses i sammenheng med at 90 prosent av respondentene svarer at de har kompetansen de trenger for å utføre arbeidsoppgavene sine.
Påstandene om digital kompetanse er nye fra 2024 og kan derfor ikke sammenlignes med tidligere undersøkelser.
Synkende andel statsansatte som sier de har tilgang til nødvendige digitale verktøy
I årets undersøkelse skårer indeksen digitale verktøy lavere enn i de to foregående gjennomføringene (se figur 1). I 2018 var indeksskåren på 67, i 2021 66 og i 2024 er den 63.
I 2024 viser undersøkelsen en nedgang i andelen statsansatte som opplever at de har tilgang til nødvendige digitale verktøy og at virksomheten tar i bruk nye verktøy i takt med den digitale utviklingen, sammenlignet med 2021. I 2021 svarte 67 prosent at de hadde tilgang til de digitale verktøyene de trenger, mens andelen har sunket til 64 prosent i 2024 (figur 2). Tilsvarende oppga 64 prosent i 2021 at virksomheten deres tar i bruk nye verktøy i tråd med den digitale utviklingen, mens denne andelen har falt til 60 prosent i 2024. Lederne skårer lavere på påstandene om digitale verktøy enn medarbeiderne.
Andelen som svarer at det jevnlig diskuteres hvordan digitale verktøy kan nyttiggjøres, er så godt som uendret fra 2021 til 2024, og ligger på 55 prosent.
Figur 2: Påstander om digitale verktøy, prosentvis svarfordeling.
En mindre andel ledere vurderer egen virksomhet som rustet for digitalisering
Indeksen digitalisering fra et ledelsesperspektiv kartlegger i hvilken grad ledere mener deres virksomhet er rustet for digitalisering. Indeksen har gått signifikant ned siden 2018, fra 58 til 49 poeng i 2024 (figur 1). Det bygger på nedgang i andelen ledere som sier seg enige i spørsmålene om at deres virksomhet har tilgjengelig nødvendig digital kompetanse, at deres virksomhet har rutiner for å holde medarbeidernes digitale kompetanse oppdatert og at de er rigget for å nyttiggjøre seg mulighetene som ligger i den digitale utviklingen.
Våre analyser viser tendenser til store forskjeller mellom ulike departementsområder i hvordan ledere vurderer virksomhetens digitale modenhet. Eksempelvis skårer departementsområdene kultur og likestilling, digitalisering og forvaltning og finans høyere enn forsvar, justis og beredskap og energi. Virksomhetens størrelse ser derimot ikke ut til å påvirke hvordan lederne vurderer virksomhetens digitale modenhet. Figur 3 viser at det er betydelig variasjon i hvordan lederne svarer på ulike påstander knyttet til digitalisering i egen virksomhet. 37 prosent mener at virksomheten er rigget for å nyttiggjøre seg muligheten som ligger i den digitale utviklingen, mens 31 prosent mener det motsatte. 31 prosent sier seg helt uenig eller uenig i at virksomheten har rutiner for å holde medarbeidernes digitale kompetanse oppdatert. 35 prosent sier seg helt enig eller enig i den samme påstanden.
Figur 3: Påstander om digitalisering fra et ledelesesperspektiv, prosentvis svarfordeling.
Særlig stor økning er det i andelen ledere som mener deres virksomhet ikke har tilgjengelig nødvendige midler og budsjetter for digitalutvikling. Figur 4 viser at denne andelen har økt fra 33 prosent i 2018, til 45 prosent i 2024.
Figur 4: Tilgjengelighet av nødvendige midler og budsjetter for digital utvikling, 2018-2024.
Info om figur 4
Lederes svarfordeling på påstanden «Min virksomhet har tilgjengelig nødvendige midler og budsjetter for digital utvikling».
Undersøkelsen stiller også spørsmål om hvilke oppgaver ledere mener de bruker mest tid på, og hvilke oppgaver ledere mener blir spesielt viktig de kommende tre årene. Om lag seks prosent av ledere svarer at digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser er blant oppgavene de bruker mest tid på dag. Om lag 31 prosent svarer at digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser vil være spesielt viktig framover.
To av fem ledere peker på at det er viktig å definere kompetansebehov for å sikre nødvendig kompetanse både på kort (0–2 år) og lang sikt (3–5 år). Om lag én av ti ledere mener rekruttering av spisskompetanse er viktig. Flere spesifiserer at de mener det er viktig å rekruttere digital spisskompetanse (for eksempel KI, digital arkitektur og digitaliseringsledelse) og økonomikompetanse.
