Kapittel
Forord

Samfunnet endrer seg stadig og forvaltningen må utvikle seg hele tiden for å ikke komme på etterskudd. Utfordringene vi står overfor framover er mer gjennomgripende enn tidligere og det kan være behov for å tenke nytt for at forvaltningen skal være godt rustet framover.

Forvaltningsutvikling i stort er tema for Forvaltningskonferansen 2021. Vi retter søkelyset på erfaringer med reformer og store endringsprosesser og sentrale læringspunkter. Videre tar vi opp spørsmål knyttet til teknologi og nye arbeidsmåter for å møte framtidens utfordringer.

I dette kunnskapsgrunnlaget er formålet først og fremst å gi en god oversikt over særlig relevante politiske føringer, innsiktsarbeid gjort av Difi/DFØ og eksempler på nye arbeidsmåter i forvaltningen.

Trond Kråkenes har vært prosjektleder for arbeidet. Dag Solumsmoen, Marte Lund Saga og Kariline Gustad-Sanner har bidratt som prosjektmedarbeidere.

Takk til gode kollegaer i divisjon for styring, organisering og ledelse, som har bidratt med solide faglige innspill. Vi håper notatet vil være interessant lesning for alle som er opptatt av forvaltningen og forvaltningsutvikling.

Oslo, 15.11.2021

Divisjonsdirektør Hilde Nakken

Oppdatert: 12. november 2021

DFØ-notat 2021:3 Nye veier til en kunnskapsbasert forvaltningsutvikling?

Skriv ut / lag PDF

Forord

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og problemstillinger

2. Utfordringer og sentrale føringer

2.1 Verdens beste forvaltning?

2.2 Trekk ved samfunnsutviklingen

2.3 Sentrale policy-dokumenter

2.3.1 Vi må få mer ut av ressursene i offentlig sektor

2.3.2 Helhetlig og effektiv forvaltningsutvikling

2.3.3 En digital offentlig sektor

2.3.4 Kultur, kompetanse og ledelse

2.4 Hva kjennetegner utfordringene?

3. Erfaringer med endringsprosesser

3.1 Utviklingstrekk og drivkrefter

3.1.1 Økt bruk av selskapsorganisering og behov for mer tverrgående styring

3.1.2 Mindre statlig tilstedeværelse regionalt

3.1.3 Fra geografi til funksjon som organisasjonsprinsipp

3.1.4 Statlige arbeidsplasser sentraliseres til regionsentra, men ikke mot de største byene

3.1.5 Digitalisering utfordrer etablerte arbeidsprosesser og strukturer

3.1.6 Økt vekt på tverrgående utfordringer

3.2 Erfaringer med ledelsesutvikling

3.3 Erfaringer med endringsprosesser og reformer

3.3.1 Lykkes vi med store reformer?

3.3.2 Hva kjennetegner en vellykket endringsprosess?

Grundige analyser i forkant

Klare mål og tydelig avklarte roller mellom politisk og administrativt nivå

God ledelse er viktig for å lykkes med fornying

IKT som verktøy for fornying

Involvere brukere og tilsatte tidlig i prosessen

3.3.3 Reformer kan skape økt kompleksitet og styringsutfordringer: Evaluering av Jernbanedirektoratet

3.4 Hva kan gjøres for å sikre god styring og samordning av endringsprosesser?

3.4.1 Departementene må være mer aktive og mindre detaljerte i sin styring

3.4.2 Ordinær styring bør suppleres med mer dialog og samhandling

3.4.3 Samordning er mulig, men krever bevisst styring

Bakgrunn og mål for prosjektet

Rammebetingelser som kan hemme samordningen

Samordningsmekanismer og virkemidler for å fremme samordningen

3.4.4 Samordning er viktig, men har en kostnad og er ikke løsningen på alt

Erfaringer med styring og samordning under Koronapandemien

Koronakommisjonen NOU 2021:6

4. Nye tilnærminger/rammeverk for forvaltningsutvikling

4.1 Økt vekt på helhet

4.1.1 Ny syntese

4.1.2 Mission-tilnærming

4.1.3 Er det behov for nye mer helhetlige tilnærminger til forvaltningsutvikling?

4.2 Eksempler på bruk av nye arbeidsmåter i forvaltningen

4.2.1 Kontinuerlig forbedring og digital transformasjon

4.2.2 Brukeren i sentrum

4.2.3 «Sammen for felleskapet» som kundeløfte

4.2.4 Smidige metoder

4.2.5 Fremtidsmetodikk

4.2.6 Testing og utprøving

4.2.7 Tverrfaglige samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor

5. Refleksjoner: Kunnskap er nøkkelen

6. Kilder

Kapittel Forord