DFØ har på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) kartlagt kommunikasjonsfunksjonen i staten. 167 statlige virksomheter har gitt informasjon om antall kommunikasjonsansatte, kjøp av kommunikasjonstjenester, hvilke oppgaver man løser selv og hvilke tjenester man kjøper inn. Virksomhetene har også svart på hva de tenker om utviklingstrekk og framtidens kommunikasjonsfunksjon.
Hovedfunn
- Kommunikasjonsansatte utgjør omtrent 1 prosent av alle ansatte i statsforvaltningen, og utviklingen er relativt stabil fra 2016-2021. Det var 1 907 arbeidsforhold som primært jobber med kommunikasjon i 2021. Både antallet kommunikasjonsansatte og andelen de utgjør av ansatte i statsforvaltningen, holder seg relativt stabil i årene fra 2016 til 2021.
- Kommunikasjonsansatte bruker mest tid på nettredaksjon, brukerkommunikasjon og mediehåndtering. Viktige drivere for endring av kommunikasjonsoppgavene de siste fem årene er blant annet økt bruk av digitale virkemidler og sosiale medier, økt behov for bistand til innholdsproduksjon og ivaretakelse av føringer og økt aktivitet fra og mot media.
- Kjøp av kommunikasjonstjenester utgjør 1,0-1,5 prosent fra 2019 til 2021 og i 2021 brukte virksomhetene 182 millioner kroner på kommunikasjonstjenester. Av de totale konsulentutgiftene utgjør kjøp av kommunikasjonstjenester mellom 1,0 prosent og 1,5 prosent for 2019-2021 (12,3 milliarder i 2021). Vi har fått kjennskap til at kjøp av kommunikasjonstjenester også blir ført på andre artskontoer i statsregnskapet enn den vi tok utgangspunkt i. Dette påvirker datakvaliteten.
- Virksomhetene kjøper inn mest konsulenttjenester til brukerkommunikasjon, nettredaksjon og ledelse- og arbeidsgiverkommunikasjon. Viktige drivere for endring av kjøp i kommunikasjonstjenester de siste fem årene er blant annet overgangen til digitale virkemidler og sosiale medier samt en økt bruk av design, grafisk arbeid og film. Mange oppgir på den annen side at de sjelden bruker konsulenttjenester og/eller angir at det er liten endring i bruken siste år.
- Kommunikasjonsfunksjonen utfordres på kapasitet og kompetanse. Dagens kommunikasjonsarbeid favner bredt, og kommunikasjonsenhetene har mangfoldige oppgaver som løses ulikt. Oppgavene går fra avgrensede støtteoppgaver til langt større strategiske og brukerrettede oppgaver av lengre varighet. I vurderingen mellom å gjøre oppgavene selv eller kjøpe inn konsulenttjenester avveier virksomhetene blant annet kostnader, behov for spisskompetanse og varighet på oppgavene som skal løses. Variasjoner i virksomhetenes størrelse, funksjon, fagkompetanse og rolle er av betydning for vurderingene og oppgaveløsning.
- I fremtiden sier virksomhetene at de vil bruke mer tid på digital kommunikasjon. I tillegg må det jobbes aktivt med brukervennlig kommunikasjon, for eksempel i form av klarspråk og universell utforming.
Vi takker de statlige virksomhetene som har svart på kartleggingen og spesielt de kommunikasjonsdirektørene som har vært med på utforming og brukertesting av kartleggingsskjemaet. Arbeidet er utført av John Nonseid, Mette Undheim Sandstad, David Aarvik Nese, Lars-Hugo Andersen og Maren Bigset Henriksen (prosjektleder). Fungerende avdelingsdirektør Liv-Mari Hatlen er prosjektansvarlig.