4 av 10 bruker ikke generativ KI i jobben
Figur 5 viser at 71 prosent av respondentene svarer at de bruker generativ KI i liten grad eller ikke i det hele tatt i sin jobb. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike grupper. De tydeligste forskjellene henger sammen med departementsområde, hvilken funksjon de ansatte har (hva slags oppgaver de utfører) og respondentenes alder. Mens om lag 30 og 26 prosent av ansatte på henholdsvis kunnskaps- og helse- og omsorgsdepartementsområdet svarer at de bruker generativ KI i jobbsammenheng, er den tilsvarende andelen nede i om lag fem prosent for Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet med underliggende virksomheter.
Figur 5: Statsansattes bruk av generativ KI.
Info om figur 5
Svarfordeling på spørsmålet: "I hvilken grad bruker du generativ KI i din jobb?»
Videre er det vesentlige forskjeller mellom funksjoner når det gjelder hvem som har tatt i bruk generativ KI og ikke. Tabell 1 viser at 49 prosent av ansatte som jobber med IT-utvikling svarer at de bruker generativ KI i noen eller stor grad. Også relativt mange ansatte som jobber med kommunikasjons- og informasjonsarbeid, og HR og personalforvaltning bruker generativ KI i jobben. I den andre enden av skalaen finner vi ansatte som jobber med arkiv og i operativ tjeneste, med henholdsvis seks og tre prosent som melder om at de bruker generativ KI i jobben.
| Funksjon | Andel som har svart i noen eller stor grad |
|---|---|
| IT-utvikling | 49 % |
| Kommunikasjons- og informasjonsarbeid | 44 % |
| HR og personalforvaltning | 40 % |
| (…) | (…) |
| Arkiv | 6 % |
| Operativ tjeneste | 3 % |
Figur 6 viser at over halvparten av respondentene ikke har mottatt opplæring i bruk av generativ KI på jobb. Én av fire svarer at de ikke har mottatt opplæring, men at de har lært seg å bruke KI på egenhånd.
Figur 6: Opplæring i bruk av generativ KI.
Info om figur 6
Svarfordeling på spørsmålet: «Har du mottatt opplæring i gen
Bruk av generativ KI i jobben er mer vanlig blant yngre ansatte og de som vurderer autonomi, tilgang på digitale verktøy og kompetanseutvikling høyt. På den annen side, ansatte som vurderer rolleklarhet og gjennomføringsevne høyt, har mindre sannsynlighet for å bruke generativ KI i jobben. Om lag halvparten av lederne svarer at de ikke har lært seg å bruke generativ KI. En høyere andel ledere enn medarbeidere svarer at de enten har mottatt opplæring i generativ KI eller lært seg å bruke det selv. Ledere ser også ut til å bruke generativ KI i jobben i noe større grad enn medarbeidere. Andelen som svarer at de bruker generativ KI i sin jobb i noen eller stor grad er tre prosentpoeng høyere for ledere enn for medarbeidere.
Avsluttende betraktninger
Statsansatteundersøkelsen 2024 viser at en lavere andel ledere i statlige virksomheter anser sin virksomhet som rustet for digitalisering, enn hva som har vært tilfellet ved tidligere gjennomføringer av undersøkelsen. Selv om det er forskjeller mellom departementsområder når det kommer til ledernes perspektiv på digitalisering i egen virksomhet, ser det ut til at store som små virksomheter opplever samme utfordringer og muligheter når det gjelder digital transformasjon og digitalisering.
På bakgrunn av funnene presentert i denne temarapporten løfter vi noen oppmerksomhetspunkter staten som arbeidsgiver kan undersøke nærmere i tiden framover. Punktene omhandler i likhet med funnene for øvrig, kompetanse, digitale verktøy og ledelse i og av digital transformasjon og digitalisering.
Rutiner for å opprettholde og utvikle digital kompetanse, samt tiltrekke seg IKT-spesialister
Statsansatteundersøkelsen 2024 viser at statsansatte vurderer egen grunnleggende digital kompetanse som god. Samtidig svarer om lag én tredel av lederne at virksomheten ikke har rutiner for å holde ansattes digitale kompetanse oppdatert. En like stor andel ledere svarer videre at de ikke har tilgjengelig nødvendig digital kompetanse. DFØ vet fra tidligere undersøkelser at 60 prosent av små og 80 prosent av mellomstore statlige virksomheter opplever problemer med å rekruttere IKT-spesialister.
Digitalisering og utnyttelse av ny teknologi krever både en digital grunnkompetanse hos ansatte, men det krever også at ansatte kontinuerlig tilegner seg ny og oppdatert digital kompetanse i takt med teknologisk utvikling. OECD anbefaler i sin undersøkelse av digital kompetanse i norsk offentlig sektor at Norge bør bli bedre til å ta i bruk nye teknologier og styrke arbeidet med å utvikle digital kompetanse.
I den nasjonale digitaliseringsstrategien 2024-2030 pekes det på at tilgang til nødvendig digital kompetanse er viktig for at offentlig sektor skal lykkes med både den grønne og den digitale omstillingen. Strategien setter seg blant annet mål om å redusere andelen statlige virksomheter som har problemer med å rekruttere IKT-spesialister.
Strategisk prioritering av digitale verktøy
Statsansatteundersøkelsen 2024 viser negativ utvikling for indeksen om digitale verktøy. Andelen statsansatte som svarer at de har tilgang til nødvendige digitale verktøy for å løse oppgavene sine har sunket med tre prosentpoeng fra 2021 til 2024. Andelen som svarer at virksomheten de jobber i tar i bruk digitale verktøy i tråd med den digitale utviklingen har falt med fire prosentpoeng i samme periode. Imidlertid viser resultatet en så godt som uendret andel statsansattes svarer at de jevnlig har diskusjoner rundt hvordan man kan nyttiggjøre seg digitale verktøy.
I den grad den enkelte virksomhet ikke allerede gjør det, kan det være formålstjenlig for statlige virksomheter å undersøke hvilke digitale verktøy som kan gi størst effekt for oppgaveløsningen, og vurdere om disse burde være gjenstand for strategisk prioritering. Samtidig er det behov for å undersøke nærmere hvordan mekanismer for erfaringsdeling og gjenbruk av vellykkede digitale løsninger på tvers av statlige virksomheter kan bidra i dette arbeidet.
Systematisk utforskning og opplæring i bruk av KI
Ved denne gjennomføringen av undersøkelsen har vi stilt statsansatte spørsmål om opplæring i og bruk av generativ KI spesielt. 19 prosent svarer at de bruker generativ KI i sin jobb. Andelen er i tråd med hva en undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Datatilsynet og Teknologirådet viser når det gjelder bruk av generativ KI i jobbsammenheng. Størsteparten av de som har rapportert at de bruker generativ KI i jobben, jobber med IT, kommunikasjon og informasjon og HR. Dette er funksjoner der skriving av tekster og programmering er en del av oppgavene, noe generativ KI har vist seg å være et godt støtteverktøy for.
På spørsmål om opplæring i bruk av generativ KI svarer 16 prosent at de har mottatt opplæring, mens 79 prosent svarer at de enten ikke har mottatt opplæring, eller at de har lært seg å bruke generativ KI selv. En undersøkelse gjort av Microsoft og LinkedIn viser nettopp at å bruke generativ KI først og fremst er noe de ansatte gjør på eget initiativ. De aller fleste benytter seg av åpent tilgjengelige verktøy, i stedet for løsninger som er implementert, godkjent og kvalitetssikret av arbeidsplassen.
I sin veiledning for ansvarlig bruk og utvikling av KI viser Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) til at utforsking og læring er et viktig mål ved bruk av generativ KI og anbefaler nettopp en slik utforskende tilnærming. Statsansatteundersøkelsen viser også at denne utforskningen gjennom å lære seg å bruke generativ KI på egen hånd er vanlig, og at det er vanligere blant de yngste statsansatte enn for øvrige aldersgrupper. Tatt i betraktning at Digdirs anbefalte tilnærming, ligger det potensial i at så mange er ivrige på å utforske generativ KI i jobben.
Samtidig, dersom offentlig sektor skal kunne oppnå målet i digitaliseringsstrategien om at alle statlige virksomheter skal bruke KI i sin oppgaveløsning innen 2030, kan det være behov for å sette utforskningen og læringen mer i system. En mer systematisk tilnærming til læring kan bidra til at statsansatte bruker verktøyene på en trygg og forsvarlig måte. En ny studie viser at det ikke er de digitalt kyndige juniorene, men de erfarne seniorene som best utnytter kunstig intelligens på arbeidsplassen. Studien påpeker at erfarne medarbeidere kjenner konteksten rundt egne oppgaver, og vet hvor det er muligheter for forbedring. De kan derfor lettere se hvor KI kan skape reell verdi og raskt oppdage når teknologien gjør feil.
En systematisk tilnærming der bredden av virksomhetenes ansatte kombinerer nettopp kjennskap til kontekst og muligheter med ansvarlig utforskning kan være det som løfter bruken av generativ KI mot ønsket nivå, på riktig måte.
Styrke ledernes digitale kompetanse
Digitaliseringsstrategien poengterer at mye tyder på at ledernes kompetanse, evner og forventninger er avgjørende for at virksomhetene skal lykkes i å ta i bruk digitale løsninger. Å forstå hvordan teknologien kan påvirke virksomheten, de ansatte og måten arbeidsoppgaver løses på, blir trukket fram som en viktig kompetanse ledere må ha framover. En av forventningene til ledere i staten i Grunnlag for god ledelse i staten er nettopp å være innovativ og utforske, og å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer.
Dersom ledere i fremtiden skal bruke mer tid på digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser, kan det være behov for å se på hvordan kompetanseutvikling hos ledere spesielt kan prioriteres. Styrking av ledernes kompetanse kan være med på å sikre bedre forutsetninger for å lede nødvendig digital transformasjon og møte forventningen om å utforske og ta i bruk ny teknologi.