Innbyggerundersøkelsen på 5 minutter

Innbyggerne er svært fornøyd med Norge som land å bo og leve i. De er også fornøyd med kommunen de bor i. Opplevelsene av det totale tjenestetilbudet opplever en liten nedgang, samtidig som de fleste enkelttjenester gjør det bedre enn i 2019.

Vi ser tegn til at pandemien kan ha påvirket tilfredsheten med ulike tjenester. De ulike helsetjenestene, både kommunale og statlige, øker samtlige i skår sammenlignet med 2019. Deres håndtering av smitte som Norges førstelinje har høstet tilfredshet hos innbyggerne. Tilfredsheten med det kommunale kultur- og fritidstilbudet derimot er redusert. Dette overrasker neppe noen med tanke på de lange periodene med nedstengning og fravær av kultur- og fritidstilbud.

Årets innbyggerundersøkelse har satt ekstra fokus på tilliten innbyggerne har til hverandre og de formelle institusjonene som utgjør staten Norge. Norge nyter høy tillit på begge fronter, og vi ser jevnt over få regionale forskjeller. Det å sørge for lav utenforskap både på arbeidsmarkedet og i frivilligheten i samfunnet vil være viktig for å opprettholde denne tilliten. En stat som også opptrer redelig og levere på demokratiske verdier vil være sentralt. Å fortsette målingen av innbyggernes oppfatning om korrupsjon blir derfor viktig i årene fremover.

Et mønster som viser seg tydelig i forholdene som får de laveste skårene i innbyggerundersøkelsen 2021, er medvirkning. I synet på hvilken grad det politiske systemet muliggjør innflytelse, muligheten for påvirkning i kommunale beslutningsprosesser og hvorvidt politikere lytter til innbyggernes synspunkter er det betydelig rom for forbedring. Rom for forbedring mener innbyggerne også det er i myndighetenes arbeid med å tilpasse seg fremtidige utfordringer.

Innbyggerne fortsatt svært tilfreds med å bo i Norge

Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne fremdeles er svært fornøyde med Norge som land å bo og leve i. Med kommunen som sted å bo og leve er innbyggerne godt fornøyd. Som figuren under viser er forskjellen i tilfredshet med å bo og leve i Norge og å bo og leve i kommunen større enn noen gang. Forskjellen i skår er ved årets undersøkelse på ti poeng. Norge oppnår en skår på 86, og har med det holdt seg stabil siden 2019. Kommunen synker med fire i skår sammenlignet med 2019.

Utover Norge som land å bo og leve i svarer respondentene i innbyggerundersøkelsen også på hvor tilfreds de er med tilværelsen sin. På dette punktet ser vi – i motsetning til spørsmålet om å bo og leve i Norge – en nedgang i skår. Ved årets undersøkelse gir innbyggerne tilværelsen en skår på 76. Dette er en nedgang på fire poeng fra 2019.

Tilfredshet med tjenester

Alt i alt er innbyggerne delvis fornøyde med det helhetlige statlige tjenestetilbudet, og gir en skår på 68. Dette er en nedgang fra 2019 da skåren var 69. Det statlige tjenestetilbudet oppnår også sin laveste skår siden første gjennomføring av innbyggerundersøkelsen i 2010 da skåren var 67. Innbyggerne vurderer kvaliteten på helheten av det kommunale tjenestetilbudet til å være delvis godt. Det får en skår på 67. Dette er en marginal nedgang fra 2019.

Av de statlige tjenestene er innbyggerne mest fornøyde med sykehusene, som får en skår på 77. Blant samtlige statlige tjenester er det kun høgskoler og universiteter som går tilbake fra 2019. Blant de resterende tjenestene opplever politiet og forsvaret mest fremgang sammenlignet med 2019. Politiet går frem med seks poeng og oppnår dermed sin høyeste skår siden innbyggerundersøkelsens første gjennomføring i 2010. Barne-, ungdoms- og familieetaten og NAV skårer lavest av de statlige tjenestene, henholdsvis 57 og 58. For NAV er det forskjell mellom personer som oppgir at de har erfaring med tjenesten og de som ikke har det. Les mer om disse forskjellen og innbyggernes vurdering av hvordan det er å bo i Norge generelt, her.

Av de kommunale tjenestene opplever grunnskole størst tilbakegang sammenlignet med 2019. I motsatt ende av skalaen opplever kollektivtilbudet størst fremgang mellom 2019 og 2021. Samlet sett går ni av tolv tjenester frem fra innbyggerundersøkelsen forrige gjennomføring. Dette kan virke paradoksalt når vurderingen av det helhetlige kommunale tjenestetilbudet går tilbake. Les mer om dette, og innbyggernes vurdering hvordan det er å bo i kommunen generelt, her.

Tillit

Årets innbyggerundersøkelse har fokusert spesielt på tillit. Det skilles mellom sosial og institusjonell tillit. Førstnevnte handler om tilliten man har til medmennesker, sistnevnte om tilliten man har til samfunnsinstitusjoner, politiske institusjoner og forvaltningen. Hvorvidt mennesker stoler på hverandre og de som styrer landet er viktig for at et demokrati skal fungere godt. Dette har blitt spesielt tydelig under Covid-19-pandemien.

Sosial tillit og deltagelse i samfunnet henger tett sammen. Dette ser man tydelig når arbeidsledige skårer betydelig lavere på sosial tillit enn personer i betalt arbeid. Skårene for disse to gruppene er henholdsvis 63 og 74. Innbyggerundersøkelsen viser også at personer som deltar i frivillige organisasjoner utviser høyere sosial tillit, enn de som ikke gjør det i det hele tatt.

Også til institusjonene er tillit i Norge generelt svært høy. Domstolene og politiet nyter høyest tillit blant innbyggerne. 82 prosent svarer at de har høy eller svært høy tillit til domstolene, mens tallet er 81 prosent for politiet. I motsatt ende av skalaen har innbyggerne lavest tillit til mediene og de politiske partiene. Om lag 39 prosent svarer at de har lav eller svært lav tillit til mediene. 33 prosent svarer det samme om de politiske partiene.

Enkelte ting kjennetegner de som har høyest tillit til institusjonene. For det første utviser kvinner som regel høyere tillit til institusjonene enn menn, selv om forskjellene er små. Vi ser også forskjeller mellom mennesker som arbeider i ulike sektorer. Personer som jobber i offentlig sektor, utviser som regel høyere tillit til institusjonene enn personer som jobber i privat sektor. I tillegg viser undersøkelsen at alder og hvor innbyggerne bor også spiller inn på tilliten til institusjoner. Flere forskjeller i tillit til de ulike institusjonene, og innbyggernes tiltro til politikeres arbeid for innbyggernes beste kan du lese mer om her.

Korrupsjon

Til tross for den høye tilliten som er så karakteristisk for Norge og Skandinavia, tror relativt mange at det forekommer korrupsjon og nepotisme i staten og i kommunen sin. Flest innbyggere svarer i noen eller stor grad på spørsmål om utbredelse av nepotisme i egen kommune. 54 prosent mener nemlig at det forekommer nepotisme i kommunen de bor i, i noen eller stor grad. Færrest svarer det samme på spørsmål om korrupsjon egen kommune. 40 prosent mener det forekommer korrupsjon i egen kommune i noen eller stor grad. På spørsmålene om korrupsjon og nepotisme er det jevnt over høy andel nøytrale svar. Mer om svarfordeling, hvordan denne er ulik ut ifra hvor sentralt innbyggere bor og hvordan arbeidssituasjon gir utslag for hvor tilbøyelig innbyggerne tror politikere er til å ta imot bestikkelser, finner du her.

Demokrati og deltakelse

I innbyggerundersøkelsen finner du en rekke spørsmål som dreier seg om demokrati og deltakelse. Innbyggerne viser at de deltar politisk på flere ulike måter utover å avgi stemme ved valg. For eksempel kan politisk deltakelse innebære å kontakte en politiker om en sak som har opptatt deg, forsøke å skaffe informasjon fra kommunen om en sak som har opptatt deg, eller skrive under på et opprop, og delta i demonstrasjoner. Vi ser at de yngre oftere deltar i demonstrasjoner og skriver under på opprop om nasjonale eller internasjonale saker.

Deltakelse i sivilsamfunnet er også noe innbyggerne blir spurt om i undersøkelsen. Et interessant funn er at sannsynligheten for å delta politisk på ulike måter er høyere blant innbyggere som er aktivt medlem i minst én forening eller organisasjon sammenliknet med de som ikke er aktivt medlem.

At myndighetene oppleves som rettferdige kan være viktig for innbyggernes inntrykk. 59 prosent av innbyggerne tror at det offentlige behandler søknader om hjelp og støtte rettferdig. Samtidig oppgir 40 prosent at de tror alle innbyggere blir behandlet likt av offentlige ansatte, uavhengig av sosial eller økonomisk status. De med høyere utdanning tror i større grad at det offentlige behandler alle likt. 52 prosent oppgir at de mener informasjon om offentlige tjenester er lett tilgjengelig.

En viktig del av innbyggerundersøkelsen har siden første gjennomføring i 2010 vært å presentere respondentene diverse påstander som måler hvorvidt de mener myndighetene oppfyller diverse demokratiske verdier. Dette er selvsagt også gjort ved årets gjennomføring. 71 prosent enige i at det offentlige følger lover og regler. 70 prosent mener at det offentlige behandler innbyggerne med respekt, og 70 prosent er enige i at det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet. Når det gjelder offentlige ressursbruk sier 43 prosent seg uenige i påstanden om at det offentlige bruker ressursene på en effektiv måte.

For demokratiet er det viktig at innbyggerne er trygge på egne evner til å delta, samt at de har inntrykk av at myndighetene lytter til dem. Omtrent 47 prosent av innbyggerne oppgir at de er trygge på egne evner til å delta i politikken generelt. 39 prosent oppgir at de er trygge på egne evner til å delta i lokalpolitikken.

Vi ser at den gjennomsnittlige skåren på spørsmålet om innbyggerne mener at det politiske systemet i Norge gir folket innflytelse på det myndighetene gjør, er ca. 50 på en skala fra 0-100. I tillegg ber vi innbyggerne vurdere hvor sannsynlig de tror det er at en offentlig tjeneste bli forbedret hvis offentlige ansatte eller innbyggerne selv gir tilbakemelding om at det trengs. Begge får en skår på 44. Til tross for at innbyggerne opplever Norge som et godt sted å bo, ser vi altså at det er noen forbedringspunkter knyttet til for eksempel mulighet for medvirkning og det offentliges lytteevne. Dersom du vil lese mer om demokrati og deltakelse kan du trykke her.

Oppdatert: 5. november 2021

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord