Gjennomføringsevne

I statsansatteundersøkelsen måler vi gjennomføringsevne over tid. Skårene er stabilt lave, og resultatene fra 2018 skiller seg ikke nevneverdig fra resultatene i 2015 eller 2012.

Oppdatert

Indikatoren for gjennomføringsevne angir en skår på hvordan de ansatte opplever at virksomheten leverer. Den måler klarhet i ansvarsforhold, evne til å gjennomføre planer, og hvor effektivt oppgaver blir løst. Det er viktig å presisere at indikatoren baserer seg på subjektive vurderinger av gjennomføringsevne, og ikke på objektivt målte prestasjoner.

For indikatoren har det vært tilnærmet samme skår siden 2012; I 2012 og 2015 var det 62 poeng, mens det nå er 63 poeng.

4 av 10 ansatte opplever at virksomheten har høy eller svært høy gjennomføringsevne. Samtidig opplever mer enn 4 av 10 ansatte at virksomheten har lav eller svært lav gjennomføringsevne. Variasjonen i tilbakemeldingene er med andre ord stor.

Figuren under viser de tre påstandene som inngår i indikatoren gjennomføringsevne. Resultatene vises totalt og pr departementsområde. En skår på over 70 er høy, mens en skår på under 60 er lav.

Hva forklarer gjennomføringsevnen?

Indikatorenes betydning for engasjement.
Indikatorenes betydning for engasjement.

Opplevd gjennomføringsevne henger sammen med ulike forhold ved arbeidssituasjonen og virksomheten. Forhold som er særlig viktige:

  • rolleklarhet
  • oppgaveorientert ledelse
  • mangfold og inkludering
  • digitale ressurser

Dette gjelder både for ledere og medarbeidere. Rolleklarhet er den viktigste enkeltindikatoren. Den handler om hvorvidt det er en felles forståelse for ansvarsområder og forventninger på ulike nivåer i virksomheten.

Kontaktinfo
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.
Fant du det du lette etter?