Å bo i Norge

Staten og forvaltningen er i stadig endring for å tilpasse seg innbyggernes behov. Innbyggernes stemme er viktig for å sikre at forvaltningen og offentlige tjenester utvikles i tråd med de reelle behovene nå og i framtiden.

Innbyggerne i Norge møter det offentlige i mange sammenhenger gjennom livet. Vi går på skole og tar utdanning, vi betaler skatt, vi får barn og blir syke. Innbyggerundersøkelsen sier noe om hvordan det er å bo i Norge og hvor fornøyde innbyggerne er med tilværelsen. Innbyggerne gir også sin vurdering av de statlige tjenestene levert av for eksempel NAV, politiet og sykehusene. De gir også uttrykk for sine forventninger til hjelp ved arbeidsledighet, sykdom, uførhet og alderdom. Utover dette dekker innbyggerundersøkelsen også spørsmål om hvor godt staten blir oppfattet å ivareta forbrukeres rettigheter, likestilling, integrering og digitalisering.

Det er viktig å vite noe om hvordan innbyggerne mener at myndighetene håndterer utfordringer som vil være sentrale i årene som kommer. Derfor er innbyggerne bedt om å vurdere om offentlige myndigheter gjør nok for å tilpasse seg framtidige utfordringer og bevare samholdet i samfunnet.

Innbyggerne fortsatt svært fornøyde

Innbyggerne er fornøyde med tilværelsen, og med Norge som land å bo og leve i.

Inntrykket fra innbyggerundersøkelsen er at innbyggerne i Norge i hovedsak er tilfredse med tilværelsen. Spørsmålet om hvor fornøyde de er med tilværelsen alt i alt, får i årets undersøkelse 76 i skår på en skala fra 0-100. På tross av at innbyggerne i hovedsak er tilfredse, er det en nedgang på fire poeng siden 2019. I årene før holdt skåren seg stabilt rundt det samme nivået som i 2019.

Samtidig som at tilfredsheten med tilværelsen har en nedgang, ser vi at innbyggerne fortsatt er svært fornøyde med Norge som land å bo og leve i. Med en skår på 86 er den uendret siden 2019. Skåren var på samme nivå i 2010, men oppnådde 90 i 2015 som er den høyeste skåren som er målt.

Innbyggerne er stadig mer fornøyde med statlige tjenester

Innbyggerundersøkelsen ber innbyggerne om å vurdere en rekke statlige tjenester, og spør om tjenestene samlet og hver for seg. På denne måten kan vi måle et mer generelt nivå av tilfredshet med tjenester, men også hvilke tjenester som innbyggerne er mer og mindre fornøyde med mer konkret. I tillegg blir innbyggerne bedt om å opplyse om de har hatt erfaring med tjenesten.

Vurderingen av de statlige tjenestene i alt

Alt i alt er innbyggerne delvis fornøyde med kvaliteten på statens tjenester, og gir en samlet skår på 68 poeng. I tillegg stiller innbyggerundersøkelsen spørsmål om hva innbyggerne tenker om det offentlige tjenestetilbudet. Det offentlige tjenestetilbudet blir vurdert til en gjennomsnittsskår på 60 poeng.

Vurderingen av de ulike statlige tjenestene

Blant de ulike statlige tjenestene som innbyggerne blir bedt om å vurdere er det sykehusene som kommer best ut i årets undersøkelse, med en gjennomsnittskår på 77. Dette er en framgang på fire poeng siden 2019 og tyder på at innbyggerne er noe mer fornøyde med tjenesten i år sammenliknet med tidligere år. De er også fornøyde med høgskolene og universitetene, samt Lånekassen. Disse får en vurdering på henholdsvis 75 og 76. Høgskolene og universitetene er de eneste som går tilbake siden 2019.

Politiet og forsvaret er tjenestene som går mest fram siden 2019. Politiet får en vurdering på 69 poeng, noe som er en framgang på seks poeng siden 2019. Årets vurdering er den høyeste vurderingen politiet har fått i innbyggerundersøkelsen noensinne. Forsvaret vurderes også høyt, og får en vurdering på 68 poeng. Dette er en framgang på ni poeng siden 2019, men er på nivå med vurderingen de fikk i 2015.

