Forstå bærekraft

Hva innebærer et helhetlig bærekraftsperspektiv? 

En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å gå på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet til å få dekket sine behov.  

FNs bærekraftsmål er en global plan som innen 2030 tar mål av seg:

• å utrydde fattigdom
• å bekjempe ulikhet
• å stoppe klimaendringene

Målene, vedtatt av FN i 2015, er en felles arbeidsplan for alle verdens land. Planen inneholder 17 hovedmål og 169 delmål. Den ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng, og skal sikre en bærekraftig utvikling for både nåværende og fremtidige generasjoner.  

Helhetsperspektivet er viktig i bærekraftsarbeidet. Bærekraft handler om å ivareta miljøet, fremme sosial rettferdighet og sikre økonomisk levedyktighet. De tre dimensjoner må sees i sammenheng for å oppnå en helhetlig bærekraftig utvikling.  

Illustrasjon: DFØ

Ulike betegnelser for de tre dimensjonene 

Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft er de tre dimensjonene som danner grunnlaget for bærekraftig utvikling – i både privat og offentlig sektor. 

Mange som skal i gang med bærekraftsarbeidet, vil komme i kontakt med begrepet ESG.

ESG (Environmental, Social, Governance) er den engelske forkortelse for de tre dimensjonene. Forkortelsen er særlig brukt i finans og næringsliv i forbindelse med bærekraftsrapportering etter CSRD, Corporate Sustainability Reporting Directive, EUs nye regler for bærekraftsrapportering. 

Hvorfor har din statlige virksomhet en viktig rolle i bærekraftsarbeid? 

Norge skal ha en forvaltning som er en pådriver for omstillingen til en bærekraftig fremtid (Meld. St. 35 (2024-2025)).  

Det er flere grunner til at staten og statlige virksomheter har et ansvar for å arbeide med bærekraft.  

• Staten forvalter offentlige ressurser på vegne av innbyggerne. Dette inkluderer naturressurser, økonomiske midler og samfunnets infrastruktur. Det gir et ansvar for å sikre at disse ressursene brukes på en måte som også tar hensyn til framtidige generasjoner.
• Staten fastsetter lover, forskrifter og nasjonale planer som styrer samfunnsutviklingen. Dette gir staten en nøkkelrolle i å legge til rette for bærekraftig utvikling gjennom styring, regulering og tilsyn med både privat og offentlig sektor.
• Staten og dens virksomheter har en rolle overfor næringslivet og samfunnet ellers. Når offentlige aktører går foran og viser hvordan bærekraft kan innlemmes i drift, innkjøp, transport og bygg, skaper det legitimitet og påvirker også andre aktører til å følge etter.

Mens private selskaper ofte måles på kortsiktig økonomisk gevinst, har staten ansvar for langsiktig samfunnsutvikling. Bærekraftig utvikling er et sentralt prinsipp i denne langsiktige tenkningen. 

I tillegg har Norge (og de fleste andre land) forpliktet seg til internasjonale bærekraftsmål, og lovfestet egne bærekraftsmål. Statlige virksomheter har også en viktig rolle for å sørge for at disse målene nås. 

Et utvalg forpliktelser innen bærekraft som gjelder for statsforvaltningen 

Internasjonale konvensjoner som gjelder alle: 

• Norge har signert Parisavtalen, og er dermed forpliktet til å kutte sine klimagassutslipp.
  Norges klimamål er konkretisert og lovfestet i Klimaloven, som lovfester landets klimamål for 2030, 2035 og 2050. 

• Norge har signert Århuskonvensjonen, om retten til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøvning på miljøområdet. Konvensjonen er konkretisert og lovfestet i miljøinformasjonsloven, som skal sikre at allmennheten har tilgang til miljøinformasjon og sikrer allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser som har betydning for miljøet. 

• Norge har signert flere internasjonale avtaler om menneskerettigheter, blant annet Den internasjonale abeidsorganisasjonen( ILO) sine kjernekonvensjoner og FNs barnekonvensjon. Dette gir en forpliktelse til å ivareta grunnleggende menneskerettigheter når offentlige virksomheter anskaffer produkter der det kan være tvangsarbeid, barnearbeid, organisasjonsforbud eller andre kritikkverdige arbeidsforhold i leverandørkjedene. 

Lovverk og føringer for  offentlige virksomheter:  

• Skjerpet krav om vekting av klima- og miljøhensyn: Fra 1. januar 2024 er det skjerpede krav for å vektlegge klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige innkjøp.

• Fellesføringer i staten: Alle statlige virksomheter er forpliktet av fellesføringene de får i sine årlige tildelingsbrev. Det er for tiden to fellesføringer som angår bærekraftsarbeid: 
  • Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk 
  • Positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse 

Lær mer om bærekraft 

I videoene under kan du lære mer om hva bærekraft er, og hvorfor bærekraft er viktig for deg som er leder i staten.  Du får vite mer om hva bærekraft omfatter, hvordan vi i Norge er forpliktet av FNs bærekraftsmål og føringer for staten. Du får også høre mer om hvorfor vi snakker så mye om grønn omstilling når vi snakker om bærekraft.