Data om klima og miljø

Å jobbe med bærekraft betyr å ha oversikt over data du har rundt klima og miljø. Denne siden skal hjelpe deg til å se hvilke data du trenger, hvor du kan finne dem, og hvordan du skal spørre etter riktig data. Til slutt får du en historie om å systematisere data.

Hvorfor er data om klima og miljø viktig i bærekraftsarbeid?

En oversikt over relevante klima og miljødata gjør det mulig å ta kunnskapsbaserte valg for å redusere utslipp, sette mål og følge opp tiltak.

En god huskeregel er at dere ofte har mer data enn dere tror, og at dere kan få mer data enn dere tror. Ofte kan man hente dataene hos andre, som leverandører eller eiendomsforvaltere. Start med å kartlegge hva dere har, og vurder deretter hva som mangler og hvordan dere kan skaffe det.

GHG-protokollen

GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol) er den mest brukte standarden for å måle og rapportere klimagassutslipp.

Den deler utslipp inn i tre kategorier – scope 1, 2 og 3 – for å gi et helhetlig bilde av hvordan en virksomhet påvirker klimaet. Målet er å gjøre det enklere å identifisere utslippskilder, sette mål og følge opp tiltak. GHG-protokollen brukes internasjonalt, og ligger også til grunn for rapporteringskrav som CSRD og ESRS.

Når dere kobler data til virksomhetens styring og samler det i eksisterende systemer, kan det bidra til å forankre prioriteringer, endre praksis, effektivisere og følge utviklingen over tid. Slik blir bærekraft en del av hvordan virksomheten styres – og ikke bare noe man rapporterer på.

Få oversikt over utslippene

Alle virksomheter skal ifølge fellesføringen om klima og miljø arbeide systematisk og helhetlig for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. For å klare dette er det viktig å vite hvor utslippene faktisk oppstår – både de som skjer direkte i virksomheten, og de som følger av innkjøp og aktiviteter som virksomheten påvirker indirekte.

En vanlig måte å få oversikt på, er å dele utslippene inn i tre kategorier: scope 1, scope 2 og scope 3.

Under ser du en modell som viser de ulike scopene og eksempler på hvor de ulike utslippene kan stamme fra.

Modellen viser sammenhengen mellom Scope1, scope 2 og scope 3. Scrope 1 inkluderer direkte klimagassutslipp fra aktiviteter som virksomheten har direkte kontroll over, for eksempel utslipp fra egne kjøretøy. Scope 2 inkluderer indirekte klimagassutslipp fra energi som strøm og fjernvarme som virksomheten kjøper inn. Scope 3 inkluderer andre indirekte klimagassutslipp opp- og nedstrøms i verdikjeden. Dette inkluderer klimagassutslipp fra all annen virksomhet, som kjøp av tjeneste fra tredjepart.
Illustrasjon: DFØ
Modellen viser sammenhengen mellom Scope1, scope 2 og scope 3. Scrope 1 inkluderer direkte klimagassutslipp fra aktiviteter som virksomheten har direkte kontroll over. Scope 2 inkluderer indirekte klimagassutslipp fra energi som strøm og fjernvarme som virksomheten kjøper inn. Scope 3 inkluderer andre indirekte klimagassutslipp opp- og nedstrøms i verdikjeden, som kjøp av tjeneste fra tredjepart, forretningsreiser med mer.

Modellen er hentet fra rapporten Klimaundersøkelse av statlige virksomheter gjort av PwC på oppdrag for DFØ.

Hvordan kan jeg finne relevante bærekraftsdata for min virksomhet? 

Før du går i gang med detaljerte data, er det lurt å starte med et grovt bilde av hvor virksomhetens utslipp kommer fra. En helhetlig oversikt gjør det enklere å prioritere hvor dere bør hente inn mer presise data. DFØ anbefaler å se på utslipp innen alle de tre utslippskategoriene – scope 1, 2 og 3.

Klimaspendverktøyet er et nyttig første steg. Det viser estimert klimafotavtrykk basert på hva virksomheten kjøper, og bygger på regnskapsdata fra statsbudsjettet. Ved å søke opp egen virksomhet, får dere oversikt over utslippene fordelt på ulike innkjøpskategorier og scope.

Under finner du en nærmere forklaring på de tre scopene, og verktøy som kan hjelpe deg å samle og systematisere data for hvert av dem.

Scope 1 – Direkte utslipp fra egen virksomhet

Dette er alle klimagassutslipp som virksomheten selv har kontroll over og som oppstår direkte fra egne aktiviteter. Egne utslipp gjelder utslipp fra kjøretøy, maskiner eller utstyr dere eier selv. Har dere tjenestebiler, gass- eller oljefyring, eller teknisk utstyr med forbrenning? 

Verktøy: Slik finner du data om virksomhetens scope 1 utslipp

  • Bilparkdata – gir en oversikt over alle offentlige virksomheters bilpark. Her kan du finne alle kjøretøy registrert hos din virksomhet.
  • Effektkalkulatorer – gjør det mulig å beregne effekter av klimavennlig innkjøp innenfor innkjøpskategoriene personbil, varebil. Effektkalkulatorene viser dermed hvor mye utslipp og kostnader man kan spare ved å ta grønnere valg, og forlenge levetiden til produkter
  • Regnskapssystemet - kan være en nyttig kilde for å finne data om virksomhetens direkte utslipp. Ved å hente ut relevante utgiftsposter, som drivstoff eller fyringsolje, kan dere bruke utslippsfaktorer til å regne om kostnadene til anslåtte klimagassutslipp. DFØ har utviklet et sett med utslippsfaktorer som kan brukes til dette formålet.

Scope 2 – Utslipp fra strøm og varme

Dette er utslipp knyttet til energien virksomheten bruker – som strøm, fjernvarme eller lokalprodusert energi. Jo mer energi som forbrukes, desto høyere blir de indirekte utslippene. Har dere store lokaler, mange ansatte, servere eller annet utstyr med høyt energibehov, er dette særlig aktuelt.

Ved å redusere energibruken, enten gjennom tekniske tiltak eller endret praksis, kan dere både kutte utslipp og spare kostnader. En god start er å få oversikt over hvor mye energi dere bruker – og hvor i virksomheten det brukes mest.

Verktøy: Slik finner du data om virksomhetens scope 2 utslipp

  • Regnskapssystem - Fakturaer fra strømleverandøren og oversikter fra regnskapssystemet gir et godt bilde av energiforbruket. Har fakturaene informasjon om forbruk per lokasjon, kan dere bruke det til å identifisere hvor det er størst potensial for reduksjon. Be gjerne leverandøren inkludere CO₂-verdier i fakturaen, slik at dere enkelt kan analysere fotavtrykket. Send denne siden om miljøinformasjon til leverandøren, og be dem inkludere verdiene i faktura.

Scope 3 – Utslipp knyttet til varer, tjenester og transport

Dette er indirekte utslipp som skjer utenfor virksomheten, men som er knyttet til virksomhetens aktiviteter. Det kan være fra leverandørers transport, produksjon av varer og tjenester dere kjøper, avfallshåndtering og ansattes reiser til og fra jobb.

Utslippene deles ofte inn i oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter:

  • Oppstrøms: Utslipp som skjer før et produkt er produsert, som utvinning av materialer o.l.
  • Nedstrøms: Utslipp som skjer etter at et produkt er produsert, typisk utslipp fra bruksfasen.

Å få en full oversikt over data innunder scope 3 er komplekst og datagrunnlaget er ofte mangelfullt. For statlige virksomheter utgjør disse utslippene ofte den største andelen av det totale klimafotavtrykket. Dette er fordi de fleste av utslippene kommer gjennom det vi kjøper av varer og tjenester.

Verktøy: Slik finner du data om virksomhetens scope 3 utslipp

  • Klimaspendverktøyet - er et nyttig første steg for å finne ut hvor man skal se etter mer data. Det viser estimert klimafotavtrykk basert på hva virksomheten kjøper, og bygger på regnskapsdata fra statsbudsjettet. Start med områdene der dere har størst utslipp.
  • Regnskapssystem - kan brukes til å finne data om virksomhetens indirekte utslipp. Hent ut kostnader for relevante innkjøp og kombiner med DFØs utslippsfaktorer for å beregne estimater for klimagassutslipp. Dette gir bedre innsikt i fotavtrykket og gjør det mulig å følge utviklingen over tid.
  • Bestillings- og fakturasystem - gjør det enklere å ta bærekraftige valg og samle inn bedre data. Ved å få CO₂-verdier inn i eksisterende systemer, kan virksomheten velge produkter med lavere fotavtrykk. Samtidig styrkes grunnlaget for oppfølging og rapportering. Snakk med leverandørene om hva de kan tilby i EHF-kataloger og fakturaer.

Hvem kan jeg spørre, og hva kan jeg spørre om?

Under finner du noen tips til hvem du kan snakke med for å finne data i egen virksomhet.

Innkjøp: Snakk med innkjøp om hvilke områder dere har størst forbruk og diskuter klimaspend med dem for å forstå det bedre. Innkjøp vil også vite mer om hvilke krav dere stiller til leverandørene dere bruker knyttet til klima og miljø og hvordan leverandørene leverer sin informasjon på dette området. Der dere bruker statens fellesavtaler kan dere etterspørre informasjon om bærekraft knyttet til det dere kjøper. Klima- og miljødata vil variere fra avtale til avtale.

Drift og eiendom: Snakk med de som har ansvar for leiekontrakter om hvilken informasjon dere har om bruk av strøm og energi. Mange statlige virksomheter leier lokaler. Utleier kan ha data om strøm og energiforbruk. Dere kan regulere tilgang til informasjon om energiforbruk gjennom leieavtaler dere inngår. Du kan få tips til spørsmål og tema du kan snakke med utleier om i maler på denne siden:

Regnskap: Snakk med regnskap om hvordan dere kan hente ut data fra regnskapssystemet for å få oversikt over hva virksomheten kjøper – som transport, energi og utstyr. Undersøk hvilke data som ligger i fakturaene og hvilke muligheter dere har for å bruke eller registrere miljødata i systemene for å forbedre innsikt og rapportering.

En fortelling om å finne klimadata fra en kontorvirksomhet

Hvordan begynne å jobbe med klimadata?

HR-sjefen og innkjøpssjefen satt sammen med bærekraftsansvarlig for å finne ut hva virksomheten deres egentlig slapp ut av klimagasser. De hadde ikke spesielle rapporteringskrav, men visste at fellesføringen om klima og miljø sier at statlige virksomheter skal jobbe systematisk og helhetlig for å redusere klimagassutslipp, energibruk og naturfotavtrykk.

Hvordan begynne å jobbe med klimadata?

- Men hvor kommer utslippene våre egentlig fra?» spurte innkjøpssjefen. De startet med det åpenbare: byggene de leide, fly- og togreiser, IT-utstyr, databruk, konsulenter – og annet de kjøpte inn i hverdagen. For å få en første oversikt brukte de DFØs Klimaspendverktøy, som viste hvor det største klimaavtrykket deres sannsynligvis lå basert på innkjøpsdata.

Hvordan begynne å jobbe med klimadata?

Deretter dykket de dypere. Fra regnskapssystemet hentet de ut kostnader for de mest relevante områdene, og brukte DFØs utslippsfaktorer for å regne ut omtrent hvor mye CO₂ som fulgte med. Det ga dem tall å jobbe videre med, selv om ikke all informasjon var komplett.

Hvordan begynne å jobbe med klimadata?

De samlet alt i et enkelt Excel-ark og la inn hvem i virksomheten som satt på mer informasjon. Underveis lærte de forskjellen på direkte utslipp (scope 1 og 2) og indirekte utslipp fra leverandører og tjenester (scope 3), og innså at det meste av avtrykket deres lå i sistnevnte.

Hvordan begynne å jobbe med klimadata?

I bestillingssystemet oppdaget de at enkelte leverandører allerede hadde lagt inn CO₂-tall per vare, men at det var langt mellom dem. Innkjøpsavdelingen tok derfor kontakt med leverandørene og ba dem fylle inn klimainformasjon i produktkatalogene, der de hadde data. Excel var en god start, men ikke langsiktig. De begynte å utforske om verktøy som PowerBI kunne hjelpe dem å lage visuelle rapporter, inspirert av hvordan Kystverket hadde laget sitt klimaregnskap.

Hvordan begynne å jobbe med klimadata?

Til slutt tok de funnene med inn i ledergruppen. Sammen satte de mål – som å kutte i flyreiser og velge mer energieffektivt IT-utstyr – og koblet bærekraftsarbeidet til virksomhetsstyringen. Nå var det ikke lenger noe som lå på siden, men en del av hvordan de faktisk styrte.

Kom i gang med bærekraftsarbeidet i virksomheten

Denne siden er for deg som skal lede bærekraftsarbeidet i egen virksomhet. Siden skal gi deg råd for hvor du skal starte, hvordan du kan starte og hva du trenger for å få oversikt over hva dere bør gjøre. 

Oppdatert: 12. oktober 2025

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.