Innbyggerne gir lavest vurdering av Barne-, ungdoms- og familieetaten og NAV. Disse får skårer på 57 og 58 av innbyggerne. Selv om NAV har lav vurdering sammenliknet med de andre tjenestene, har vurderingen av denne tjenesten gått merkbart opp siden 2010, da skåren lå på 48 poeng.

Hva er konfidensintervall?

Som i andre undersøkelser der man bare spør et utvalg og ikke hele populasjonen, er det i innbyggerundersøkelsen knyttet usikkerhet til hvorvidt endringene i skår skyldes faktisk endring eller tilfeldigheter. For å ta høyde for denne usikkerheten kommenterer vi kun forskjeller i skår der 95 prosents konfidensintervaller for to gjennomsnittsskårer ikke overlapper. Der det er kommentert at det er usikkerhet knyttet til endringene betyr det at konfidensintervallene overlapper. Et 95 prosents konfidensintervall lar oss si med 95 prosents sannsynlighet at det faktiske skåren ligger innenfor dette intervallet.

På enkelte av figurene på denne nettsiden vil du se sorte linjer. Disse linjene indikere nettopp hvilket intervall vi med 95 prosents sikkerhet kan si at den faktiske skåren i befolkingen ligger i. Dette presiseres også i den enkelte figurtekst der det er aktuelt.

Vi ser at det er noen forskjeller i innbyggernes vurderinger av de statlige tjenestene avhengig av hvor de bor. Eksempelvis ser vi at innbyggerne i de mest sentrale kommunene er mer fornøyde med sykehus, politi, mattilsynet og offentlige teatre sammenlignet med innbyggerne i de minst sentrale kommunene.

Erfaring med tjenestene har betydning for vurderingen

Innbyggerne blir også bedt om å oppgi om de har erfaring eller ikke med tjenestene de vurderer. På denne måten kan vi se om erfaring med tjenesten har innvirkning på vurderingene som gis. For mange tjenester er dette tilfelle, og ofte er de med erfaring mer fornøyde enn de uten. Noen tjenester opplever det motsatte, mens det for en del tjenester er for stor usikkerhet til å sikkert si noe om forskjeller mellom de med og uten erfaring.

Blant tjenestene der vi ser at de med erfaring er mer fornøyde enn de uten erfaring finner vi forsvaret, skatteetaten, sykehus, NAV, lånekassen, samt offentlige teatre og museer. De som oppgir at de har erfaring med tolletaten gir en lavere skår enn de som ikke oppgir å ha erfaring. Hva som ligger i «erfaring» spør vi ikke om. Man kan kanskje tenke seg hva erfaring innebærer for en del av tjenestene, men innbyggerundersøkelsen kan ikke bekrefte dette.

Stort sett er innbyggerne trygge på at de får den hjelpen de trenger

Undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål knyttet til hvor trygge innbyggerne er på at de vil få hjelp i uforutsette situasjoner. Disse spørsmålene dreier seg om sentrale funksjoner i den norske velferdsstaten som for eksempel å få hjelp hvis man er syk eller mister jobben. Stort sett er innbyggerne trygge på at de vil få hjelp, men det er noen forskjeller mellom spørsmålene.

Innbyggerne er mest trygge på at de får hjelp dersom de blir syke eller skader seg. Dette er kanskje en av de mer åpenbare funksjonene som staten skal sikre i Norge, og innbyggernes inntrykk av dette har endret seg lite siden 2013. I 2021 ligger gjennomsnittsskåren på 69. Når det gjelder om innbyggerne tror at de får hjelp dersom de blir uføre gir de myndighetene en skår på 63. Alderspensjonister gir en høyere skår på 70, mens de som oppgir å være på annen trygd eller pensjon, og som oppgir å være uten fast arbeid gir skårer på henholdsvis 57 og 52.

Arbeidsledige innbyggere er mindre trygge på at de vil få hjelp av det offentlige når de blir eldre, enn resten. Ill. Elisabeth Moseng.

