Nettverksmøte 26. januar: Regelutforming og reguleringsstrategi – muligheter og utfordringer

Nettverk for regelverksforvaltning inviterte til nettverksmøte 26. januar om regelutforming og reguleringsstrategi: muligheter og utfordringer.

Om arrangementet

Regelverk kan utformes på ulike måter. På flere reguleringsområder har det de senere årene vært en tendens til å bruke overordnede og formålsrettede regler. Hensikten har bl.a. vært å gi regulerte virksomheter større frihet til selv å finne egnede løsninger som ivaretar det regulerte formålet. I noen sammenhenger benyttes begrepet "funksjonsbasert regelverk" om denne reguleringsformen.

Krav rettet direkte mot de hensynene som skal ivaretas kan være nokså overordnede og vage. Dette utfordrer både virksomheter og myndigheter i vurderingen av hva som er innenfor regelverket og hva som er "godt nok". I tillegg kan reguleringsformen omfatte mer prosessuelle krav rettet mot kunnskapsbaserte beslutninger (som krav til risikovurdering) og krav knyttet til styring og organisering (som internkontroll).

Nettverksmøtet belyste både prinsipielle og praktiske problemstillinger knyttet til regelutforming og reguleringsstrategi, blant annet når det gjelder effektivitet og måloppnåelse.

Program og presentasjoner

Om foredragsholderne og innleggene

Jon Christian Fløysvik Nordrum er førsteamanuensis ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, der han underviser i lovgivningslære og forvaltningsrett. Han har vært leder og medlem av flere offentlig utvalg.

Om innlegget: Det er flere etapper som skal passeres etter at reglene er vedtatt. En sentral side av reglers virkemåte er at de inngår i et vertikalt og horisontalt system, der reglene utvikles og presiseres over tid. I det norske reguleringssystemet har overordnede, vage og skjønnspregede regler en sentral funksjon.

Inger Riis-Johannessen er faglig leder av forskriftsenheten i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Hun har siden 2006 bistått departementene og mange underliggende etater med strukturelle, regeltekniske og overordnede spørsmål ved utformingen av forskrifter og nye lover.

Om innlegget: Velges regulering som virkemiddel for å nå gitte mål, er det viktig at reglene blir klare slik at de regulerte kan forstå innholdet og rette seg etter reglene. Man bør ikke regulere mer enn nødvendig, og de viktigste reglene bør kunne håndheves effektivt. Innlegget belyser funksjonsbaserte regler i dette perspektivet.

Anders Haugland (Cand. Jur i 1992) er juridisk direktør i Statens helsetilsyn, der han har vært i ulike stillinger siden 1999. Gjennom tiden i Helsetilsynet har han arbeidet mye med utarbeidelse av opplegg og veiledning for ulike tilsyn og rettslige spørsmål i tilknytning til det, primært innen helse- og omsorgstjenesten og noe innenfor barnevern- og sosialområdet.  Han har fra langt tilbake også arbeidet i det som nå er Helse- og omsorgsdepartementet.

Om innlegget: Regulering gjennom bruk av rettslige standarder åpner gir mulighet til å ha rettslige krav og plikter  som kan følge med kunnskapsutviklingen på ulike fagfelt og som kan bidra til å bygge bro mellom regulering og fagkunnskap. Samtidig kan det gi utfordringer med å fastslå hva som til enhver tid utgjør det konkrete innholdet i standarden – hvor grensen mellom det lovlige og ulovlige skal trekkes. Han har tenkt å dele noen refleksjoner ut fra en rettsanvenders ståsted.

Dag Aarnes er leder for sekretariatet i Regelrådet. Regelrådet er et uavhengig fagorgan under Nærings- og fiskeridepartementet og uttaler seg om forslag til nytt eller endret regelverk som er på høring. Målet er å bidra til gode beslutningsgrunnlag som sikrer at målene oppnås uten unødvendige kostnader.

Om innlegget: Det er økende interesse for hvordan man kan effektivisere og forenkle regulering både i Norge og internasjonalt, og standardenes mulige rolle i dette. OECD peker i sin publikasjon Regulatory Policy Outlook på at økt samspill mellom lovverk og internasjonale standarder kan være et effektivt virkemiddel for å forbedre og utvikle regelverk.  Spørsmålet om dagens praksis med henvisninger til standarder i det norskutviklede regelverket til er også utredet i en rapport fra Menon. Innlegget vil kommentere hva som kjennetegner regelverksområder hvor henvisning til standarder er særlig egnet, og hva som kan bidra til økt bruk på disse områdene.

Les mer om nettverk for regelverksforvaltning. 

Sted

Norge

Dato
26. jan. 2023 kl. 09.0012.00
Påmeldingsfrist

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord