Fakta om tilskudd

Hva er tilskudd?

Statlig tilskudd er et økonomisk virkemiddel for å oppnå politisk fastsatte mål.
Tilskudd utgjør omtrent en tredjedel av statsbudsjettets utgifter. 

Tilskudd er overføringer fra statsbudsjettet for å nå bestemte mål, og som ikke er anskaffelse eller stønad. Tilskudd gis normalt til mottakere utenfor staten.

Tilskudd fra staten er regulert i økonomiregelverket for staten, særlig kapittel seks i bestemmelsene om økonomistyring i staten.

Tilskudd skal være hjemlet i et bevilgningsvedtak i statsbudsjettet, tilskuddsforvaltningen skal følge forvaltningsloven og tilskuddsmidler skal tildeles i samsvar med regelverket om offentlig støtte.

Statlige tilskuddsforvaltere

DFØs kartlegginger viser at det finnes omkring 90 statlige tilskuddsforvaltere (departementer eller underliggende virksomheter). For noen statlige virksomheter er tilskuddsforvaltning en stor del av oppgavene til virksomheten, mens andre forvalter kun noen få tilskuddsordninger.

Noen statlige tilskuddsordninger forvaltes av selskaper hel- eller deleid av staten, organisert som statsforetak og særlovselskaper (som Enova SF, Gasnova SF og Innovasjon Norge).

Ifølge en områdegjennomgang av tilskudd til kommunesektoren i 2017 var tilskuddsforvaltning for 18 tilskuddsordninger delegert til kommunene, slik at kommunene var tilskuddsforvaltere.

Fagbegrepene på tilskuddsområdet

DFØ har definert elleve fagbegreper på tilskuddsområdet, disse ligger i Felles datakatalog.

DFØ har definert begrepene i kraft av sin rolle som regelverksforvalter for økonomiregelverket, herunder kapittel 6 i bestemmelsene om økonomistyring i staten. En definisjon består av selve definisjonen og ofte en merknad med forklaringer.

Lover og regler som påvirker tilskuddsområdet

Bestemmelsene om økonomistyring i staten kapittel 6 regulerer utforming og forvaltning av statlig tilskudd.  Også andre lover og regelverk setter rammene for tilskuddsforvaltningen, i særlig grad forvaltningsloven, reglene om offentlig anskaffelser og EØS-regelverket om offentlig støtte.

I tillegg til kapitel 6 i bestemmelsene om økonomistyring i staten, er også andre lover og regler aktuelle for tilskuddsforvaltningen.

Forvaltningsverdiene

Forvaltningsverdiene er grunnleggende også for tilskuddsforvaltningen. De fire verdiene er:

1. Lojalitet til politiske beslutninger (demokrati)
2. Likebehandling/rettssikkerhet
3. Faglig integritet
4. Effektivitet

Bevilgningsreglementet

Bevilgningsreglementet  er fastsatt av Stortinget og er det overordnede regelverket for budsjettarbeidet i Stortinget og i statsforvaltningen. Reglementet inneholder også bestemmelser om forvaltningens gjennomføring av vedtatt budsjett og om statsregnskapet.

Bevilgningsreglementet § 9 er sentralt når forslag om bevilgninger til tilskudd skal fremmes for Stortinget:  

«Det skal redegjøres for innholdet av og begrunnelsen for bevilgningsforslagene. De resultater som tilsiktes oppnådd, skal beskrives. Det skal også gis opplysninger om oppnådde resultater for siste regnskapsår sammen med annen regnskapsinformasjon av betydning for vurdering av bevilgningsforslagene for neste budsjettår.» 

Økonomiregelverket

Økonomiregelverket er en instruks for statsforvaltningen: departementene og de underliggende virksomhetene. Økonomiregelverket er en samlebetegnelse for reglementet og bestemmelsene om økonomistyring i staten, disse er samlet i en felles publikasjon. Reglementet § 8 omtaler krav til utforming og forvaltning av tilskudd, men også regelverkets øvrige krav vil gjelde. Kravene utdypes i bestemmelsene kapittel 6. Rundskriv og tolkningsuttalelser inngår også i økonomiregelverket.