Innbyggerne er også delvis trygge på at de vil få hjelp av det offentlige ved alderdom. Skåren i 2021 ligger på 62, noe som er den høyeste skåren innbyggerundersøkelsen har målt for dette spørsmålet. Samtidig ser vi at det er store forskjeller mellom hva de ulike aldersgruppene svarer. De over 67 år, hvor det kanskje er flere som har fått erfare dette, gir en samlet skår på 71. Dette reflekteres også i skåren som gis av alderspensjonistene, som er 70. De laveste skårene blir gitt innbyggere som er uten arbeid eller som går på annen trygd eller pensjon. Gjennomsnittskårene i disse gruppene er 54 og 52. Aldersgruppene 25-34 år og 35-49 år gir henholdsvis 59 og 58 i skår.

På spørsmål om innbyggerne er trygge på at de vil få hjelp dersom de blir arbeidsledige gir de også en delvis god skår på 62. Den høyeste skåren ble gitt i 2015 og var da på 66. De som oppgir å være uten arbeid er klart mest tvilende til hjelpen staten kan gi. De gir en samlet skår på 51, hele tolv poeng lavere enn de som oppgir å ha arbeid. Innbyggerundersøkelsen viser også at det er en utdanningsforskjell. De med høyere utdanning gir en skår på 66 mot 56 for de med lavest utdanning.

Innbyggerne mener at de har gode muligheter i Norge

I tillegg til å vite at det offentlige hjelper dem i vanskelige situasjoner, har innbyggerne gitt tilbakemeldinger på viktige områder i voksenlivet; mulighetene til å ta høyere utdanning og å finne arbeid. De har også svart på i hvilken grad de opplever at det er like muligheter til å delta i arbeidslivet.

Alt i alt er innbyggerne i stor grad fornøyde med mulighetene de har i Norge. De aller fleste mener at de har gode muligheter til å få høyere utdanning ved høgskole, universitet eller fagskole. Gjennomsnittskåren i 2021 ligger på 85, og skiller seg ikke stort fra tidligere år. Innbyggerne gir en noe lavere skår til muligheten for å finne arbeid, hvor gjennomsnittskåren er 68. Dette er elleve poeng lavere enn undersøkelsens høyeste skår fra 2013.

De som oppgir å ha lavest utdanning gir muligheten for å få høyere utdanning en skår på 77, og muligheten for å finne arbeid en skår på 59. Innbyggerne som har høyere utdanning vurderer mulighetene som bedre, og gir skårer på henholdsvis 90 og 73.

Innbyggerne er fornøyde med muligheten til å finne arbeid, men hva med muligheten til å skape sitt eget? For å få svar på dette spør innbyggerundersøkelsen om innbyggerne mener det er sannsynlig at rammevilkårene på tidspunktet man starter en bedrift vil være forutsigbare og sikre en levedyktig bedrift fremover. En gjennomsnittskår på 52 indikerer at innbyggernes vurdering av muligheten til å holde en bedrift i live er noe lavere enn vurderingen av muligheten til å finne arbeid. Det er jevnt over få forskjeller mellom ulike gruppers vurderinger av dette spørsmålet. 

Hvordan ivaretar myndighetene ulike samfunnsoppgaver?

Myndighetene i Norge har et bredt spekter av oppgaver og ansvar. Innbyggerne får i innbyggerundersøkelsen muligheten til å gi sin vurdering av oppgaver som integrering, forbrukernes rettigheter og likestilling. Det gir nyttig innsikt i arbeidet med videreutviklingen av disse tjenestene for å møte innbyggeres forventninger og behov.

Blant spørsmålene i figuren over opplever innbyggerne at myndighetene er dårligst til å legge til rette for integrering av innvandrere. Gjennomsnittsskåren i 2021 er på 56 poeng. Denne har holdt seg jevn siden 2013. Tett følger innbyggernes vurdering av hvor godt myndighetene sikrer forbrukernes rettigheter. Her gir de en skår på 59, noe som er en nedgang på fem poeng siden 2019 og ti poeng siden innbyggerundersøkelsens toppvurdering av denne oppgaven i 2015 og 2017.

Myndighetene får en delvis god skår når det gjelder om alle gis mulighet til å delta i arbeidslivet. Skåren ligger i 2021 på 60, og har generelt endret seg lite over tid. Det er også lite forskjell mellom ulike grupper i befolkningen, men vi ser at de som har lavest utdanning skiller seg fra de som har høyest utdanning. Her gis skårer på henholdsvis 56 og 62.

Innbyggerne er i større grad fornøyde med hvordan myndighetene sørger for likestilling mellom kjønnene. I 2021 ligger gjennomsnittsskåren på 66, noe som er åtte poeng lavere enn toppskåren fra 2013. Kvinner gir gjennomsnittlig ti poeng lavere skår enn menn, hvor sistnevnte gir en skår på 71 poeng. Det er med andre ord noe uenighet mellom kjønnene når det gjelder hvor gode myndighetene er på likestillingsområdet.

Klarer myndighetene å møte det digitale behovet til innbyggerne?

Det offentlige lener seg stadig mer på digitale virkemidler i sin kommunikasjon med innbyggerne. Innbyggerundersøkelsen stiller derfor spørsmål om hvordan innbyggerne opplever denne digitale kontakten.

Innbyggerne synes det er mindre plunder og heft i møte med det offentlige enn tidligere.

Stort sett er innbyggerne delvis fornøyde med både innloggingsløsninger og muligheten til å selv utføre oppgaver på internett. Innbyggerne gir en gjennomsnittlig skår på 68, og utrykker dermed at de er delvis fornøyde med innloggingsløsninger for å utføre oppgaver på nett. Dette er svært jevnt med tidligere år, og har gått opp med to poeng siden spørsmålet først ble stilt i 2013. Når det gjelder muligheten til å selv utføre oppgaver over internett, altså selvbetjeningsløsninger, er skåren 67. Dette er tre poeng lavere enn i 2019, men generelt jevnt med 2013 og fremover.

Innbyggerne mellom 25 og 34 gir de høyeste skårene blant aldersgruppene, på 74 til innloggingsløsninger og 72 til muligheten til å selv utføre oppgaver over internett. Sammenliknet med aldersgruppen på over 67 år er dette høye skårer. De sistnevnte gir en skår på 60 til innloggingsløsninger og en skår på 61 til muligheten til å selv utføre oppgaver over internett.

Innbyggere i sentrale kommuner er mer fornøyde med veiene

Et annet område hvor myndighetene også har en viktig rolle er samferdsel. I innbyggerundersøkelsen stiller vi spørsmål om standarden på riksveier og europaveier i Norge. Dersom du ønsker å se nærmere på hva innbyggerne tenker om andre former for samferdsel, for eksempel kollektiv transport, så kan du se på temaet «å bo i kommunen».

Gjennomsnittskåren som innbyggerne gir til kvaliteten på veier er 55. Dette er nærmest uendret fra 2019, men er en økning på 13 poeng siden 2010. Innbyggerne har med andre ord blitt mye mer fornøyde med veikvaliteten over tid, selv om skåren som gis i 2021 i seg selv er delvis god. Det er noen geografiske forskjeller. Innbyggere fra de mest sentrale kommunene er mer fornøyde enn gjennomsnittet for alle innbyggerne, med en skår på 62. Derimot er innbyggerne i de minst sentrale kommunene mindre fornøyde, med en skår på 49.

De unge er lunkne til at staten gjør nok for å ivareta miljøet

I 2021 har vi inkludert noen spørsmål om innbyggerne er enige i en rekke oppgaver som myndighetene har for å sikre framtiden. Innbyggerne er delvis enige i disse utsagnene. Disse vurderingene gir et mer overordnet blikk på hva innbyggerne synes at myndighetene er gode på, uten å gå inn i detaljerte tiltak.

Innbyggerne synes at offentlige myndigheter kan bli bedre til å tilpasse seg framtidige utfordringer. Ill. Elisabeth Moseng.

Innbyggerne er mest enige i at offentlige myndigheter gjør nok for å opprettholde velferdsstaten, og gir en skår på 59. Til sammenlikning er innbyggerne mest uenige i at offentlige myndigheter gjør nok for å tilpasse seg framtidige utfordringer, og gir her en skår på 52. Innbyggerne mener også at myndighetene er delvis gode til å bevare samholdet i samfunnet og å sørge for at alle har de samme mulighetene. Disse utsagnene får skårer på 54 og 53.

Når det gjelder om de offentlige myndighetene gjør nok for å ivareta miljøet, gir innbyggerne en gjennomsnittsskår på 54. Her er det store forskjeller mellom den yngste aldersgruppen på 18-24 år og den eldste aldersgruppen på 67 år og over. De yngste gir en samlet skår på 48 poeng, mens de eldste gir en skår på 57.

Oppdatert: 7. desember 2021

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord