Mesteparten av de produkter med hyppig bruk i det offentlige Norge er produsert i lavkostland der risiko for forekomst av moderne slaveri er høy. For eksempel vitner flere revisjonsprotokoller om at burmesiske tvangsarbeidere i Malaysia lager engangshansker til norske sykehus.

I en undersøkelse av Forsvarets fabrikk som lager uniformer i Kina fant man også ut at arbeiderene jobber under helsefarlige forhold, ofte 12 timer per dag, seks dager i uken. Faglige organisasjoner var forbudt. Barnearbeid, tvangsarbeid og forbud mot faglig organisering er alle grove brudd på menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner.

I dag kommer mye av alle klær og tekstiler fra Bangladesh, som nå er verdens største tekstileksportører. Her er korrupsjonsnivået et av de høyeste i verden og lokale myndigheter betales for å godkjenne billige, og ofte direkte livsfarlige, fabrikkbygg. Denne mangelen på kontroll resulterte i at Rana Plaza fabrikken i Dhaka kollapset 24. april 2013. 1132 mennesker mistet livet og over 2500 ble skadet. Dette var en fabrikk som produserte klær og tekstil til mange av de største selskapene i verden.

Hjelper offentlige innkjøpere med å stille krav

For å unngå at klær og tekstil som kjøpes inn av norske offentlige virksomheter kommer fra fabrikker som Rana Plaza, har DFØ fått i oppdrag å hjelpe offentlige innkjøpere med å stille krav til leverandørene om å dokumentere at produksjonen i leverandørkjeden skjer med ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter. Vi tilbyr anbefalte maler og verktøy for kontraktsoppfølging, blant annet «Høyrisikolisten»over produkter med systematisk høy risiko for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeder. Den tar for seg hele verdikjeden – fra råvareuttak til ferdigstilling av produktene. DFØ arrangerer også webinar og fasiliterer nettverks- og arbeidsgrupper.

I DFØs seneste modenhetsundersøkelsefra 2020 viser det seg at kun 27,6 prosent gjennomfører kontraktsoppfølging for å sikre at menneskerettigheter i leverandørkjeden er ivaretatt. Dette kan forklares med at det krever det mye ressurser og tid for å klare å følge opp kontrakten fordi leverandørene er ofte ikke transparente med i hvilke land de legger sin produksjon.

Nye krav til åpenhet og transparens

Heldigvis kommer det nå krav til transparens om arbeidsforholdene i leverandørkjeden både på internasjonalt og nasjonalt nivå. 10. mars i år vedtok EU-parlamentet forslaget til et nytt EU-direktiv om krav til aktsomhetsvurderinger og transparens med hensyn til menneskerettigheter i leverandørkjeden. Den foreslåtte Åpenhetslovenblir behandlet i Stortinget 9. juni. På samme linje som EU-direktivet skal Åpenhetsloven pålegge bedrifter med mer enn 70 ansatte, å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for ivaretakelse av menneskerettigheter i sine leverandørkjeder.

Effekten av at samfunnets største kunde, de offentlige virksomhetene, stiller krav og følger opp at varer som importeres til Norge er produsert under lovlige forhold med respekt for menneskerettigheter, er stor. Det er en viktig faktor til forbedrede arbeidsvilkår på global basis.

Med disse nye kravene til åpenhet og transparens om forholdene i leverandørkjeder, effektiviseres og forenkles jobben til de offentlige innkjøperne, som da ikke lenger trenger tidskrevende gjennomganger av store mengder innsendt dokumentasjon fra leverandørene, men kan få adgang til denne informasjonen fra offentlig tilgjengelige kilder.

En slik åpenhetslov betyr at sannsynligheten minsker markant for at det avdekkes at barne- eller tvangsarbeidere har laget klærne vi har på oss, hugget ut kantsteinene på våre gater eller monterte PC’en som jeg akkurat nå skriver dette fagblogginnlegget på.