Utredningsinstruksen

Utredningsinstruksen gjelder for utarbeiding av beslutningsgrunnlag for statlige tiltak som utføres i, eller på oppdrag for, statlige forvaltningsorganer. Alle statlige tiltak som forventes å gi virkninger for andre, skal som hovedregel følge utredningsinstruksen for å sikre gode beslutningsgrunnlag før du iverksetter tiltakene. 

En tilskuddsordning krever som hovedregel et godt beslutningsgrunnlag før den utformes og forvaltes. Se DFØs veiledning:

Utredning og analyse av statlige tiltak

Forvaltningsloven

Forvaltningsloven stiller krav som gjelder ved saksbehandlingen i tilskuddsforvaltningen, særlig behandlingen av søknader og utforming og oppfølging av vedtaket som formidles i tilskuddsbrevet. Regelverket for tilskuddsordningen er som hovedregel også en forskrift som skal fastsettes i tråd med forvaltningslovens bestemmelser.

Veiledningsnotatet "Om økonomiregelverket og forvaltningslovens krav til utformingen og forvaltningen av statlige tilskuddsordninger" ble skrevet i samarbeid mellom av DFØ og Lovavdelingen i Justisdepartementet i 2018, og gir veiledning i flere aktuelle problemstillinger på tilskuddsområdet. Mye av veiledningen om tilskudd fra staten bygger på dette notatet:

Veiledningsnotat: Om forvaltningslovens og økonomiregelverkets krav til utformingen og forvaltningen av statlige tilskuddsordninger

Offentlighetsloven

Offentlighetsloven har som formål å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontroll fra allmennheten.

Loven skal også legge til rette for deling av offentlig informasjon. Loven bygger på offentlighetsprinsippet, det vil si at saksdokumenter hos en offentlig myndighet som hovedregel skal være fritt tilgjengelig for enhver som ønsker å gjøre seg kjent med dem.

På tilskuddsområdet vil det blant være aktuelt å gi innsyn i søknader og tilskuddsbrev. Se Justisdepartementets:

Lov om offentlige anskaffelser

Lov om offentlige anskaffelser skal sikre en effektiv ressursbruk blant annet i staten. Det offentlige er derfor pålagt å følge visse grunnleggende prinsipper, samt mer detaljerte prosedyreregler ved planlegging og gjennomføring av offentlige anskaffelser. 

Se veiledningen:

Tilskudd eller anskaffelse? 

EØS-regelverket for offentlig støtte skal hindre at nasjonale eller lokale myndigheter tilgodeser enkelte foretak eller næringer framfor andre på en måte som påvirker samhandelen negativt, og bidra til at markedsaktørene stilles overfor forutsigbare og like konkurranse- og rammevilkår i hele EØS-området. Se veiledningen:

Klarspråk

Språkloven § 9 krever at offentlige organ skal bruke et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa. For å kommunisere godt med søkere og tilskuddsmottakere må departementet og tilskuddsforvalter bruker et klart språk i regelverket for tilskuddsordningen, i utlysningen og i tilskuddsbrevet. Tydelig og klart språk gjør det lettere å forstå og vi unngår eventuelle misforståelser og oppklaringsrunder. Dette er også tidsbesparende for både tilskuddsmottaker og tilskuddsforvalter.

Universell utforming

Likestillings- og diskrimineringsloven krever at offentlig virksomhet som retter seg mot allmennheten, skal være universelt utformet. Det gjelder både fysiske forhold og IKT-løsninger som retter seg mot brukerne (se §§ 8 og 9 i loven). I tilskuddsforvaltningen vil dette gjelde utlysning, informasjon på forvalterens nettsted, søke- og rapporteringsløsninger og liknende.