Kapittel

8. Begrepsoversikt

Veilederen bruker noen ord og uttrykk som for mange er nye. Dette kapittelet forklarer sentrale begreper i alfabetisk rekkefølge.

Anleggsmidler 

Anleggsmidler inndeles i tre typer:   

  • immaterielle eiendeler, som programvare (lisenser) og egenutviklet programvare (patenter) 
  • varige driftsmidler, som bygninger, maskiner og biler 
  • finansielle anleggsmidler, som investeringer i aksjer, obligasjoner og andre fordringer 

Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler er anleggsmidler som skal avskrives hvis de har: 

  • estimert brukstid på minst tre år og  
  • anskaffelseskost på minst 50 000 kroner  

Anskaffelseskost  

Anskaffelseskost ved kjøp av et anleggsmiddel er kjøpspris i tillegg til kjøpsutgifter. Ved ​tilvirkning (det vil si produksjon) inngår både faste og variable kostnader, inkludert de indirekte kostnadene ved tilvirkningen. 

Avskrivninger

Avskrivninger viser kostnadene ved å bruke og slite ned et balanseført anleggsmiddel. Virksomheten skal estimere anleggsmiddelets utnyttbare levetid og fordele anskaffelseskosten på levetiden. Avskrivninger er kalkulerte, ikke betalbare kostnader. 

Balansen

Balansen viser hva virksomheten eier (eiendeler), og hvordan eiendelene er finansiert (gjeld og statens kapital). Summen av eiendelene på den ene siden og summen av gjeld og statens kapital på den andre siden skal alltid balansere, det vil si vise samme sum.  

Effektivitet

Effektivitet er en av de fire forvaltningsverdiene. Det dreier seg om å ‘prioritere riktig’, ‘gjøre de riktige tingene’ og ‘gjøre tingene riktig’ for å oppnå et mål. 

Effektiv ressursbruk

Effektiv ressursbruk handler om følgende:  

  • Prioriteringseffektivitet er å prioritere riktig mellom ulike mål, formål eller politikkområder som kan være i konflikt med hverandre.
  • Formålseffektivitet er å gjøre de riktige tingene. Det betyr at virksomheten velger virkemidler som gir best effekt.  
  • Kostnadseffektivitet er å gjøre tingene riktig. Det betyr at virksomheten tar hensyn til prisene på innsatsfaktorene, og velger en kombinasjon av innsatsfaktorer som gjør at kostnadene blir så lave som mulig for et gitt produksjonsnivå, og et gitt kvalitetsnivå. 

Eiendel

Eiendeler er anleggsmidler og omløpsmidler som virksomheten eier.  

Etatsstyring

Etatsstyring er en viktig oppgave for departementene. Den omfatter å styre og følge opp underliggende statlige virksomheter som er en del av statsforvaltningen. Etatsstyring handler om faglige og administrative aktiviteter for å følge opp og påvirke hvordan virksomheten løser oppgaver og oppnår resultater.

Gjeld

Langsiktig gjeld kan være avsetning for langsiktige forpliktelser.  

Kortsiktig gjeld kan være: 

  • leverandørgjeld 
  • skyldig skattetrekk 
  • avsatte feriepenger 
  • påløpt overtid   

Det kan også være gjeld som angår tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten, for eksempel tildelte tilskuddsmidler som ikke er utbetalt.

Inntekt

Inntekt i et periodisert regnskap = opptjent inntekt.

Inntekter i staten og statlige virksomheters kontantregnskap består av mottatte innbetalinger samt Inntekter i staten og i statlige virksomheters kontantregnskap består ikke bare av mottatte innbetalinger, men også av posteringer på inntektskapittel og post. Innbetalinger som føres mot mellomværende med statskassen er ikke en inntekt før den blir inntektsført på et senere tidspunkt, jamfør Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.5.2 og rundskriv R-101 punkt 5.1.1. 

Inntekt fra bevilgninger

Inntekt fra bevilgninger viser at en statlig virksomhet er finansiert over statsbudsjettet. Bruttobudsjetterte virksomheter har trekkrettighet mot Norges bank. Nettobudsjetterte virksomheter får bevilgninger innbetalt til bankkonto.

Kontantbudsjett

Et kontantbudsjett er virksomhetens detaljerte budsjett som bygger på de samme prinsippene som statsbudsjettet, men hvor virksomheten fordeler inntektene og utgiftene på aktuelle inntekts- og utgiftskapitler og -poster samt aktuelle artskontoer. 

Kontantprinsippet

Kontantprinsippet er ett av de fire grunnleggende prinsippene for budsjettering og rapportering til statsregnskapet. Etter et rent kontantprinsipp regnskapsføres inntekter og utgifter når betalingen skjer. Det kontantprinsippet som brukes ved budsjettering og rapportering til statsregnskapet er modifisert gjennom bruk av ‘mellomværendet med statskassen’, jamfør Bestemmelser om økonomistyring i staten, punkt 3.5.2 og rundskriv R-101, punkt 5.1.1. For at kontospesifikasjonen også ved bruk av kontantprinsippet skal opplyse om kundefordringer og leverandørgjeld, er det krav om å bokføre dette. Bevilgningsregnskapet føres etter et (modifisert) kontantprinsipp.  

Kontantregnskap

Kontantregnskap dreier seg om virksomhetens grunnlag for rapportering til bevilgningsregnskapet. Bevilgningsregnskapet er en oversikt over utgiftene og inntektene i staten etter kontantprinsippet

Kostnad

Kostnader i et periodisert regnskap = ressursbruk.  

Utgifter i et kontantregnskap = (hovedsakelig) utbetalinger. 

Kostnadseffektivitet

Kostnadseffektivitet er forholdet mellom forbruk av innsatsfaktorer (arbeidskraft, innkjøpte varer og tjenester og eiendeler) og produksjon (varer og tjenester). Det tas hensyn til prisene på innsatsfaktorene ved beregning av kostnadseffektivitet.  

Mellomværende med statskassen

Mellomværende med statskassen viser om en statlig virksomhet har penger til gode eller skylder staten penger. Det uttrykker unntak fra kontantprinsippet som gjelder for statsbudsjettet og statsregnskapet.  

Noter

Noter til virksomhetsregnskapet etter SRS spesifiserer og forklarer hva som inngår i regnskapslinjene i resultatregnskapet og balanseoppstillingen.  

Omløpsmidler

Omløpsmidler er alle eiendeler som ikke er anleggsmidler.  

Omløpsmidler kan for eksempel være

  • varebeholdninger 
  • kundefordringer 
  • bankinnskudd og kontanter

Periodiseringsprinsippet

Periodiseringsprinsippet er ett av de to hovedprinsippene som brukes når en virksomhets utarbeider årsregnskap i staten. Det innebærer at inntekter bokføres i den perioden de er opptjent, og at kostnader bokføres i den perioden de er påløpt. 

Periodisering

Periodisering er at

  • inntekter bokføres i den perioden de opptjenes  
  • kostnader bokføres i den perioden de påløper 

Dette er altså uavhengig av betalingstidspunkt. 

Periodisert budsjett

Et periodisert virksomhetsregnskap etter SRS består av et resultatregnskap med inntekter og kostnader, og en balanse med eiendeler og gjeld.  

Periodisert regnskap etter SRS

Et periodisert virksomhetsregnskap etter SRS består av et resultatregnskap med inntekter og kostnader, og en balanse med eiendeler og gjeld.

Periodiserte nøkkeltall

Et periodisert nøkkeltall er basert på regnskapstall fra periodisert regnskap. Det kan bestå av regnskapstall for inntekter, kostnader, eiendeler eller gjeld. Det kan også være kombinasjon av regnskapstall, eller kombinasjon av regnskapstall og annen informasjon som månedsverk eller årsverk.  

Eksempler på nøkkeltall:  

  • driftskostnader 
  • lønnsandel av driftskostnader  
  • driftskostnader per årsverk 

Ressursbruk

Ressursbruk er ressursinnsatsen (egne ansatte, innkjøpte varer og tjenester, samt anleggsmidler) som går med i virksomhetens aktiviteter for å skape resultater. Veiledningen bruker kostnader og ressursbruk litt om hverandre.  

Resultatregnskapet

Resultatregnskapet etter SRS opplyser om inntekter og kostnader etter periodiseringsprinsippet, for eksempel:  

  • inntekt fra bevilgninger  
  • salgs- og leieinntekt 
  • inntekt fra gebyrer 
  • inntekter fra tilskudd  
  • finansinntekter 

Det opplyses på samme måte om type kostnad, som for eksempel: 

  • lønnskostnader  
  • avskrivninger 
  • andre driftskostnader 

Statens kapital

Statens kapital viser nettobeløpet av virksomhetens eiendeler og gjeld.

Statlige regnskapsstandarder (SRS) 

De statlige regnskapsstandardene (SRS) beskriver hvordan statlige virksomheter skal utarbeide og presentere sitt periodiserte virksomhetsregnskap. Finansdepartementet har fastsatt elleve statlige regnskapsstandarder. Innføring av SRS er obligatorisk for alle statlige virksomheter ved endringer i økonomiregelverket i august 2021, med en innføringsperiode på fem år fra 1. januar 2022.

Styringsinformasjon

Styringsinformasjon består av data, analyser og vurderinger. Styringsinformasjonen skal dekke behovet for kontroll (etterlevelse) og behovet for læring og utvikling.

Utgift

Kostnad i et periodisert regnskap = ressursbruk. 

Utgift i et kontantregnskap = (hovedsakelig) utbetaling. 

Unyttbar levetid

Utnyttbar levetid er den perioden virksomheten forventer å kunne bruke et anleggsmiddel.

Vesentlighet

Vesentlighet er definert slik i SRS 1 Presentasjon av virksomhetsregnskapet: Utelatelser eller feilaktige opplysninger om inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld anses som vesentlige dersom de hver for seg eller samlet kan påvirke økonomiske beslutninger som tas av brukere på grunnlag av virksomhetsregnskapet. Vesentlighet avhenger av utelatelsens eller den feilaktige opplysningens størrelse og art vurdert ut ifra de rådende omstendighetene. Inntekten, kostnaden, eiendelen eller gjeldens størrelse eller art, eller en kombinasjon av disse, kan være en avgjørende faktor. 

Virksomhetsregnskap etter SRS  

Et virksomhetsregnskap etter SRS viser bokførte beløp i en resultat- og balanseoppstilling med noter.  

  • Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader.  
  • Balanseoppstillingen viser eiendeler, gjeld og statens kapital 

Økonomisk egenart

Med økonomisk egenart mener vi hvordan virksomheten er finansiert (sammensetning av inntekter),

Virksomhetens økonomiske egenart forteller:  

  • hvordan virksomheten er finansiert (sammensetning av inntekter) 
  • hvordan ressursbruken er fordelt (sammensetning av utgifter / kostnader)  
  • hvordan balansen er sammensatt (eiendeler, statens kapital og gjeld) 

Åpningsbalansen

Åpningsbalansen gir en oversikt over virksomhetens eiendeler, gjeld og statens kapital ved starten av det første regnskapsåret en virksomhet fører regnskapet etter SRS. 

Kontakt

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet på denne siden, ta kontakt med: 

Oppdatert: 13. mars 2024

Veileder om bruk av periodisert regnskap i virksomhetenes styring

Skriv ut / lag PDF

1. Innledning

1.1 Formål 

1.2 Målgruppe

1.3 Leseveiledning

2. Forskjellen på periodisert og kontant regnskapsinformasjon 

2.0 Innledning

2.1 Ny informasjon

2.2 Mer presis regnskapsinformasjon

Eksempler

Eksempel 1 – forskjell på regnskapsinformasjon ved investering

Eksempel 2 – forskjell i regnskapsinformasjon ved konsulentbruk og overtid

Fotnoter

3. Muligheter for merverdi

3.0 Innledning

 3.1 Formålet med innføring av SRS

3.2 Styringsformål og merverdier i virksomhetens interne styring

3.3 Merverdier i dialogen med departementet

3.4 Virksomhetens økonomiske egenart

Virksomhetens vurderingsspørsmål

3.5 Ledelsens forventninger

3.6 Virksomhetens forutsetninger

Informasjonsgrunnlag

Opplegg for styring og kontroll

Kultur

Kompetanse og kapasitet

3.7 Departementets forventninger

Fotnoter

4. Bedre økonomisk oversikt

4.0 Innledning

4.1 Regnskapsoppstillinger

Resultatregnskapet

Balanseoppstillingen

4.2 Regnskapsanalyser av periodisert regnskap

4.3 Periodiserte nøkkeltall

Periodiserte nøkkeltall for styring gjennom året

Periodiserte nøkkeltall for langsiktig styring

5. Bedre økonomistyring

5.0 Innledning

5.1 Bevilgningskontroll

Avviksanalyser

Årsprognoser

5.2 Inntekts- og kostnadskontroll

Avviksanalyser

Årsprognoser

6. Bedre virksomhetsstyring

6.0 Innledning

6.1 Analyse av «hva det koster»

6.2 Analyse av ressursbruk og prioriteringer

6.3 Analyse av ressursbruk og resultater

Et tenkt eksempel for en tilsynsvirksomhet

6.4 Analyse av økonomiske effekter

6.5 Analyse av kostnader og fakturering

6.6 Forsvarlig forvaltning av anleggsmidler 

Fotnoter

7. DFØs tjenestetilbud for bedre styring ved bruk av periodisert regnskap

7.1 Kort om DFØs tjenestetilbud og verktøy som tilrettelegger for god styring

7.2 Ambisjonsnivå - Bedre regnskapsanalyser og nøkkeltall

7.2.1 Regnskapsanalyser av periodiserte regnskapstall

7.2.1.1 Økonomiinfo 

7.2.1.2 Spørringer i Unit4 ERP

7.2.2 Periodiserte nøkkeltall

7.3 Ambisjonsnivå - Bedre økonomistyring

7.3.1 Inntekts- og kostnadskontroll

7.3.1.1   Oppfølging av budsjett og regnskap i Økonomiinfo

7.3.1.2   Oppfølging av budsjett og regnskap i Unit4 ERP

7.3.2    Realistisk budsjettering

Langtidsbudsjett

Investeringer

7.3.3    Bevilgningskontroll

Prognose og simulering

7.3.4 Et praktisk eksempel fra Statistisk sentralbyrå (SSB) - Økonomisjef Heidi Rindal Jakobsen

7.4 Bedre virksomhetsstyring

7.4.1 Forsvarlig forvaltning og god utnyttelse av eiendeler

7.4.2 “Hva koster det” informasjon

Konteringsstreng og økonomimodell

8. Begrepsoversikt

Anleggsmidler 

Anskaffelseskost  

Avskrivninger

Balansen

Effektivitet

Effektiv ressursbruk

Eiendel

Etatsstyring

Gjeld

Inntekt

Inntekt fra bevilgninger

Kontantbudsjett

Kontantprinsippet

Kontantregnskap

Kostnad

Kostnadseffektivitet

Mellomværende med statskassen

Noter

Omløpsmidler

Periodiseringsprinsippet

Periodisering

Periodisert budsjett

Periodisert regnskap etter SRS

Periodiserte nøkkeltall

Ressursbruk

Resultatregnskapet

Statens kapital

Statlige regnskapsstandarder (SRS) 

Styringsinformasjon

Utgift

Unyttbar levetid

Vesentlighet

Virksomhetsregnskap etter SRS  

Økonomisk egenart

Åpningsbalansen

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.