Gjennomføringsevne kan forstås som evnen til å ta og gjennomføre beslutninger innenfor det politiske oppdraget og de statlige rammene som virksomheten er en del av. Indeksen for opplevd gjennomføringsevne er en middels god vurdering og viser ingen endring siden 2013.
Regresjonsanalysen viser at den sterkeste driveren for opplevd gjennomføringsevne er faktoren nærmeste leder. Vi gjør et skille mellom målorientert og støttende ledelse:
- En målorientert ledelse setter tydelige mål, er dyktig til å gjennomføre beslutninger, er tydelig på hva som forventes, er god til å fordele arbeid og tar tak i problemer.
- En støttende ledelse motiverer medarbeidere til å gjøre en god jobb, legger til rette for samordning, er lojal og støttende hvis medarbeidere gjør feil i jobben og gir medarbeiderne handlingsrom til å løse oppgavene på en god måte.
Undersøkelsen viser for mellomledere, at opplevd gjennomføringsevne samvarierer både med en støttende og målorientert lederstil. Kombinasjonen av en styrende og støttende lederstil gir best gjennomføringsevne.
Lederne støtter mer enn de styrer
Medarbeiderundersøkelsen 2016 viser at statlige ledere skårer høyere på en støttende enn en styrende lederstil. Det enkeltspørsmålet som får høyest skår innenfor temaområdet nærmeste leder, handler om leders evne til å gi handlingsrom.
Nest høyest skår får spørsmålet om leder er lojal og støttende dersom medarbeider gjør feil i jobben. Mens spørsmål som handler om leders evne til å fordele oppgaver mellom medarbeiderne og å gi tilstrekkelig tilbakemelding på utført arbeid får lavest gjennomsnittsskår. Dette tyder på at dersom gjennomføringsevnen skal økes, bør ledere gjøres i stand til å utøve en mer styrende og målorientert ledelse.
Engasjerte medarbeidere vil levere resultater
Undersøkelsen viser at opplevd gjennomføringsevne og jobbengasjement henger sammen, og ikke er to forhold som utvikles hver for seg. Engasjerte medarbeidere er opptatt av at arbeidet har et samfunnsnyttig formål, og de ønsker at arbeidet de gjør skal gi gode resultater. Behovet for mer tilbakemelding på utført arbeid og resultater, blir i den sammenheng en interessant etterspørsel etter mer resultatorientert ledelse. Dette er et godt utgangspunkt for samspillet mellom medarbeidere og ledere når statlige virksomheter skal styrke sin gjennomføringsevne.